Malta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Repubblika ta' Malta Republic of Malta Republikken Malta

Flagg	Riksvåpen

Offisielle språk:	Maltesisk og engelsk
Hovedstad:	Valletta
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Edward Fenech Adami Lawrence Gonzi
Areal: Totalt	Rangert som nr. 185 316 km²
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 165 398 534 1 261,18/km²
HDI:	0,867 (rangert som nr. 32)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 21. september 1964
Valuta:	Maltesisk lire `(MTL)`
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	21. september
Nasjonalsang:	L-Innu Malti
Toppnivådomene:	.MT
Kart over Malta:

Malta er en øy og en republikk i Middelhavet syd for Sicilia.

Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene Malta, Gozo og Comino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den størst av øyene, ca 27 km lang og ca 14 km på det bredeste, Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.

[rediger] Historie

Malta har vært bebodd siden ca. 5200 fKr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i Egypt ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. Fønikerne koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr., og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhav.

Ħaġar Qim Templer, Qrendi, Malta

[rediger] Karthago, Roma og arabere

Seinere kom øyene under byen Kartagos kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de puniske kriger overtok romerne i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år 60 led apostelen Paulus skipbrudd i St. Paul's Bay, og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da Romerriket ble delt i 395, fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske riket. Troligvis ble øyene også plyndret av de germanske vandalene en gang på 400-tallet. I 870 ble øyene erobret av araberne. Araberne tolererte den kristne religionen, og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot, er imidlertid språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.

[rediger] Normannere, spanjoler og tyrkere

I 1090 erobret de sicilianske normannerne øyene, og så fulgte de franske angevinerne, det tyske Hohenstaufen-huset og fra 1287 kongeriket Aragon. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden, de eldte "baronene av Djar il Bniet og Buqana" fører sin slekt tilbake til 1090.

Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere piratangrep fra tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt i slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført i slaveri til Libya.

[rediger] Johannitterordenen

I 1530 ble øyene gitt av Spania (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til Johanitterordenen som evig leie. Denne militante munkeordenen hadde blitt kastet ut av det hellige land på 1200-tallet, og så fra Rhodos i 1522. I 1565 motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og beleiringen av Malta var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Etter beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden Valletta bygd.

[rediger] Fransk og britisk styre

Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da Napoleon I erobret øyene på vei til sin kampanje i Egypt. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havna i Valletta, rettet han kanonene sine mot sine verter. Stormesteren Ferdinand von Hompesch zu Bolheim kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfientlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbrittannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etterhvert også sin flåte for å blokkere øyene. I 1800 kapitulerte så franskmennene, og øyene ble et britisk protektorat.

I 1814, som en del av Freden i Paris, ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og flåtehovedkvarter. Åpningen av Suezkanalen i 1869 økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbrittannia og India. På 1930-tallet ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til Alexandria i Egypt, siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.

[rediger] 2. verdenskrig

I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. Mussolinis Italia gjorde krav på Malta, og aksemaktene sikret seg etterhvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i Gibraltar og i Egypt, tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for en nådeløs bombing, Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet, og ble i et brev fra Kong George VI datert 15 pril 1942 til øyas guvernør General-Løytnant Sir William Dobbie tildelt Georgskorset for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.

[rediger] Selvstendighet

Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig 21. september 1964. I følge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en generalguvernør var i hennes sted. 13. desember 1974 ble imidlertid Malta en republikk i det Britiske samveldet med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 gikk Malta med i Den europeiske union, og 1. januar 2008 tar Malta sikte på å knytte seg til Eurosonen. Landet har adoptert, men ikke knyttet seg til Schengenavtalen. Personer fra EU- og EØS-området trenger ikke visum, og selv et utgått pass kan bli akseptert.

[rediger] Kultur

Malta er et av de mest tradisjonelt katolske landene i Europa, og kirken og den katolske moralen står sterkt i befolkningen.

Språket er maltesisk, som er en vest-arabisk dialekt iblandet rikelige mengder italienske ord. Malta er det eneste stedet man skriver arabisk med latinske bokstaver. I tillegg er engelskkunnskapene svært utbredt i befolkningen, og da først og fremst som annetspråk.

På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en festa, med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.

[rediger] Geografi

Malta er en øygruppe i den sentrale delen av Middelhavet, ca. 93 kilometer sør for Sicilia. De tre største øyene er bebodd, Malta, Gozo (stavet Għawdex på maltesisk) og Comino (Kemmuna) er bebodd, bare en håndfull bor på Comino. Langs den forrevne kysten ligger det en rekke gode havner. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Det høyeste punktet, Ta' Dmejrek på Malta, er 253 meter høyt. Malta-kanalen i nord skiller Malta fra den italienske øya Sicilia.

Klimaet er et typisk middelhavsklima med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake midlertidig. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.

I motsetning til hva mange tror, er ikke sørspissen av Malta Europas sørligste punkt. Punta de Tarifa i Spania, Kypros og den greske øya Gavdos sør for Kreta ligger alle sør for Malta.

Siden 1993 har Malta vært delt inn i 68 kommuner. Det finnes intet nivå mellom kommunene og staten.