Tyrkia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Türkiye Cumhuriyeti Republikken Tyrkia

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Fred i hjemmet, fred i verden (uoffisielt)

Offisielle språk:	Tyrkisk
Hovedstad:	Ankara
Styreform: President: Statsminister:	Demokratisk republikk Ahmet Necdet Sezer Recep Tayyip Erdogan
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 36 780 580 km² 1,6 %
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet	Rangert som nr. 17 67 308 928 86,22/km²
HDI:	0,750 (rangert som nr. 94)
Valuta:	Nye tyrkiske lira¹
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	29. oktober
Nasjonalsang:	«Istiklâl Marsi» (Uavhengighetsmarsjen)
Toppnivådomene:	.tr
Kart over Tyrkia:
¹Nye tyrkiske lira ble innført 1. januar 2005. Den gamle valutaen tyrkiske lira kunne brukes til slutten av 2005.

Republikken Tyrkia er en bikontinental stat i det sørlige Europa (Balkan) og sør-vestlige Asia (Anatolia). Tyrkia har vært medlem av NATO siden 1952 og nå søker landet aktivt EU-medlemskap.

Tyrkia er økonomisk og kulturelt tett knyttet til det hovedsakelig muslimske Midtøsten. Innbyggerene er stort sett muslimer. Etter EU-utvidelsen i 2004 var Tyrkias BNP pr. innbygger 28 % av gjennomsnittet i EU-landene. Men landet har hatt en stor økonomisk vekst i de siste tre årene. Per i dag har BNP pr. innbygger passert 5.000 $, men det er forskjellene mellom rike og fattige er fortsatt store noen steder.

Under et toppmøte i EU desember 2004 ble det åpnet for forhandlinger med Tyrkia angående EU-medlemskap. EU krevet blant annet at Tyrkia utvikler demokratiet og at man finner en løsning på Kypros-problemet, der det i dag finnes en internasjonalt anerkjent stat (den «greske» delen av øya), som Tyrkia nekter å anerkjene som selvstendig stat, og en tyrkisk del kalt Nord-Kypros, som kun er anerkjent av Tyrkia.

[rediger] Administrasjon

Se hovedartikkel: Tyrkias administrasjon

Tyrkia har en tredeling av makta mellom en lovgivende nasjonalforsamling (Millet Meclisi), en dømmende makt og en utøvende makt ved regjering og president. Grunnloven av 1982 ga presidenten større reell makt enn tidligere.

Tyrkia er delt i 81 provinser som ledes av en guvernør, utnevnt av presidenten. Provinsene er igjen inndelt i distrikter. På det lokale nivået er landet organisert i kommuner (belediye). Det holdes alminnelige valg til kommunestyrene, men stort sett er Tyrkia mer sentralstyrt og det kommunale selvstyret er mindre utviklet enn i Norge.

[rediger] Historie

Se hovedartikkel: Tyrkias historie

Tyrkias historie strekker seg svært langt tilbake i tid. Eufrat- og Tigrisdalen har hatt jordbruk lenger enn noe annet sted på jorda, restene av noen av verdens eldste byer er funnet i Tyrkia, og leirtavler med kileskrift og hieroglyfer funnet under utgravninger i Tyrkia hører til de tidligste eksempler på skrift.

Store oldtidsriker som hettitterriket, Frygia og Lydia lå i Tyrkia – det samme gjorde Troja. Gjennom det første årtusen før Kristi fødsel var Tyrkia møtested mellom den greske kulturen langs kysten og perserne, som gjorde stadige innfall i Lilleasia fra øst, og i lange perioder beherska innlandet.

Etter Alexander den store ble store deler av Lilleasia gjenstand for en gjennomgripende hellenisering, helt fram til romerske keisere underla seg Tyrkia i løpet av de to første hundreåra før Kristi fødsel. Ved den kristne keiser Konstantin den stores flytting av Romerrikets hovedstad til Konstantinopel i 330 e.Kr. ble Tyrkia sentrum både for det østromerske (bysantinske) riket og for hele kristenheten.

I det 11. hundreåret meldte det sentralasiatiske rytterfolket tyrkerne sin ankomst, og i de følgende hundreåra ble Tyrkia en slagmark mellom det kristne Bysants og de muslimske araberne og tyrkerne. Omkring år 1300 ble det muslimske osmanske (ottomanske) riket grunnlagt, som skulle herske over Tyrkisk territorium i sju århundrer, og som i sine glansdager på 1500-tallet strakte seg fra Donau til Arabiabukta og Nord-Afrika.

Det osmanske riket tilhørte taperne etter første verdenskrig, og sto i fare for å bli stykka opp av seierherrene, da Mustafa Kemal – Atatürk – reiste en nasjonal bevegelse og fikk oppretta den moderne republikken Tyrkia i 1923.

Til tross for perioder med tilbakeslag i form av militærstyre og diktatur på 1970- og 1980-tallet og påfølgende internasjonal isolasjon, har Tyrkia gjennom trekvart århundre hatt en økonomisk og demokratisk utvikling som gjør at landet i dag står på spranget til en full integrasjon i det europeiske fellesskapet.