Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold 1 TG - The Gathering 2 Nye brukere forsvinner 3 Kategorier 4 Skal vi kutte ut å ramme inn årstall ? 5 Idé: Ny forside i forbindelse med 100 000-artiklersjubileum 6 Utdatert anbefalt artikkel 6.1 Ny mal 7 Hvordan lager man ekstra ikoner på Wikipedia:Babel, som ikke omtaler språk? 8 Hva er en avis? 9 Google Earth 10 Maler med tidsmerking – substubb 11 Førjulstreff 22. desember 12 Bokomtaler 13 Ukens dugnad: Wikipedia 14 Wikipedia:Kandidatsider 15 Store hendelser i 2007 16 Utmerkede og anbefalte artikler 16.1 Anbefalte 16.2 Utmerkede 16.3 Felleskrav 17 Stortinget 18 Nøytralitets-tag. 19 Avstemning om adminstatus 20 Antall administratorer 21 Infoboks-design 22 Stilmanual for kunstnere 23 Ny Brukermeldings-mal ønskes 24 Endring av navnet på brukergruppen «Administrator» 25 Psykolog vs. psykiater ? 26 Grovt misbruk av administratorrollen (Jeblad) 27 Nivå på blokkeringer 28 Overvåkningsliste – maks 250 endringer? 29 30 000 brukere! 30 Liste over XXXX vs. kategorisering. 31 Skolewiki 32 90 000 33 et spørsmål ved 100.000 artikler? 34 Sletting 35 Politiske ungdomspartier 36 Sitenotice 37 Mer standariserte film/tv og skuespiller relaterte sider? 38 Helseportal, underprosjekt for helse, etc 39 Mal: Blokkert 40 Kart 41 Ukens dugnad:Wikipedia, og 100.000 artikler 42 Gjentatt vandalisme 43 bokstaven Å har problemer her 44 Helsesenteret.no 45 Infobokser 46 Semibeskyttelse 46.1 Arkivering 47 Innsamling til Wikimedia 48 Norsk Hydro og «Pågående hendelse» 49 Lenke til SNL 50 Bindestrek? 51 Norges 11 mest inflytelsesrike forskere ikke i WP 52 År 0 53 Wikikafé fredag 22. desember 54 Tall i parentes 55 Malen helsenotis 56 Legge til bilder 57 Offline wikipedia 58 Bokmålswikipedia er wikipedia for bokmål - ikke engelsk eller andre språk 59 Årets Hvem 60 Morsom kveldsunderholdning med objektivitet

Arkiv Arkivindeks 1. Jan 2002 – Okt 2003 2. Okt 2003 – Aug 2004 3. Aug 2004 – Des 2004 4. Des 2004 – Mar 2005 5. Mar 2005 – Apr 2005 6. Apr 2005 – Apr 2005 7. Apr 2005 – Mai 2005 8. Mai 2005 – Jul 2005 9. Jul 2005 – Aug 2005 10. Aug 2005 – Aug 2005 11. Aug 2005 – Okt 2005 12. Okt 2005 – Nov 2005 13. Nov 2005 – Nov 2005 14. Nov 2005 – Jan 2006 15. Jan 2006 – Jan 2006 16. Jan 2006 – Mar 2006 17. Mar 2006 – Mar 2006 18. Mar 2006 – Apr 2006 19. Apr 2006 – Mai 2006 20. Mai 2006 – Juni 2006 21. Juni 2006 – Juni 2006 22. Juni 2006 – Aug 2006 23. Uke 34 2006 24. Uke 35 2006 25. Uke 36 2006 26. Uke 37 2006 27. Uke 38 2006 28. Uke 39 2006 29. Uke 40 2006 30. Uke 41 2006 31. Uke 42 2006 32. Uke 43 2006 33. Uke 44 2006 34. Uke 45 2006 35. Uke 46 2006 36. Uke 47 2006 37. Uke 48 2006 38. Uke 49 2006 39. Uke 50 2006 40. Uke 51 2006

Tråder uten aktivitet siste uke Tråder merket med blir arkivert ved neste arkivkjøring Kategorier Skal vi kutte ut å ramme inn årstall ? Idé: Ny forside i forbindelse med 100 000-artiklersjubileum Utdatert anbefalt artikkel Hvordan lager man ekstra ikoner på Wikipedia:Babel, som ikke omtaler språk? Hva er en avis? Google Earth Bokomtaler Wikipedia:Kandidatsider Store hendelser i 2007 Nøytralitets-tag.

Klipprunden Klipp verden rundt (fler omtaler · lokale nyheter) M av Mads Eriksen, stripe om hvorfor man ikke trenger å kjøpe leksikon:) Sesam på mobilen, og i den sammenheng Wikipedia på mobilen Wikipedia Founder Discourages Academic Use of His Creation, hvor Jimbo uttaler at en skal være forsiktig med å bruke Wikipedia som primærkilde Wikipedia:DR-sport, et samarbeid mellom Danmarks radio og dansk wikipedia om et felles sportsleksikon Library of Congress, Holocaust Museum negotiate with Wikimedia, utrolige 40 terrabyte med data blir tilgjengelig hvis alt går i orden IT-avisen: Lag dine egne CNN-nyheter (CNN: exchange), om hvordan CNN har hengt seg på communityintegrasjon Gratis leksikon på nett, en artikkel i VG om Wikipedia, at det er gratis og hvordan det lages The Digital Learning Challenge: Obstacles to Educational Uses of Copyrighted Material in the Digital Age — A Foundational White Paper (pdf) Can History be Open Source? Wikipedia and the Future of the Past, et essay av Roy Rosenzweig Who (Really) Writes Wikipedia, om en blog av Aaron Swartz Wikimedia's First GC Prepares to Tread 'Legal Minefield', et intervju med Bradford A. Patrick Nordmenn med pirat-kopier kan få fengsel og Skumle iTunes-regler - Nordmenn kan bli fengslet i USA, doktorgradstipendiat Georg Philip Krog's uttalelser om amerikansk opphavsrettslovgivning Juridisk uenighet om dine digitale rettigheter, Forbruker-rapportens spørrerunde til Kulturdepartementet, Jon Bing, kripos, IFPI og EFN om rettigheter knyttet til DVD'er The Hive - artikkel i The Atlantic Monthly av Marshall Poe om Wikipedia. Grundig historie (på engelsk) av en som har opplevd slettediskusjon om sin autobiografiske enlinjes artikkel.

Skriv en kommentar

Veiledning

Om du vil:	Gå til:
Stille spørsmål om viten	Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia	Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker	Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel	Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål	Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia	Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil	Helst direkte i Mediazilla. Sekundært på Wikipedia:Feilmelding.
Se hvilke avstemninger som er aktuelle	Aktuelt-seksjonen på Wikipedia:Portal
Foreslå en artikkel for sletting	Wikipedia:Sletting

[rediger] TG - The Gathering

Er det mulig å organisere en gjeng som drar til TG i påsken? Vi kan få ganske mye oppmerksomhet fra brukergrupper som kanskje er mer kjent som troll enn som bidragsytere. Skal vi gjøre et slikt stunt så må vi finne folk som kan kommunisere med folkene som er der. Vi har en meget dyktig og sentral person som var involvert i TG ifjor og som også er admin på bokmålspedia, kanskje vi kan få han involvert? :D — Jeblad 24. nov 2006 kl. 20:18 (CET)

http://gathering.org/tg07/contact - Hør med dem. Selv er jeg i crew og regner med å konsentrere meg med å holde nettet oppe. ZorroIII 24. nov 2006 kl. 20:34 (CET)

Okey, jeg har sendt en forespørsel på e-post. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 20:49 (CET)

Jeg har nok gått ut på dato, men kan eventuelt sponse yngre wikipedianere om økonomien skulle hindre dem. Kan bidra med en tusenlapp om nødvendig og utfordrer andre gubber til samme, tror TG kan være en viktig arena for oss å stille på. Kan også låne bort digitalt speilrefleks om det er behov (Olympus E-500). Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 21:11 (CET)

Vel, sist jeg var der så traff jeg opptil flere som var over konfirmasjonsalder… Jeg tror vi bør vise bredde i både alder og interesse, men selvfølgelig, om vi kan motivere noen av de yngre så bør vi få de avsted. Marcus og Bruker:Jhs er opplagte kandidater, men kanskje også en del av de som ikke er så mye å se på diskusjonssider. — Jeblad 24. nov 2006 kl. 22:42 (CET)

