Kileskrift
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kileskrift er en form for skrift som ble brukt av flere folk i Orienten i oldtiden. Den kalles så fordi tegnene hadde form som spisser og vinkler. En rekke forskjellige oldtidsspråk ble skrevet med denne skriften.
| Mesopotamia |
| Eufrat – Tigris |
| Assyriologi |
| Byer / Imperier |
| Sumer: Uruk – Ur – Eridu |
| Kish – Lagash – Nippur |
| Det akkadiske imperium: Akkad |
| Babylon – Isin – Mari – Susa |
| Assyria: Assur – Ninive |
| Nuzi – Nimrud |
| Assyriske palassrelieffer |
| Babylonia: Babylon – Kaldea – |
| Elam – Amoritter |
| Ziggurat |
| Hurritter – Mitanni – Kassitter – Urartu |
| Kronologi |
| Konger av Sumer |
| Konger av Assyria |
| Konger av Babylonia |
| Språk |
| Kileskrift |
| Sumerisk – Akkadisk |
| Elamittisk – Hurrittisk |
| Mytologi |
| Enuma Elish |
| Gilgamesj – Marduk |
Kileskriften oppstod fra en gammel form for skrift som man brukte i Sumer. Denne skriften hadde mer form av en billedskrift, akkurat som Egypts hieroglyfer. Den gjennomgikk mange forenklinger, og fikk til slutt den typiske formen. Kileskriften var en stavelsesskrift som bestod av omkring 600 tegn.
Skriften ble overtatt av dem som snakket akkadisk språk, et språk som var helt forskjellig fra sumerisk språk. Det ble deretter brukt i Assyria og Babylonia. Den ble også brukt av hurritter og elamitter, samt av folk i Anatolia. Kileskriften var dermed et utbredt skriftsystem som ble benyttet til mange vidt forskjellige språk. På et senere tidspunkt ble skriften brukt av perserne. Der ble den endret ganske mye og minnet mer om en alfabetskrift med omkring 40 tegn.
I nyere tid begynte man å tyde skriften på slutten av 1700-tallet. Viktige personer på dette området var dansken Carsten Niebuhr, tyskeren Georg Friedrich Grotefend, og engelskmannen Henry Rawlinson. Tydningen av denne skriften åpnet en helt ny verden for arkeologene og forståelsen av oldtidens kulturer ble utvidet mer enn noen gang før.
I tidens løp har man funnet flere hundre tusen innskrifter på leirtavler. Disse innskriftene inneholder ofte handelsavtaler og brev. Men mange innskrifter med lover og kongelister er også funnet.
