Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions India - Wikipedia

India

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republic of India
भारत गणराज्य
Bhārat Ganarājya
Republikken India
Indias flagg Indias riksvåpen
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Satyameva Jayate
(sanskrit: Bare sannheten triumferer)
Geografisk plasering
Offisielle språk: Engelsk, hindi, m.fl.1
Hovedstad: New Delhi
Styreform:
President:
Statsminister:
Føderasjon
Abdul Kalam
Manmohan Singh
Areal:
Totalt
Herav vann
Rangert som nr. 7
3 287 590 km²
9,2 %
Befolkning:
Totalt (2006)
Tetthet
Rangert som nr. 2
1 103 371 000
335,62/km²
HDI: 0,602 (rangert som nr. 127)
Uavhengighet fra:
Dato
Storbritannia
15. august, 1947
Valuta: Indisk rupi (INR)
Tidssone: UTC +5.30
Nasjonaldag: 15. august
Nasjonalsang: Jana-Gana-Mana
Toppnivådomene: .in
Kart over India:
Kart over India
1India har 23 offisielle språk

Republikken India (hindi: Bharat) ligger i Asia og er verdens nest mest folkerike land, med mer enn 1 milliard innbyggere. India har i dag verdens fjerde største økonomi og hadde i 2003 nest størst vekst av alle, bare slått av Kina. I løpet av 2005 rykket India opp til å bli verdens 10. største økonomi. Veksten er nå (2005) på 7.6% prosent årlig.

India består av 28 stater og 7 unionsterritorier, inkl. hovedstadsterritoriet for Delhi. Landet har felles grense med Pakistan (2 912 km) i vest og nordvest, Kina (3 380 km), Nepal (1 690 km) og Bhutan (605 km) i nord, samt Burma (1 463 km) og Bangladesh (4 053 km) i øst og sydøst. Kyststripen er ca. 7 000 km lang og grenser i vest mot Persiabukten og i øst mot Bengalbukten. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord.

Innhold

[rediger] Andre fakta

  • Offisielle navn: India og Bharat har lik status.
  • Største by: Mumbai, 12,5 mill. innbyggere. (16 434 386 i storbyområde folketelling 2001)
  • Lengste elv: Ganges 2 506 km (høydeforskjell 3 140 m).
  • Høyeste fjell: Kanchenjunga 8 586 moh.
  • Mest folkerike stat: Uttar Pradesh 166 052 859 mennesker (2001)
  • Stemmerett: Fra fylte 18 år (alle).

[rediger] Nasjonalsymboler

  • Nasjonalblomst: Lotus (Nymphaea lotus)
  • Nasjonaltre: Fiken (Ficus bengalensis)
  • Nasjonalfrukt: Mango (Mangifera indica)
  • Nasjonalfugl: Påfugl (Pavo cristatus)
  • Nasjonaldyr: Tiger (Panthera tigris)
  • Nasjonalsport: Landhockey

[rediger] Bakgrunn

[rediger] Historisk kortversjon

  • 2600 f.Kr. - 1900 f.Kr. Indus-Sarasvatisivilisasjonen
  • 320 - 550 Guptadynastiet
  • 1206 - 1520 Delhisultaniet
  • 1526 - 1707 Mogulriket
  • 1680 - 1818 Marathariket
  • 1857 - 1947 Britisk kolonistyre
  • 1947 - Det nymoderne India

[rediger] Historisk bakgrunn

India har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen i Bhimbetka i Madhya Pradesh for mer enn 9 000 år siden og utviklet seg til sivilasjonen i Indusdalen (oppdaget i 1920) mellom 2600 f.Kr. og 1900 e.Kr. Dalen, og elven (Induselven) som renner der, var trolig opphav til navnet India.

Ariske stammer invaderte landet for omkring 3 500 år siden og blandet seg med lokale stammer, og dannet grunnlaget for Indias utrolige kulturrikdom. På 700-tallet startet araberne sine felttog mot India, og tyrkerne kom etter på 1100-tallet. På 1400-tallet kom også europerne, og alt på 1500-tallet monopoliserte blant annet portugiserne handelen i dette området. I 1687 opprettet det britiske Øst-Indiakompaniet en base i Bombay, og konkurrerte gradvis ut andre europeere. Grunnlaget for det britiske samveldet i India ble nå lagt, og den britiske dominansen tok bl.a. over den indiske tekstilindustrien. Den ble sett på som en trussel mot veveriene i England. På 1900-tallet voks imidlertid motstanden mot den britiske kolonimakten, noe som førte Mohandas Gandhi (1869-1948) og Jawaharlal Nehru (1889-1964) med i bildet. De sto for en ikke-voldlig motstandslinje, der sivil ulydighet var deres fremste våpen i kampen.

Landet fikk sin uavhengighet den 15. august 1947 og er i dag en demokratisk og sekundær verdslig republikk (26. januar 1950) med parlamentarisk styreform, baseret på alminnelig valgrett for alle over 18 år. Den muslimske delen av landet ble imidlertid skilt ut som egen stat, og heter idag Pakistan. Motsetningene mellom muslimer og hinduer ble for store til at de kunne enes om en felles stat. India har flerpartisystem, men Kongresspartiet har vært det dominerende politiske parti, først med Jawaharlal Nehru, så Nehrus datter Indira Gandhi (1917-1984), og deretter hennes sønn Rajiv Gandhi (1944-1991), som leder.

[rediger] Stater og territorier

Stater i India
Forstørr
Stater i India

Stater:

  1. Andhra Pradesh
  2. Arunachal Pradesh
  3. Assam
  4. Bihar
  5. Chhattisgarh
  6. Goa
  7. Gujarat
  8. Haryana
  9. Himachal Pradesh
  10. Jammu and Kashmir
  11. Jharkhand
  12. Karnataka
  13. Kerala
  14. Madhya Pradesh
  1. Maharashtra
  2. Manipur
  3. Meghalaya
  4. Mizoram
  5. Nagaland
  6. Orissa
  7. Punjab
  8. Rajasthan
  9. Sikkim
  10. Tamil Nadu
  11. Tripura
  12. Uttaranchal
  13. Uttar Pradesh
  14. Vest-Bengal

Unionsterritorier:

  1. Andamanene og Nikobarene
  2. Chandigarh
  3. Dadra og Nagar Haveli
  4. Daman og Diu
  5. Lakshadweep
  6. Pondicherry
  7. Delhi (hovedstadsterritorium)

[rediger] Demokrati

India er verdens nest mest folkerike nasjon, bare Kina har en større befolkning. Språk, religion og kaste bestemmer mye av den sosiale og politiske strukturen blant landets ulike befolkningsgrupper. Landets viktigste byer er Mumbai (tidl. Bombay), hovedstaden Delhi, Kolkata (tidl. Calcutta) og Chennai (tidl. Madras). Av alle voksne indere er 64,8 % lesekyndige, blant kvinnene er raten 53,7 %. For hver 933. fødte kvinne fødes 1 000 menn - meget av denne anomalien skyldes kjønnsselektive aborter og i noen grad barnedrap etter ikkerapportere fødseler.

India er hjemland for to store språkfamilier, indo-arisk og dravidisk. Landet har 22 offisielle språk, men det snakkes 24 forskjellige språk av mer enn én million mennesker. Inkluderer man alle minoritetene snakkes det hele 1 652 språk i India, og i tillegg kommer en rekke dialekter. De mest vanlige språkene er hindi, engelsk bengali, telugu, marathi, tamil, urdu, gujarati, malayalam, kannada, oriya, punjabi, assamesisk, kashmiri, sindhi og sanskrit. «Hindustani» er dessuten en populær variant av hindi/urdu og brukes bredt over store deler av det nordlige India.

Den langt største delen av Indias befolkning er hinduer, men landet har også verdens nest største befolkning av muslimer. Religion i India er svært offentlig, og mange seremonier er gjennomsyret av stor vitalitet og mye pomp og prakt, med et underliggende av åndelige kvaliteter. India er også kjent for sine mange festivaler, der alle deltar i feiringen. En av de mest populære festivalene er den hinduistiske høytiden Diwali. Av religioner kan nevnes hinduisme 81,3 %, islam 12 %, kristendom 2,3 %, sikhisme 1,9 %, buddhisme, jainisme, bahá'í m.fl 2,5 % (tall for 2000).


[rediger] Kultur

Indias mest kjente bidrag i underholdingsbransjen er Bollywood.

[rediger] Eksterne lenker

  • Indias nasjonalsang;[1]
landstubbDenne landrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
IndiastubbDenne Indiarelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Andre språk
THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu