Canada
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Canada Canada |
|
Flagg | Riksvåpen |
Nasjonalt motto: A Mari Usque Ad Mare (latin: Fra hav til hav) |
|
Offisielle språk: | fransk og engelsk |
Hovedstad: | Ottawa |
Styreform: | Konstitusjonelt monarki Elisabeth II Michaëlle Jean Stephen Harper |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 2 9 984 670 km² 8,62 % |
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 35 32 805 041 3,29/km² |
HDI: | 0,949 (rangert som nr. 5) |
Uavhengighet fra: Dato |
Storbritannia 1. juli 1867 (Confederation) 11. desember 1931 (Statute of Westminster) 17. april 1982 (Canada Act) |
Valuta: | Canadiske dollar (CAD$) |
Tidssone: | UTC -3.30 til -8 |
Nasjonaldag: | 1. juli |
Nasjonalsang: | «O Canada» |
Toppnivådomene: | .ca |
Kart over Canada: |
The 'Dominion of Canada' er et land i Nord-Amerika som grenser til USA, Danemark (Grønland) og Frankrike (St. Pierre et Miquelon). Canada har verdens nest størst landmasse (nesten 10 million km²) etter Russland og er verdens nordligste land. Canada er en føderasjon bestående av ti provinser og tre territorier.
Canada er en konstitusjonell monarki. Storbrittanias dronning Elizabeth II er Canadas dronning, men i Canada er Elizabeth II kjent som 'Queen of Canada' og ikke Storbrittanies dronning.
Canada har to offisielle språk, kandisk-engelsk og kanadisk-fransk. Engelsk er hovedspråk i alle provinser, bortsett fra i Québec hvor fransk er eneste offisielle språk. New Brunswick er den eneste tospråklig provins. Deler av provisen Manitoba er tospråklig, men alle av Canadas 10 provinser og 3 territorier har fransk-talende mennesker.
Innhold |
[rediger] Navn
Navnet «Canada» «Le Canada» kommer fra ordet Kanata som er et native-kanadisk ord for «landsby» og ble brukt om Stadacona, en landsby der dagens Quebec City / Ville de Québec ligger. Kart laget av franske og engelske oppdagelsesreisende viser at navnet Canada var brukt om elven Ottawa. En teori er at elven fikk navnet sitt etter landsbyen, og at området rundt elven deretter fikk samme navn.
[rediger] Provinser og territorier
Hovedartikkel: Provinser og territorier i Canada
Canada består av ti provinser og tre territorier. Provinsene har større selvstyre fra de føderale myndighetene enn det territoriene har. Statsministeren i Canada, Stephen Harper, uttalte i 2006 at han ønsket at territoriene på lengre sikt skulle få status som provins.
Canadas ti provinser (hovedstad i parentes):
- Alberta (Edmonton)
- Britisk Columbia (Victoria)
- Manitoba (Winnipeg)
- New Brunswick (Fredericton)
- Newfoundland og Labrador (St John's)
- Nova Scotia (Halifax)
- Ontario (Toronto)
- Prince Edward Island (Charlottetown)
- Quebec (Ville de Québec)
- Saskatchewan (Regina, Saskatchewan)
Canada har tre territorier:
- Yukon (Whitehorse)
- Nordvestterritoriene (Yellowknife)
- Nunavut (Iqaluit)
[rediger] Geografi
Landegrenser: USA 8 893 km (2 477 km med Alaska)
Kystlinje: 243 791 km
Høydeforskjeller: Lavest: Atlanterhavet og Stillehavet 0 m, Høyest: Mount Logan 5 929 m
Naturressurser: Olje, naturgass, fisk, salt, jern, nikkel, sink, gull, bly, sølv, tømmer, grus og sand.
Jordfordeling:
Dyrket land: 7 %
Skog: 54 %
Annet: 38 % (1993)
Dyrket land: 7 100 km² (1993)
De viktigste byene er Toronto, Montréal, Vancouver, Calgary, Ottawa, Halifax, Edmonton, og Winnipeg.
Se også:
St. Lawrence
[rediger] Befolkning
Kanadiere kaller seg 'kanadiere', 'kanadisk', 'nord-amerikanere' og 'nord-amerikansk', men aldri 'amerikansk' og 'amerikanere', som, for kanadiere (og meksikanere), er folket som bor sør for Canada i De forente stater. Å kalle en kanadier for en amerikaner er en fornæmelse.
De fleste kanadiere i dag er etterkommere av innvandrere fra Europa. Som en motsetning til begrepet «the American melting pot», det vil si «den amerikanske smeltedigelen», som blir brukt om befolkningen i nabolandet USA og andre engelsk-talende land, er det mange i Canada som snakker om «the Canadian mosaic», altså «den kanadiske mosaikken» der hver folke- og språkgruppe tradisjonelt har fått være seg selv, har hatt sin plass i samfunnet og til sammen danner et felles bilde.
[rediger] Eksterne lenker
Amerikas forente stater | Antigua og Barbuda | Bahamas | Barbados | Belize | Canada | Costa Rica | Cuba | Den dominikanske republikk | Dominica | El Salvador | Grenada | Guatemala | Haiti | Honduras | Jamaica | Mexico | Nicaragua | Panama | Saint Kitts og Nevis | Saint Lucia | Saint Vincent og Grenadinene
Avhengige områder: De amerikanske jomfruøyene | Anguilla | Aruba | Bermuda | De britiske jomfruøyene | Caymanøyene | Grønland | Guadeloupe | Martinique | Montserrat | Navassa-øya | De nederlandske Antillene | Puerto Rico | Saint-Pierre og Miquelon | Turks- og Caicosøyene