Sveits

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Confoederatio Helvetica Schweizerische Eidgenossenschaft Confédération suisse Confederazione Svizzera Confederaziun Svizra Det sveitsiske edsforbund

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Unus pro omnibus, omnes pro uno (latin: En for alle, alle for en.

Offisielle språk:	Tysk, fransk og italiensk (i begrenset grad også retoromansk)
Hovedstad:	Bern
Styreform: Forbundsrådsmedlemmer:	Republikk Moritz Leuenberger (president) Pascal Couchepin Joseph Deiss Samuel Schmid Micheline Calmy-Rey Christoph Blocher Hans-Rudolf Merz
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 132 41 285 km² 3,7 %
Befolkning: Totalt (2003) Tetthet	Rangert som nr. 91 7 399 100 181/km²
HDI:	0,947 (rangert som nr. 7)
Uavhengighet fra: Dato	Den evige alliansen Erklært 1. august 1291 Anerkjent 24. oktober 1648
Valuta:	Sveitsisk franc
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	1. august
Nasjonalsang:	Schweizerpsalm
Toppnivådomene:	.ch
Kart over Sveits:

Typisk sveitsisk landskap, passet Grosse Scheidegg i bakgrunnen

Chillon slott

Det sveitsiske edsforbund, kortnavn Sveits, er et land i Europa som grenser mot Tyskland, Frankrike, Italia, Østerrike og Liechtenstein.

Landets nordligste punkt er ved Oberbargen på 47° 48´ 35´´, det sørligste ved Chiasso 45° 49´ 8´´ nordlig bredde. Det vestligste punkt er 5° 57´ 24´´ (Chancy) og det østligste 10° 29´ 36´´ østlig lengde (Piz Chavalatsch).

Det høyeste punktet er Dufourspitze (fransk Pointe Dufour) i Monte Rosa-massivet (4 634 m.o.h.), det laveste er ved Langensee (193 m.o.h.).

Alpene opptar 60% av arealet, Jurafjellene 10%. Mellom disse ligger en høyslette, Mittelland, som gjennomsnittlig ligger på 400 m.o.h.

Massivet Sankt Gotthard er kildeområde for elvene Rhinen, Rhône, Reuss og Ticino. I Sveits er det flere store innsjøer: Genèvesjøen (Genfersjøen, Lac Léman), Bodensjøen, Vierwaldstättersee o.a.

Hovedstaden er Bern. Sveits holder sin nøytralitet svært høyt og ble ikke medlem av FN før i 2002. Selv om Bern er hovedstaden i Sveits er det Zürich som er den største byen, den er også den viktigste handelsbyen.

[rediger] Kantoner

Sveits består av 26 kantoner med høy grad av indre selvstyre. Alle kantoner har bl.a. egne grunnlover, egne parlamenter og egne regjeringer. De fleste kantoner har to stemmer i stenderrådet (som er ett av kamrene i legislativen på forbundsplan). Unntakene er seks kantoner – tidligere kalt halvkantoner – som har én stemme hver (disse kantonene er markert med ½ i listen nedenfor). Navnene er ført opp i rekkefølgen tysk/fransk/italiensk/retoromansk, offisielle navn er gitt med halvfeit skrift, og majoritetsspråkets navn er lenket.

Aargau / Argovie / Argovia / Argovia
Appenzell Ausserrhoden / Appenzell Rhodes-Extérieures / Appenzello Esterno / Appenzell dador (½)
Appenzell Innerrhoden / Appenzell Rhodes-Intérieures / Appenzello Interno / Appenzell dadens (½)
Basel-Landschaft / Bâle-Campagne / Basilea Campagna / Basilea-Champagna (½)
Basel-Stadt / Bâle-Ville / Basilea Città / Basilea-Citad (½)
Bern / Berne / Berna / Berna
Freiburg / Fribourg / Friburgo / Friburg
Genf / Genève / Ginevra / Genevra
Glarus / Glaris / Glarona / Glaruna
Graubünden / Grisons / Grigioni / Grischun
Jura / Jura / Giura / Giura
Luzern / Lucerne / Lucerna / Lucerna
Neuenburg / Neuchâtel / Neuchâtel / Neuchâtel
Nidwalden / Nidwald / Nidvaldo / Sutsilvania (½)
Obwalden / Obwald / Obvaldo / Sursilvania (½)
St. Gallen / St.-Gall / San Gallo / Son Gagl
Schaffhausen / Schaffhouse / Sciaffusa / Schaffusa
Schwyz / Schwytz / Svitto / Sviz
Solothurn / Soleure / Soletta / Soloturn
Thurgau / Thurgovie / Turgovia / Turgovia
Tessin / Tessin / Ticino / Tessin
Uri / Uri / Uri / Uri
Wallis / Valais / Vallese / Vallais
Waadt / Vaud / Vaud / Vad
Zug / Zoug / Zugo / Zug
Zürich / Zurich / Zurigo / Turitg

[rediger] Flagget

Et hvitt kors på en rød bunn har vært Sveits kjennetegn fra korstogstiden. Flagget ble introdusert i 1941. I Sveits har hver kanton et eget flagg som er identisk med kantonens våpenskjold.

[rediger] Demografi

Språkområdene i Sveits: Tysk (64%; gult), fransk (19%; violett), italiensk (8%; grønn), retoromansk (mindre enn 1%; rød)

Sveits befinner seg i krysningspunktet mellom flere store europeiske kulturer, den tyske, den italienske og den franske, som har påvirket landets språk og kultur. Sveits har tre offisielle språk: Tysk, som tales av 64 % av befolkningen i den største delen av landet, særlig i nord og i midten, fransk, som tales av 19 % av befolkningen, særlig i vest, og italiensk, som tales av 8 % av befolkningen, fortrinnsvis i syd. Dessuten har retoromansk, som tales av en liten minoritet på mindre enn 1 % i den sydvestlige kantonen Graubünden, en begrenset offisiell status. Det tyske språket som brukes i Sveits er overveiende en sveitsisk dialekt kjent som sveitsertysk, men i formelle sammenhenger, av aviser og kringskastere m.v., brukes høytysk. Av den grunn kalles situasjonen for tysk språk i Sveits for diglossi. Mange sveitsere taler mer enn ett språk, og utlendinger utgjør ca. 20 % av befolkningen.

Ved folketellingen i 2000 var det 7 288 010 innbyggere i landet.

Den største religionen er romersk-katolsk kristendom, som rundt 43 % av befolkningen bekjenner seg til. Protestanter utgjør 35 %, muslimer 4 % og øst-ortodokse kristne 2 %.