Tyrkisk språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler språket som tales i Tyrkia. For språkgruppen, se Tyrkiske språk.

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia, og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Republikken Makedonia og andre land i det tilidgere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrer i EU.

Innhold 1 Utbredelse 2 Beskrivelse 3 Referanser 4 Ekstern lenke

[rediger] Utbredelse

I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, på Kypros, i det østlige Hellas, på Syd-Balkan (blant annet i Bosnia og Albania) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspråket i Danmark og Tyskland). Hvis Tyrkia får medlemskap i EU kan språket tyrkisk bli et offisielt EU-språk.

[rediger] Beskrivelse

Tyrkisk blir regnet som et av de vanskeligste språkene i verden, selv om mange forskere og tyrkere selv er overbevist om at systematikken i språket burde gjøre det til et enklere språk å lære. I følge forskerne har tyrkisk verdens tredje vanskeligste grammatikk.

Tyrkisk er et agglutinerende språk hvor verb og substantiv bøyes i tid, kasus, person og tall ved å legge til suffikser på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, f.eks. «Çekoslovakyalılaştıramadıklarımızdan mısınız?» som betyr: «Er du (eller dere) en av dem, vi (eller jeg) ikke kunne/klarte/kunne klare å tjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tjekkoslovakia – nasjonal identitet står fram)».

Særlige kjennetegn i tyrkisk:

• det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjønnsspesifikt «o», «şu» eller «bu»)
• det er vokalharmoni mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt låneord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
• Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt låneord og enkelte tyrkiske ord)
• Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt låneord, særlig arabiske ord)
• det anvendes ofte setningsforkortelser som stilles først i stedet for ledesetninger, for eksempel «Anadolu'da bulunan Ankara çok güzel bir şehir», som betyr: «Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by».

Tyrkisk er spesielt påvirket av arabisk og ble inntil Kemal Atatürks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:

• ı – /ə/ el. /ɨ/ – en lyd som er litt vanskelig å forklare. Bokstaven «i» har alltid en prikk over (normal norsk i), men en I uten prikk over, uttales som en blanding av flere vokaler; dvs., I ⇔ ı og İ ⇔ i
• ğ – /Vː/ – en lyd som er litt vanskelig å forklare, men ofte brukes bokstaven som en forlengelse av vokalen foran; f.eks.,
• ş – /ʃ/ – uttales som normal norsk «sj»-lyd
• ç – /ʧ/ – uttales som «ch» i å det engelske ordet «chair»

[rediger] Referanser

• (1) Språkrådet: Navn på språk
• (2) Lars Johanson: Discoveries on the Turkic Linguistic Map, Svenska Forskningsinstitutet i Istanbul, Stockholm 2001 s. 4
• (3) UIO Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS): Studier > Fag > Tyrkisk
• (4) Ethnologue.com: Language family index > Altaic, Turkic

[rediger] Ekstern lenke

• Kart over områder med tyrkiske språk.
• Om Karaim i Litauen