Republikken Kina
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
中華民國 JhongHuá MínGuó Republikken Kina (Taiwan) |
|
Flagg | Riksvåpen |
Offisielle språk: | Kinesisk (Mandarin-kinesisk) |
Hovedstad: | Taipei1 |
Styreform:
president:
statsminister: |
republikk Chen Shui-bian Su Tseng-chang |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 134 35 980 km² 10,3 % |
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet |
Rangert som nr. 47 22 603 001 627/km² |
Valuta: | New Taiwan dollar |
Tidssone: | UTC +8 |
Nasjonalsang: | |
Toppnivådomene: | .tw |
Kart over Republikken Kina: |
|
1Provisorisk; Republikken Kinas offisielle hovedstad er Nanking på fastlands-Kina |
Republikken Kina (tradisjonell kinesisk: 中華民國, forenklet kinesisk: 中华民国, også kalt Nasjonal-Kina eller Nasjonalist-Kina) er en stat som administrerer Taiwan, Penghu og en rekke øyer utenfor Fujian, som Quemoy og Matsu. På norsk brukes ofte navnet Taiwan synonymt med Republikken Kina, mens betegnelsen «Kina» vanligvis viser til Folkerepublikken Kina, som kontrollerer fastlands-Kina, Hongkong og Macau.
Republikken Kina ble opprettet etter at keiserdømmet falt i 1911, og dets nasjonalistregjering, Kuomintang-styret, beholdt kontrollen over størstedelen av Kina frem til 1949, da kommunistene under den kinesiske borgerkrigen hadde erobret det meste av landet. Kuomintang-regjeringen flyktet da til øyen Taiwan, hvor den har holdt til siden. Republikken Kina, som var en av grunnleggerne av FN, hevder aktivt å representere Kinas eneste lovlige regjering, og var internasjonalt anerkjent som sådan frem til 1971, da de mistet Kinas plass i FN og det permanente setet i FNs sikkerhetsråd til fordel for Folkerepublikken Kina.
Den demokratiske Kuomintangregjeringen holder en relativt stor hærstyrke, og har tradisjonelt vært støttet av bl.a. USA. Frem til 1991 var det deres offisielle politikk å gjenerobre Kinas fastland, herunder også Tibet. Idag ansees dette ikke lenger som noe reelt mål, og forsvaret mot en invasjon fra Folkerepublikken Kina, som stadig fremsetter nye trusler mot republikken, har kommet i forgrunnen. Enkelte taiwanesere innen den såkalte pan-grønne koalisjonen krever også en egen taiwansk stat (noe som ikke må forveksles med den kinesiske staten som allerede eksisterer), dette er både Republikken Kinas regjering og støttespillere, den pan-blå koalisjonen, og Folkerepublikken Kina, som ønsker gjenforening, imot.
Republikken Kinas offisielle hovedstad er Nanjing (eller Nanking) som ligger på fastlands-Kina. Den provisoriske hovedstaden er Taipei på Taiwan.
[rediger] Diplomatiske forbindelser
Republikken Kina har for tiden fulle diplomatiske forbindelser med 26 stater: Belize, Costa Rica, Den dominikanske republikk, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Nauru, Nicaragua, Panama, Paraguay, Saint Kitts og Nevis, Saint Vincent og Grenadinene, Burkina Faso, Tsjad, Gambia, Malawi, São Tomé og Príncipe, Senegal, Swaziland, Kiribati, Salomonøyene, Marshalløyene, Palau, Tuvalu og Vatikanet.
Landet hadde inntil nylig også diplomatisk forbindelse med Dominica (til 2004), Grenada (til 2005), Liberia (til 2003) og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia (til 2001).
Fordi Folkerepublikken Kina driver en blokadepolitikk mot land som anerkjenner Republikken Kina, har mange stater gitt opp sine offisielle forbindelser med Republikken Kina. Men land som USA opprettholder et tett forhold til Republikken Kina, og diplomatisk samkvem organiseres isteden i uoffisielle former og gjennom dekkorganisasjoner.
Det er 21 ambassader i Taipei.
[rediger] Se også
Kina mellom 1850-1914
[rediger] Eksterne lenker
- Offisiell regjeringsportal
- Presidentens kontor
- Kinas nasjonalforsamling
- Chinese Threat to American Leadership in Space - Analysis by Gabriele Garibaldi
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Taiwan | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor