Montenegro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Република Црна Гора Republika Crna Gora Republikken Montenegro
Flagg	Riksvåpen
Offisielle språk:	Serbisk
Hovedstad:	Podgorica
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Filip Vujanović Milo Đukanović
Areal: Totalt	13 812 km²
Befolkning: Totalt (2003) Tetthet	620 145 48,7/km²
Uavhengighet fra: Dato	Serbia og Montenegro 3. juni 2006
Valuta:	Euro
Tidssone:	UTC +1
Nasjonalsang:	Oj, svijetla majska zoro
Toppnivådomene:	.yu (.cs er reservert)

Republikken Montenegro (serbisk Црна Гора eller Crna Gora, uttales: /'t͡sr̩naː 'ɡɔra/) er et land i Sørøst-Europa. Det var en del av føderasjonen som tidligere ble kalt Jugoslavia, men som mellom 2003 og 2006 het Serbia og Montenegro. 21. mai 2006 var det folkeavstemning i landet hvor flertallet ønsket at Montenegro skulle bli selvstendig. 3. juni 2006 ble Montenegro erklært uavhengig.

Montenegro har grense til Serbia og den autonome provinsen Kosovo, til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest og Albania i sør.

Hovedstad er Podgorica.

I statsråd fredag 16. juni 2006 anerkjente Norge Republikken Montenegro som selvstendig stat.^[1] Montenegro ble tatt opp som FNs 192. medlemsland 28. juni 2006.

Navnet Montenegro kommer fra italiensk Monte negro (svart fjell) da Montenegro var under venetiansk hegemoni. Montenegro er en oversettelse av det serbiske navnet Crna Gora men i mange språk har man valgt å bruke det italienske navnet. I noen språk har man oversatt navnet som i albansk: Mali i Zi, gresk:Μαυροβούνιο, tyrkisk:Karadağ og islandsk der landet heter Svartfjallaland.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 2.1 Valg 22. april 2001 2.1.1 Pobjeda je Crne Gore – Seieren tilhører Montenegro (PCG) 2.1.2 Zajedno za Jugoslaviju – Sammen for Jugoslavia (ZzJ) 2.1.3 Liberalni Savez Crne Gore – Montenegros liberale allianse (LSCG) 2.1.4 Demokratski Savez u Crnoj Gori – Montenegros demokratiske allianse (DSCG) 2.1.5 Demokratska Unija Albanaca – Albanernes demokratiske union (DUA) 2.2 Valg 21. oktober 2002 2.2.1 Demokratska Lista za Evropsku Crnu Goru (DLECG) 2.2.2 Zajedno za Promjene – Sammen for forandringer (tidligere ZzJ) 2.2.3 Liberalni Savez Crne Gore (LSCG) 2.2.4 Patriotska Koalicija za Jugoslaviju (PK) 2.2.5 Albanci zajedno (AZ) 2.3 Presidentvalg 11. mai 2003 2.4 Folkeavstemning 21. mai 2006 om selvstendighet 2.5 Uavhengighetserklæringen 3. juni 2006 3 Administrativ inndeling og befolkning 4 Fotnoter

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Montenegros historie

[rediger] Politikk

Spørsmålet om Montenegros fremtid preger montenegrinsk politikk i stor utstrekning. Befolkningen er delt i to, der den ene gruppen kjemper for full uavhengighet mens den andre ønsker å fortsatt bevare tilknytningen til Serbia.

Det var valg til Skupština Republike Crne Gore, Republikken Montenegros forsamling, den 22. april 2001 og igjen den 21. oktober 2002.

Forsamlingen har i alt 77 plasser etter valget i 2001 og 75 etter valget i 2002 (antallet representanter varierer noe fra valg til valg). I 2001 ble syv kvinner valgt inn i parlamentet, i 2002 var fem av de valgte representantene kvinner.

[rediger] Valg 22. april 2001

[rediger] Pobjeda je Crne Gore – Seieren tilhører Montenegro (PCG)

Milo Đukanović' demokratiske koalisjon, bestående av partiene Demokratske partije socijalista Crne Gore – Det demokratiske partiet for et sosialistisk Montenegro (DPS), og Socijaldemokratska partija Crne Gore – Montenegros sosialdemokratiske parti (SDP), fikk 42,36 % oppslutning og 36 mandater (DPS 30, SPD 6).

[rediger] Zajedno za Jugoslaviju – Sammen for Jugoslavia (ZzJ)

Pro-føderasjonskoalisjonen bestående av partiene Socialistička Narodna Partija – Det sosialistiske folkepartiet (SNP), Narodna Stranka – Folkepartiet (NS) og Srpska Narodna Stranka – Serbernes folkeparti (SNS)) fikk 40,87 % av stemmene og 33 mandater (SNP 19, NS 11, SNS 3).

SNP er et «hardline»-parti som ble ledet av Momir Bulatović, en nær alliert av Slobodan Milošević. SNP er det største opposisjonspartiet, og blir nå ledet av Predrag Bulatović.

SNS kjemper for forening av alle serberne i en stat.

[rediger] Liberalni Savez Crne Gore – Montenegros liberale allianse (LSCG)

Partiet fikk seks mandater. LCSG er sterkt pro-selvstendighet.

[rediger] Demokratski Savez u Crnoj Gori – Montenegros demokratiske allianse (DSCG)

Partiet fikk ett mandat.

[rediger] Demokratska Unija Albanaca – Albanernes demokratiske union (DUA)

Partiet fikk ett mandat. Det er pro-selvstendighet.

[rediger] Valg 21. oktober 2002

[rediger] Demokratska Lista za Evropsku Crnu Goru (DLECG)

47,9 % – 39 mandater, fordelt slik: Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) 30, Socijaldemokratska Partija Crne Gore (SDP) 7, Ikke-partisanerne 2.

[rediger] Zajedno za Promjene – Sammen for forandringer (tidligere ZzJ)

38,4 % – 30 mandater, fordelt slik: Socijalistička Narodna Partija Crne Gore (SNP) 19, Srpska Narodna Stranka Crne Gore (SNS) 6, Narodna Stranka (NS) 5.

[rediger] Liberalni Savez Crne Gore (LSCG)

5,7 % – fire mandater.

[rediger] Patriotska Koalicija za Jugoslaviju (PK)

2,8 %.

[rediger] Albanci zajedno (AZ)

2,4 % – to mandater, fordelt slik: Demokratska Unija Albanaca (DUA) 1, Demokratski Savez U Crnoj Gori (DSCG) 1.

[rediger] Presidentvalg 11. mai 2003

Filip Vujanović fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore ble valgt med 63,3 % av stemmene.

[rediger] Folkeavstemning 21. mai 2006 om selvstendighet

Utdypende artikkel: Montenegros uavhengighetsvalg

21. mai 2006 ble det avholdt en folkeavstemning om republikkens fremtidige status. 485 000 montenegrinere hadde stemmerett i avstemningen, som ble fulgt av observatører fra blant annet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet og EU-parlamentet. 86,3 % av de stemmeberettigede deltok i valget^[2]. I følge offisielle kilder^[3] har 55,4 % stemt for uavhengighet, altså over de 55 % valgreglementet krever. Talsmann for uavhengighetsblokken, Predrag Sekulić, og statsminister og uavhengighetstilhenger Milo Đukanović har proklamert seier. Pro-serbiske unionistpartier har krevd omtelling av stemmene^[4], men Serbia har godkjent valgresultatet^[5].

[rediger] Uavhengighetserklæringen 3. juni 2006

Den montenegrinske nasjonalforsamlingen vedtok 3. juni 2006 å akseptere folkeavstemningen fra 21.mai der et flertall stemte for å avslutte partnerskapet med Serbia som går tilbake til 1918, og erklærte Montenegros selvstendighet. Serbia godkjente erklæringen umiddelbart. Opposisjonspolitikere som har vært mot uavhengighet, møtte ikke opp da forsamlingen stemte lørdag.

[rediger] Administrativ inndeling og befolkning

Utdypende artikkel: Montenegros demografi

Montenegro deles inn i 21 opštine (kommuner) med i alt 620 145 innbyggere ved folketellingen i november 2003.

• Andrijevica: 5785
• Bar: 40 037
• Berane: 35 068
• Bijelo Polje: 50 284
• Budva: 15 909
• Cetinje: 18 482
• Danilovgrad: 16 523
• Herceg Novi: 33 034
• Kolašin: 9949
• Kotor: 22 947
• Mojkovac: 10 066
• Nikšić: 75 282
• Plav: 13 805
• Pljevlja: 35 806
• Plužine: 4272
• Podgorica: 169 132
• Rožaje: 22 693
• Šavnik: 2947
• Tivat: 13 630
• Ulcinj: 20 290
• Žabljak: 4204

[rediger] Fotnoter

1. ^ Pressemelding (16. juni 2006): «Noreg anerkjenner Montenegro som sjølvstendig stat», Offisielt fra statsråd 16. juni 2006
2. ^ Dagbladet (22. mai 2006): «Europa har fått et nytt land»
3. ^ BBC (22. mai 2006): «Montenegro chooses independence»
4. ^ BBC (22. mai 2006): «Recount call in Montenegro vote»
5. ^ BBC (23. mai 2006): «Serbia accepts Montenegro result»