Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lýðveldið Ísland Republikken Island

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	Islandsk
Hovedstad:	Reykjavik
Styreform: President: Statsminister:	Demokratisk republikk Ólafur Ragnar Grímsson Geir H. Haarde
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 104 103 000 km² 2,7 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 169 304 334 Expression error: Unrecognised punctuation character " "/km²
HDI:	0,956 (rangert som nr. 2)
Uavhengighet fra: Dato	Danmark 17. juni 1944
Valuta:	Islandsk krone `(ISK)`
Tidssone:	UTC
Nasjonaldag:	17. juni
Nasjonalsang:	«Lofsöngur»
Toppnivådomene:	.is
Kart over Island:

Republikken Island (Lýðveldið Ísland) er en republikk som ligger på en øy i nordatlanteren like syd for polarsirkelen.

[rediger] Geografi

Island er verdens attende største øy og ligger like sør for polarsirkelen, omlag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiatiske og nord-amerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Dette gir geologisk ustabile forhold med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 1 viser hvor den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavik har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak.

Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt Reykjavik sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler.

Høyeste fjell: Hvannadalshnjúkur (2 110 m.o.h.)
Lengste elv: Þjórsá (237 km)
Største innsjø: Þingvallavatn
Isbreer: Vatnajökull og Langjökull
Vulkaner: Hekla og Katla

Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavik er 11°C i juli og -1°C i januar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavik har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen.

Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island

Island 9. september 2002

Island 28. januar 2004

[rediger] Politikk

Islands regioner

Det islandske parlamentet Alltinget har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne velger på parti som i Norge. Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som vår konge, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd.

Ved siste alltingsvalg i mai 2003 fikk det konservative Uavhengighetspartiet et knapt flertall sammen med Framsóknarflokkurinn - det islandske senterpartiet. Aktuelle tema i islandsk politikk har vært EU-saken og økonomisk politikk. Det sosialdemokratiske partiet er et tradisjonelt regjeringsparti, men er det eneste som støtter EU-medlemskap og lider av splittelse og dårlig oppslutning på grunn av dette standpunktet.

Island er delt inn i åtte regioner som igjen er delt opp i 23 fylker og 101 kommuner.
Se utdypende artikkel: Islands kommuner

Byer: Reykjavik, Kópavogur, Hafnarfjörður, Akureyri, Garðabær, Keflavík, Mosfellsbær, Akranes, Selfoss.

[rediger] Økonomi

Islandsk økonomi avhenger fremdeles av fiskeriene som tjener inn 60 % av eksportinntektene og sysselsetter 12 % av arbeidsstyrken. Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svinginger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme er grunnlaget for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Og turisme ser ut til å ha potensial til å bli den næringen med flest sysselsatte innen få år. Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste rådretten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island.

Økonomien på Island var ustabil fram til midten av 90-tallet med høy inflasjon, arbeidsledighet og en valuta som stadig måtte devalueres. Situasjonen er mye bedre nå.

[rediger] Hverdagen

Forventet levealder

Kvinner: 82,6 år
Menn: 79,8 år

Arbeidsliv

Arbeidstid: 1800 timer per år
Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år
Inntekt: 2 645 € (21 600 NOK) per måned for en industriarbeider med 49,7 timer/uke

Bolig

Husleie: ca. 20 % av inntekten

[rediger] Historie

Landnåmstiden - 874-930 - kolonisering fra Skandinavia og de britiske øyene. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene.
Fristaten - 930-1262 - Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned.
Norsk styre - i 1262 aksepterer de islandske bøndene den norske kongen som overherre og gir kongen skatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann.
Dansk styre - i 1397 legges Norge under danskekongen og firehundreårsnatten starter, Island følger med tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istid rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier.
Enevoldsstyre - 1662 danskekongen strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet
Selvstendighet - i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk.
Republikk - da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene 1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk.
Etterkrigstiden - Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England på 1970-tallet.

[rediger] Forskjellig fakta om Island

Britiske statsborgere var i 2004 den største turistgruppen på Island (60 000 besøkende), etterfulgt av amerikanere (48 000).
Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya.
Den høyeste konstruksjonen i vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye langbølgeradiomasten på Gufuskálar nær Hellissandur.