Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rossijskaja Federatsija (Российская Федерация), Rossija (Россия) Den russiske føderasjon

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	russisk
Hovedstad:	Moskva
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Vladimir Putin Mikhail Fradkov
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 1 17 075 200 km² 0,5 %
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet	Rangert som nr. 8 145 537 200 8,52/km²
HDI:	0,795 (rangert som nr. 62)
Uavhengighet fra: Dato	Sovjetunionen 26. desember 1991
Valuta:	1 Rubel=100 kopek
Tidssone:	UTC +2 til +12
Nasjonaldag:	12. juni
Nasjonalsang:	Hymne til den russiske føderasjonen
Toppnivådomene:	.ru
Kart over Russland:

Den russiske føderasjon (russisk Российская Федерация, Rossijskaja Federatsija) er verdens største land. Det grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Litauen (via Kaliningrad (Königsberg)), Polen (det samme), Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea. Hovedstaden er Moskva.

[rediger] Historie

Se utdypende artikkel om Russlands historie.

Slaviske folk innvandret fra Sentraleuropa på 500-tallet til Novgorodområdet og laget den første staten på 800-tallet. Trafikken av de skandinaviske vikingene, kaldt rus, på elvene mellom Østersjøen og Svartehavet, flyttet tyngdepunktet for Rus-riket til Kiev. I 988 ble Kiev-riket kristnet av Vladimir den Hellige.

På 1200-tallet ble Russland invadert av Djengis Khan og i tre hundre år siden lå Russland under mongolsk-tatarisk-herredømme. På 14- og 1500-tallet vokste fyrstedømmet Moskva fram som en ledende stat i Sentral-Russland, og i 1547 ble Ivan den grusomme kronet til tsar (keiser) av Russland. Gjennom 16- og 1700-tallet utvidet tsarene Russlands grenser kraftig både mot øst, vest og sør, og Russland framsto på 1800-tallet som en av de ledende maktene i Europa og verden.

Russlands deltakelse i 1. verdenskrig utløste Den russiske revolusjonen som endte med at kommunistene under ledelse av Vladimir Lenin kom til makta i oktober 1917. Etter at kommunistene seiret i Den russiske borgerkrigen fra 1918 til 1922, fikk landet navnet Sovjetunionen. De delene av det gamle Tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sosialistiske sovjetrepublikker, formelt likestilt med Den russiske sosialistiske føderative Sovjetrepublikken. RSFSR utgjorde imidlertid 2/3 av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, ble alle de tidligere sovjetrepublikkene uavhengige stater.

Russland har siden vedtaket av den nåværende forfatning i 1993 vært en demokratisk føderal republikk med en klassisk maktdeling i en lovgivende, utøvende og dømmende makt. Da Vladimir Putin ble innsatt som president i mai 2000 - etter Boris Jeltsins overraskende tilbaketreden første nyttårsdag 1999 - var det første gang i Russlands 1000 årige historie, at landets øverste embede ble overdratt fra en folkevalgt leder til en annen.

[rediger] Geografi

Russland kan inndeles i 5 hovedregioner: Europeisk Russland som strekker seg fra vestgrensen til Uralfjellene, tradisjonelt oppfattet som grensen mellom Europa og Asia, men i nyere tid har man brukt elvene som grense - er et enormt lavtlandsområde, som gjennomskjæres av flodene Volga, Don og Dnjepr. Det er den rikeste regionen i den russiske føderasjon. Uralfjellene strekker seg fra nord mot syd og rommer viktige mineral- og oljeforekomster. Sibir strekker seg fra Uralfjellene til Stillehavet. Dette enorme området er rikt på naturressurser, men er tynt befolket på grunn av det de harde klimatiske forholdene. Kaukasusregionen er et enormt steppeområde, som strekker seg nord for fjellene av samme navn mellom Svartehavet og Kaspihavet. Deler av russisk Sentralasia ligger under havets overflate og består av ørken, stepper og fjell. Russland er ikke lenger en supermakt, men fortsatt en stormakt.

[rediger] Administrative inndelinger

Russland har i alt 88 administrative områder som hver har 2 delegater i forbundsrådet i dumaen (overhuset i parlament). De 88 områdene består av 6 forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre:

21 republikker har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag.
7 territorier (krajer («land»)) kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede.
1 selvstyrt territorium (kraj).
9 selvstyrte distrikter (okrug) har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en dominerende etnisk minoritet.
2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg (som også er oblaster).
48 provinser (oblaster) som tilsvarer våre fylker.

De 88 områdene ligger igjen under 7 føderale distrikter som med deres administrasjonsbyer er:

Nordvest-Russland (St. Petersburg)
Sentral-Russland (Moskva)
Nord-Kaukasus (Rostov)
Volga (Nizjnij Novgorod)
Ural (Jekaterinburg)
Sibir (Krasnojarsk)
Russisk Fjernøsten (Khabarovsk)

De 21 selvstyrte republikkene er Adygia, Altaj, Basjkortostan (Basjkiria), Burjatia, Dagestan, Ingusjetia, Kabardino-Balkaria, Kalmykia (Khalmg Tangtj), Karatsjajevo-Tsjerkessia , Karelia, Khakasia, Komi, Mari El, Mordovia, Nord-Ossetia, Sakha (Jakutija), Tatarstan, Tsjetsjenia, Tsjuvasjia, Tuva og Udmurtia.

[rediger] Språk

Russland består av et utall folkegrupper, og det tales en rekke språk. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, men mange delstater har gjort sitt lokale språk medoffisielt. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk, evt. tysk.

Russisk skrives med kyrilliske bokstaver. Andre språk i Russland kan skrives med forskjellig tegnsett.

[rediger] Demografi

Russland befolkes av mange titalls forskjellige etniske grupper som domineres av russerne. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange urbefolkningsgrupper fra bl.a. Ural, Sibir og Novograd.

[rediger] Kolanordmenn

På slutten av 1800-tallet utvandret en del nordmenn til den russiske Fiskerhalvøya, like sør for Varangerhalvøya i Finnmark og slo seg ned der. Etter revolusjonen i 1917 flyttet ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen. Gruppen som gjerne kalles kolanordmenn ble av Stalin fordrevet og massakrert og fantes i 1940 ikke lenger på Fiskerhalvøya, men noen bodde i Murmansk og i byene på Kolahalvøya. På slutten av 1900-tallet fikk kolanordmennene mediaoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap.