Latvia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Latvijas Republika Republikken Latvia

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Tēvzemei un Brīvībai (latvisk: For fedreland og frihet)

Offisielle språk:	Latvisk
Hovedstad:	Riga
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Vaira Vīķe-Freiberga Aigars Kalvītis
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 121 64 589 km² 1,5 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 137 2 290 237 35/km²
HDI:	0,836 (rangert som nr. 48)
Uavhengighet fra: Dato	Sovjetunionen 21. august 1991
Valuta:	Latviske lats
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	18. november
Nasjonalsang:	«Dievs, svētī Latviju!»
Toppnivådomene:	.lv
Kart over Latvia:

Republikken Latvia er et lite land i nordøstlige Europa. det grenser til Østersjøen i vest, til Estland i nord, til Russland og Hviterussland i øst og til Litauen i sør.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Latvias historie

Latvia er historisk oppdelt i Livland og Kurland. Etter at den tyske biskop Albert gikk i land i 1201 og grunnla Riga så ble området dominert av Den tyske Orden fram til 1500-tallet. Etter det fikk Polen-Litauen større innflytelse. I 1621 ble Livland erobret av den svenske kongen Gustav II Adolf, og det ble svensk i 1629. På slutten av 1600-tallet drev Kurland gruvene på Eidsvoll og Kongsberg og forpaktet Flekkerøya ved Kristiansand. Hertugdømmet Kurland forble selvstendig. Etter slaget ved Poltava i 1709 så ble Livland russisk, og Kurland fulgte etter i 1795. 18. november 1918 erklærte Latvia seg selvstendig fra Russland og fikk sin frihet 11. august 1920. 17. juni 1940 ble landet okkupert av sovjetiske styrker og ble en sovjetrepublikk. 58 000 latviere ble massedeportert til Sibir i 1941 og 1949.

6. september 1991 ble Latvia selvstendig fra Sovjetunionen.

I 2004 gikk Latvia inn i både EU og NATO.

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Latvias politikk

Latvia har en nasjonalforsamling (Saeima) med 100 representanter som blir direkte valgt for perioder på fire år. Presidenten blir valgt av nasjonalforsamlingen for perioder på fire år. Presidenten utnevner statsministeren som utpeker sin regjering, som må vinne en tillitsvotering i nasjonalforsamlingen.

20. september 2003 resulterte en folkeavstemning i en 66,9% ja-stemme for å gå inn i EU. 1. mai 2004 gikk Latvia inn i unionen. Landet har vært NATO-medlem siden 29. mars 2004. Latvias nasjonaldag er den 18. november.

[rediger] Fylker

Utdypende artikkel: Latvias fylker

Latvia er delt inn i 26 fylker (rajoni). Dessuten har 7 byer en spesiell status.

[rediger] Geografi

Satellittbilde fra mars 2003

Utdypende artikkel: Latvias geografi

Store deler av Latvia er skogkledt, og landet har over 12.000 små elver og over 3.000 sjøer. Lubānas er Latvias største innsjø (82 km²). Daugava er den lengste elven. Elvens totale lengde er 1020 km, hvorav 367 km i Latvia.

Mestparten av landet består av frukbare lavlandssletter, med noen åser øst i landet. Det høyeste punktet er Gaiziņkalns (eller Gaiziņš), som er 312 moh.

I nordvest så ligger Rigabukta ut mot Østersjøen. Hovedstaden Riga ligger innerst i denne bukta ved utløpet til elva Daugava (tidligere Dvina eller Dyna på norsk). Andre større byer er Daugavpils lenger opp langs elva og Liepāja langs vestkysten.

Latvisk klima er maritimt og temperert, med kjølige sommere og moderat kalde, våte vintre.

[rediger] Økonomi

Havnen i Riga på 1890-tallet

Utdypende artikkel: Latvias økonomi

Etter frigjøringen har Latvia avskaffet planøkonomien og gått over til privat eie av selskaper, banker og land. Staten har dog beholdt delvis eierskap i noen store selskaper. Latvia ble WTO-medlem i februar 1999 og EU-medlem i mai 2004.

Overgangsøkonomien til Latvia ble hard rammet av den russiske krisen i 1998, og etter dette så har latviske myndigheter og selskaper orientert seg mer mot eksport mot EU-land. Dette har minsket Latvias avhengighet av Russland.

Gjenværende problemer går på budsjettunderskudd og korrupsjon. Regjeringen forsøker å effektivisere skatteinnkrevingen for å få bukt med noe av underskuddet.

Bruttonasjonalproduktet var 26,53 milliarder amerikanske dollar i 2004.

[rediger] Demografi

Utdypende artikkel: Latvias demografi

Latviere er de opprinnelige innbyggerne i Latvia. Bare rundt 60% av landets innbyggere er etniske latviere. Nesten 29% er av russisk herkomst, og de utgjør den største minoriteten i landet. I noen byer, for eksempel Daugavpils og Rēzekne, så er russere til og med i majoritet. Minoriteter fra andre land slik som Hviterussland, Ukraina, Polen og Litauen bor også i Latvia. Denne blandingen av folkeslag er stort sett et resultet av massiv innvandring under sovjettiden, hvilket reduserte andelen etniske latviere i landet fra rundt 80% i 1935 til 52% i 1989.

[rediger] Språk

Latvisk er et indoeuropeisk språk av den østbaltiske språkgruppe. Det skrives med latinske skrifttegn, men har egne diakritiske tegn som i hovedsak er hentet fra det tsjekkiske alfabetet. Språket er nærmest i slekt med samogitisk, litauisk og de nå utdødde gammelprøyssisk og selisk.

[rediger] Kultur

Utdypende artikkel: Latvias kultur

Latvisk kunsthåndverk inkluderer keramikk og lintøy.

Latvisk matkultur dreier seg typisk om enkel bondemat. Akkurat som i landene rundt så er vanlige ingredienser poteter, hvete, bygg, kål, løk, egg og svinekjøtt. Tradisjonell latvisk mat er ofte ganske fet og uten bruk av mye krydder.

Eksempler på tradisjonell mat inkluderer grå erter med løk og bacon, surkål, kald rødbetsuppe og potetsalat (rosols). Drikke er øl eller en drikk kalt kvass, laget på malt av bygg.

Lativa har en spesiell tradisjon med små vers på fire linjer, kalt dainas. Mange tusen av disse versene verserer fremdeles på folkemunne. Tradisjonen gjenfinnes også til en viss grad i Litauen. I 1878 bestemte en gruppe intellektuelle latviere i Moskva seg for å samle og utgi dainas i bokform. Oppgaven var større enn de ventet, og først 40 år senere ble det siste bindet i samlingen publisert. Den mest kjente personen fra dette prosjektet var Krišjanis Barons (født 31. oktober 1835, død 8. mars 1923). Totalt ble 217.800 vers samlet inn (inkludert varianter).