John Erling, du har min fulle støtte om du drar, men tror ikke det er min greie - men jeg er mer enn villig til å støtte opp om noen har problemer med å fikse det pga økonomi, tror som sagt det kan være viktig for oss å være der. Ikke minst for å få en positiv dialog med krapylene - noe av det minst intelligente som har vært gjort her i landet i de senere år har etter min mening vært å erklære en hel undomskultur krig, som i grafittikulturen. Om vi kan komme med et positivt innspill så mener jeg det er veldig bra. Ulf Larsen 24. nov 2006 kl. 23:15 (CET)

Jeg tror Ulf har rett i at han ikke bør dra. Se for dere følgende samtale når en fjorten år gammel gutt kommer hjem til mor: «Nå gutten min, traff du noen hyggelig mennesker?». «Ja, mamma, jeg traff en rundt femti år gammel sjømann, som var veldig opptatt av å bli kjent med unge gutter». Det blir fort misforståelser av slikt. ;-) Cnyborg 25. nov 2006 kl. 00:24 (CET)

Hahaha, noe slikt.... :-) Ikke all reklame som er god reklame. Ulf Larsen 25. nov 2006 kl. 08:04 (CET)

Kanskje best jeg ekskluderer meg selv også. Sannsynligvis vil jeg bare bli stående i krok med surt uttrykk og skjelle de forbipassende coladrikkende jyplingene ut for å være idioter. På nordnorsk tilogmed. --Finn Bjørklid 25. nov 2006 kl. 01:01 (CET)

På TG er det alt fra 8 til 40-åringer. Mange drar på TG for å lære noe nytt, og TG tilbyr mange bra foredrag. Vi burde prøve å begi oss ut på denne arenaen. Selv skal jeg dit i år også, som deltager. -- Atluxity^wp:ea 25. nov 2006 kl. 03:43 (CET)

Tyngdepunktet i deltakerne ligger vel på rundt 20, med en betydelig andel i de yngre årsklassene. Sist jeg var der så jeg opptil flere med perfekte hoder. 87.248.0.74 25. nov 2006 kl. 18:28 (CET)

Hvis så skulle skje at vi får en sponsor for et stunt under TG, har vi noen som kan følge opp? Vi bør nok ha mer enn en gammel sjøulk, men jeg tror også det er bra å vise bredden blant brukerne. Det betyr at vi kan slippe til en eller to krigsseilere eller noe slikt, men mest de som mingler godt med skoleelever (Chris? Jon Harald? Marcus? We want you…). Av konkrete oppgaver som må gjøres er å designe en attraktiv stand, sette opp noen spennende oppgaver som kan løses ifm Wikipedia eller lignende, noen som kan rigge og ta ned standen og noen som kan stå på standen de dagene det varer. — Jeblad 29. nov 2006 kl. 22:37 (CET)

Jeg tror det vil være mer hensiktsmessig å holde ett foredrag, istedet for eller i tillegg til en stand. En stand er ganske krevende å få til, både med tanke på å få noen til å sitte der og hardware som kreves. Etter hva jeg har skjønt har Cnyborg holdt foredrag om wikipedia før? Kanskje kalle foredraget "Hva wikipedia ikke er"? -- Atluxity^wp:ea 30. nov 2006 kl. 08:02 (CET)

Jeg både er fra byen og er i byen rundt de tider. Jeg kan stille opp hvis det er behov for meg, så bare ta kontakt. Mvh Beagle84 4. des 2006 kl. 13:35 (CET)

Jon Harald kan ikke, for han er i Italia på det tidspunktet, men takker for omtanken. Jon Harald Søby 4. des 2006 kl. 18:39 (CET)

Det er diskutert å ha et par foredrag om Wikipedia på to forskjellige dager som alternativ til en stand. Muligens med to av våre ringrever, Chris og Tron. Jeg vil tro at det kan være en fordel om flere kan være tilstede for å svare på spørsmål fra en halvtime før foredraget starter og inntil en time etter foredraget. — Jeblad 4. des 2006 kl. 19:14 (CET)

Ved en anledning som TG, og gjerne andre anledninger som forskerene som skulle opprette artikler, kunne vi lage en markering som vi gjør med "stubb", "nøyaktighet" osv. markere artikkelen med "TG-07 beste artikkel" eventuelt med brukerens nummer eller plassbetegnelse på TG som ekstra ID. Det vil være lett å se hvor mye som har kommet fra TG og se igjennom dem. Det kunne også være fristende med en "Universitetskonkurranse" med markering "UIO opprettet", "NTNU opprettet" osv. Dette var en svevetanke noen andre muligens kommer på bedre ordninger for!! --Reodor 14. des 2006 kl. 02:11 (CET)

[rediger] Nye brukere forsvinner

Mange brukere er her, er veldig flinke og så forsvinner de. Kanskje er de her en uke eller flere, men plutselig er det slutt … Er det slik det skal – og vil – være eller er det noe vi kan gjøre?? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, en gang bare slutter de og alt sånn … :( Noen ideer? ϑ Marcus 27. nov 2006 kl. 15:51 (CET)

Det er et veldig godt, interessant og viktig spørsmål. Min teori er at mange har en interesse for en viss tid men så av ulike grunner falmer interessen. Om det hadde vært en massiv misnøye med prosjektet, tror jeg vi hadde fått høre det - men det er ikke sikkert. En mulig metode for å få mer kunnskap om dette er å sende ut en spørreundersøkelse. Ulf Larsen 27. nov 2006 kl. 20:09 (CET)

Det er også mulig å analysere dette litt selv, ved å se på redigeringene til de som forsvinner. Jeg har kommet over noen slike brukere, og en trend er at de først og fremst er interessert i ett tema, og at de har meget klare oppfatninger om hvordan dette skal fremstilles på Wikipedia. Misnøye med at andre redigerer «deres» artikler er nok i noen tilfeller en grunn til at brukere forsvinner; det samme er sletteforslag på artikler. Det gjelder å forsøke å forklare at slikt ikke er personlig ment, det er fordi vi vil skape et helhetlig leksikon, men alle er ikke like forberedt på slikt. Generelt tror jeg at mange av de som forsvinner etter kort tid har liten interesse for Wikipedia som prosjekt, men stor interesse for en eller annen ting de vil skrive om her. I lengden holder nok ikke det for de fleste, dersom de ikke har valgt seg et emne som kan holde dem igang i noen år. Cnyborg 27. nov 2006 kl. 20:26 (CET)

Morsomt. Jeg valgte meg "bøker" som noe å drive med her. Dere vil nok se meg i noen år framover. Kanskje også en dag som admin hvis noen mener jeg fortjener det. Hvis ikke er jeg jo alltids litt barnslig av meg da ;-) Brandt 28. nov 2006 kl. 11:05 (CET)

Når artikler foreslås slettes kan den respektive artikkelforfatteren få en hyggelig beskjed og litt informasjon? Skal lage en mal i nærmeste fremtid. Ellers er det vel bare slik det er. Jeg er meget for en spørreundersøkelse … ϑ Marcus 28. nov 2006 kl. 15:33 (CET)

På Commons er det et krav om at opplaster av en fil skal informeres om at en fil er foreslått slettet. Når det gjelder artikler kan det jo være flere bidragsytere, men en regel om at hovedbidragsytere skal orienteres er vel ikke dumt. I malen som brukes på Commons er det klargjort at sletteforslaget ikke er ment personlig, men at det er noen som mener at det ikke hører hjemme der, og brukeren inviteres til å delta i diskusjonen. Det er enkelt å legge inn kode i slettemalen som kan kopieres til brukerens/brukernes diskusjonsside. Cnyborg 28. nov 2006 kl. 16:27 (CET)

Jeg er en av dem som "har forsvunnet" etter en ganske kort periode med relativt intensiv aktivitet. Det var ikke planlagt, det var ikke noe særlig misnøye, det var bare andre ting som tok opp for mye tid (ny jobb bl.a.), har hatt for lite overskudd til å jobbe med Wikipedia. Jeg har planer om å gjenoppta aktivitet her, usikkert når og hvor mye det blir. Man må huske på at det kan være mange grunner til at folk forsvinner, som ikke nødvendigvis har noe med Wikipedia å gjøre i det hele tatt :) - Kjetil Svenheim 30. nov 2006 kl. 19:44 (CET)

Jeg er også en av dem som "forsvant", men det skyldes arbeidspress. Ellers syns jeg mottagelsen her på Wikipedia var bra.--Harry Wad 9. des 2006 kl. 19:09 (CET)

Jeg tror det er ganske vanlig at det opprettes en konto for å skrive en eller noen få artikler om et tema en bruker brenner for, og så forsvinner brukeren for sålenge etterpå åskrive en ny artikkel under et helt nytt brukernavn. — Jeblad 9. des 2006 kl. 23:49 (CET)

Brukere som er aktiv for en kortere periode og blir borte er ganske logisk. De fleste har hørt om Wikipedia og en tilfeldig dag dropper en innom og har noe å bidra med. Da er det en tilfredsstillelse å ha publisert noe som faktisk har en leksikalsk betydning. Utfordringen etter en slik startperiode er hvordan en skal få vedkommende til å fatte interesse for å bidra ytterligere. Det handler om å få vanlige folk til å bruke to tre timer i måneden på å fordype seg i ting de har interesse for og publisere dette. Greier en å få til et slikt engasjement vil det bety en utrolig stor resurs. Spørsmålet blir hvordan Wikipediaen skal nå ut og hva gevinsten blir (gulleroten).

Et forslag kan være at gode artikler verifiseres og godkjennes og at nye bidrag til artikkelen kommer opp som en ekstra side. Etter artikkelen kommer det en kort tekst som sier at det er kommet mer stoff om temaet, men at det ikke er verifisert enda. Jeg tror at mange bidragsytere som jobber seriøst med stoffet de legger ut vil oppleve en slik utvikling som positiv. Det vil spore til mer jobbing. Ser selvfølgelig at dette vil gi administratorer mer jobb og at det vil komplisere strukturen, men det kan være en nødvendighet for videre utvikling.

En annen mulighet for å få flere seriøse bidragsytere er å fri til Videregående skole (historie/samfunnsfag) De har ofte prosjekter som er av leksikalsk art. Det vil være et pluss hvis en kan publisere deler av arbeidet for ettertiden gjennom Wikipedia. Her vil en i tillegg ha lærer som veileder og stoffet som blir lagt ut vil være av god kvalitet.

En annen problemstilling Wikipediaen må ta stilling til er eksternt stoff. Mye søppel, men det som er bra utnyttes for dårlig. Dette har ingenting med Wikipedia å gjøre, men kan øke interessen for bruken av siten.

Mulig disse tankene har hvert framme før, men som nybegynner kommer jeg med dem.

Mvh.--Mac 19. des 2006 kl. 10:37 (CET)

[rediger] Kategorier

Nederst i artikler, er kategoriene. Her er det listet opp slik:

Kategorier: Kategori 1 | Kategori 2 | Kategori 3

Jeg mener «Kategorier» burde lenke til Wikipedia:Kategorier og ikke Spesial:Categories. Hva mener dere? ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 17:15 (CET)

Selvinnlysende. Fiks. --Finn Bjørklid 3. des 2006 kl. 18:57 (CET)

:D Men hvor er kilden, er det her? ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 20:05 (CET)

I den forbindelse kan det også vurderes spørsmålet om rotsiden for kategoristrukturen skal forbli maskert slik som nå (Kategori:Kategorier omdirigerer til Wikipedia:Kategorier) slik denne problemstillingen allerede er reist på de to diskusjonssidene. __meco 4. des 2006 kl. 10:39 (CET)

Niks. Det er bra som det er, basta. Men HVOR ER KILDEN? ϑ Marcus 6. des 2006 kl. 16:12 (CET)

Kilden er MediaWiki:Pagecategorieslink, til informasjon -- Atluxity^wp:ea 12. des 2006 kl. 19:06 (CET)

[rediger] Skal vi kutte ut å ramme inn årstall ?

hvis det ikke er strengt nødvendig. Jeg må innrømme at en del artikler ser rotete og uoversiktelig ut nå jeg ser et helt hav av blå og røde markeringer. Jeg rammer skjelden inn årstall når jeg skriver artikler og jeg har igrunnen aldri skjønt vitsen med det. Dette er et forslag fra meg for å forbedre den estetiske standarden--Ezzex 4. des 2006 kl. 06:40 (CET)

Årstall og datoer bør lenkes første gang de nevnes. Dette er bl.a. for å gjøre det mulig å finne begivenheter som skjedde spesielle år og datoer. Kph 4. des 2006 kl. 06:43 (CET)

Enig med Kph; gjenfinningseffekten er selve hensikten med lenkene. Det betyr også at du ikke trenger å lenke alle årstall i teksten. Her er et eksempel fra artikkelen om Oscar Wergeland:

Wergeland gikk i lære hos David Arnesen i Christiania 1859 og ved Eckersbergs malerskole i flere omganger 1865-69. Han var elev ved Tegneskolen 1865-67, ved akademiet i København 1869-70 og i München 1874-76. Sammen med Eilif Peterssen er han en av få norske norske malerne som har valgt historiemaleriet som hovedsjanger. Wergelands oevre omfatter en lang rekke skildringer fra dansk og norsk historie. Han ble lærer ved Tegneskolen i 1889, da han kom hjem fra München. Han er representert i Nasjonalgalleriet med to bilder.

Her har jeg konsekvent latt være å lenke årstall, fordi de ikke gir noen merinformasjon, og fordi dette ikke er begivenheter som det senere er naturlig å "hente inn" i artikkelen om gjeldende år. Man skal være mer enn vanlig kunstinteressert for å mene at det er naturlig å tilføye denne linja i artikkelen 1865:

Oscar Wergeland begynte på Tegneskolen dette året

Så mitt svar er: lag lenke på tall og datoer dersom den begivenheten du tidfester kan tenkes å være nevneverdig i artikkelen om året/datoen. Hvis ikke, så dropp lenkene. --MHaugen 4. des 2006 kl. 07:08 (CET)

I forbindelse med research er sjelden det viktigste om begivenheten i seg selv var "nevneverdig" i det året den skjedde, men parallellitet/samtidighet/linearitet i forhold til andre begivenheter i samme tidsrom. Siden år-artiklene i norsk Wikipedia fremdeles er lite utbygd, heller jeg til at praksis bør være å alltid lenke når man er i tvil om slike forhold kan være viktige/finnes/kan bli dokumentert senere. LassiS 4. des 2006 kl. 10:14 (CET)

Dette bør gjøres slik:

Wergeland gikk i lære hos David Arnesen i Christiania 1859 og ved Eckersbergs malerskole i flere omganger 1865–69. (1865, 1866, 1867, 1868, 1869, disse årene er en del av 1800-tallet) Han var elev ved Tegneskolen 1865-67, ved akademiet i København 1869-70 og i München 1874–76. (1874, 1875, 1876) Sammen med Eilif Peterssen er han en av få norske malerne som har valgt historiemaleriet som hovedsjanger. Wergelands oevre omfatter en lang rekke skildringer fra dansk og norsk historie. Han ble lærer ved Tegneskolen i 1889, da han kom hjem fra München. Han er representert i Nasjonalgalleriet med to bilder.

Hvis ikke dette gjøres vil Wikipedia aldri nå sitt mål om mest mulig informasjon til massene. Tskoge 4. des 2006 kl. 23:42 (CET)

Ok, det er i allefal greit å få en forklaring på det--Ezzex 4. des 2006 kl. 10:15 (CET)

Vær så snill å iallefall la alle årstall i lister (både listeartikler og lister inne i andre artikler) beholdes som lenker. Når man hurtigleser en liste er det håpløst å hoppe fram og tilbake for å finne samme årstall, knyttet til et annet item, for å treffe lenken. Muligheten for rask kryssreferering på årstall er faktisk grunnen til at jeg begynte å bruke (engelsk) Wikipedia i første omgang, og er fremdeles en av mediets nyttigste atributter. LassiS 4. des 2006 kl. 09:43 (CET)

Enig med LassiS, i lister er det ofte veldig vanskelig å finne frem til en lenke dersom man bare lenker fra første forekomst av et årstall, stedsnavn e.l., og en av listenes viktigste funksjon er å være en manøvreringshjelp. Cnyborg 4. des 2006 kl. 12:29 (CET)

Slutter meg til herrene ovenfor, med bemerkningen at slike lenker er som salt - for mye og for lite ødelegger alt ;) Noorse 4. des 2006 kl. 12:32 (CET)

Enig med flere her, slike lenker bør det ikke være for mange av, men det bør være noen. Heller aldri lenke det samme årstallet flere ganger. Det bør ikke være noe regel på at man konsekvent skal unngå å lenke til årstall eller datoer. Man burde man helst lenke til det som er relatert til selve artikkelen. Bogean 4. des 2006 kl. 12:52 (CET)

Jeg håper at lenkeeksempelet til Tskoge ovenfor var ment som en parodi. Lenkene til valg og til 2 (År 2 e. Kr. fødsel) er prikken over i'en. --MHaugen 11. des 2006 kl. 22:10 (CET)

[rediger] Idé: Ny forside i forbindelse med 100 000-artiklersjubileum

Hva med å sette oss som mål å bli ferdige med ny forside innen vi når 100 000 artikler og ta den i bruk idet vi når 100 000? Jubileet blir mer tydelig da og det kan være et moment i presseomtale. Kph 5. des 2006 kl. 18:32 (CET)

Forsida bør i allefall ha nylig avdøde, antall artiklet, siste endringer, Tinget--Ezzex 5. des 2006 kl. 20:35 (CET)

God idé. Alle som er interessert i å være med på denne prosessen, kom over til Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside og meld dere på. --Stigmj 5. des 2006 kl. 18:38 (CET)

Virker som en god idé; det gir oss god tid til å utarbeide den, samtidig som vi få en deadline å forholde oss til slik at det ikke renner ut i sanden igjen. Cnyborg 5. des 2006 kl. 19:08 (CET)

Etter mine beregninger har vi omtrent tre måneder på oss, dvs. at vi når 100 000 rundt 1. mars. Kph 5. des 2006 kl. 19:21 (CET)

Mine beregninger sier 27. februar 2007. ;) ZorroIII 5. des 2006 kl. 20:28 (CET)

Jeg hadde tenkt til å legge inn drøyt 11 000 artikler i løpet av kvelden, men da blir det kluss i utregningene deres, så jeg skal la være. ;-) Cnyborg 5. des 2006 kl. 20:48 (CET)

Noe jeg kunne tenke meg å ha en egen, fast boks for er kultur. Det skrives mange aktuelle artikler om film, musikk, teater osv. som vi kunne profilere bedre. Kph 6. des 2006 kl. 02:59 (CET)

Veldig positivt med ny forside, tror kanskje wikipedia kan virke for kjedelig og grått (selv om det er et leksikon) for mange med den nåværende. Dette kan kanskje bidra til å rekruttere nye bidragsytere! Bogean 6. des 2006 kl. 04:08 (CET)

Hvis en ønsker radikale endringer så er det kanskje like greit å lage et helt nytt og gjennomført design? Det er mange ting som nå er litt clumsy, så kanskje en kunne få til noe som virkelig svingte? Uansett bør de forskjellige sidene fungere som et hele selv om en skifter mellom de forskjellige stilene. ~For å få til dette må alt som definerer den grafiske stilen (litt diffust) være definert som stilark, mens innholdet ligger i artiklene og malene. Det betyr at alle maler med style-attributter i tagger er et problem. 82.199.0.130 7. des 2006 kl. 16:47 (CET)

Så langt så har jeg ikke sett noen store problemer i de definerte stilene, det må i så tilfelle være dersom en bruker myskin og har laget seg et helt usannsynlig rart oppsett... noe som nok sikkert kan hende, men i hvor mange tilfeller? Jeg har sjekket i forskjellige fontstørrelser også. Har du en konkret problemstilling du kan vise fram? Og vi tar videre diskusjon der det hører hjemme: Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Hovedside for generelle problemstillinger eller direkte under diskusjonssiden til forslaget som har problemene. --Stigmj 7. des 2006 kl. 22:41 (CET)

Har noen som helst noen innvendinger om at vi dermed bruker passeringen av 100 000 artikler som datoen for innføringen av en ny hovedside? Datoen er dermed ikke satt, men vi har en konkret teller (90 854) som vi kan følge med på. Alle som vil følge med på og være med i formgivning og utvikling av hovedsiden, bes gå til Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Hovedside. --Stigmj 8. des 2006 kl. 13:22 (CET)

For øyeblikket er usikkerheten rundt når vi passerer 100K omtrent en måned. jeg tror det er bedre å sette en dato, enn plutselig å oppdage at vi passerte 100K en natt en uke eller to før alle trodde fordi noen fant ut at en artikkelsamling skulle lastes opp. — Jeblad 8. des 2006 kl. 21:16 (CET)

Det fungerer dårlig med en dato når poenget er å bytte når vi runder 100k ... Uansett så skal det jo annonseres idet vi runder 100k, så da er det ikke så ekstremt vanskelig å bytte hovedsiden i tillegg. Dersom dette skjer midt på natta, så er det ikke værre enn at vi bytter på morgenen.. --Stigmj 12. des 2006 kl. 11:44 (CET)

[rediger] Utdatert anbefalt artikkel

Darfur-konflikten har anbefaltstatus, men har ikke blitt oppdatert vesentlig siden da. Bør artikler som er i rask endring gå opp til ny vurdeing regelmessig? Eller skal man ta den opp til nominasjon igjen når den har blitt utdatert? Mvh Røed (d · en) 8. des 2006 kl. 15:10 (CET)

Artikler som er åpenbart utdaterte synes jeg man kan fjerne anbefaltstatus fra uten for mye byråkrati. Så får heller folk som evt. er uenige protestere. Kph 8. des 2006 kl. 22:03 (CET)

Enig med kph. Brukere som er uenige kan nominere artikkelen på nytt. Kjetil r 8. des 2006 kl. 22:05 (CET)

Hvordan kan et leksikon som knapt er mer enn fem år gammelt ha utdaterte artikler? Tskoge 8. des 2006 kl. 22:10 (CET)

Fordi mange er glade i å legge inn artikler om pågående hendelser. Kjetil r 8. des 2006 kl. 22:14 (CET)

Ethvert leksikon risikerer å bli utdatert. Hjemme har jeg SNL fra 1981. Det sier seg selv at mange artikler om f.eks. norske politikere der ikke er spesielt oppdaterte. Bare for døde mennesker og hendelser som ligger langt tilbake i tid vil man ikke i så stor grad ha dette problemet, selv om det selvsagt kan skje at det kommer nye opplysninger til som ikke har vært kjent før. Kph 8. des 2006 kl. 22:59 (CET)

Jeg synes at selv om artikkelen er blitt udatert skal/bør man respektere at den har vært gjennom en prosess som erklært den anbfalt/utmerket. Man bør enten oppdatere den selv, og hvis man ikke kan selv (ikke inne i stoffet, har ikke tid, ikke ens fagområde), da kontakte andre (artikkelforfatter, eller de som har samme fagfelt) for å få den oppdatert. Hvis derimot ingenting skjer, innen en rimelig tid, først da skal/bør/kan man fjerne statusen. --Finn Bjørklid 9. des 2006 kl. 01:24 (CET)

[rediger] Ny mal

Jeg har laget en ny mal, {{Potensielt utdatert}}. Denne er nå satt inn i Diskusjon:Darfur-konflikten. Se litt hvordan den funker og sånn. Hva synes dere? ϑ Marcus 10. des 2006 kl. 14:42 (CET)

Det kan nok være nyttig, men språket bør fornorskes. Guaca 11. des 2006 kl. 19:23 (CET)

[rediger] Hvordan lager man ekstra ikoner på Wikipedia:Babel, som ikke omtaler språk?

Jeg har sett mange brukere som har tabeller som meg på sine brukersider. Der er det en felles liste med språk, hobby (evt.fotograf), hjemkommune osv. Jeg har ennå ikke funnet noen liste over slike ikoner på Wikipedia. Noen som kan hjelpe? Hvis noen vet noe om slike alternative ikoner, så ta kontakt, jeg er ikke så erfaren enda... Takk. Erik Fløan 8. des 2006 kl. 20:47 (CET)

Ok, jeg har funnet ut hvordan man legger til NOEN ikoner, men ikke alle. Jeg la raskt og enkelt til "historie", men det var heller vanskelig (jeg klarte ikke) å finne symboler for politikk og geografi. Noen som har info om dette? Takk igjen. Erik Fløan 8. des 2006 kl. 20:47 (CET)

Vi har vel hatt et avslappet forhold til slike brukerbokser. På engelsk wp har de tatt helt av og det er en del motstand på bokmålspediaen mot å la det utarte. — Jeblad 8. des 2006 kl. 21:54 (CET)

Rolig nå John. La gutten være.

Altså, det kalles brukerbokser, og du finner de fleste på Kategori:Brukerbokser. Ellers kan du lage selv, men det får vel komme etterhvert. Gjerne ha en hel del slike, men altså det er ikke særlig populært blant noen av de eldre her å ha for mange … Poster en liten melding på brukerdiskusjonen din jeg, Erik. ϑ Marcus 8. des 2006 kl. 22:04 (CET)

Jeg tror ikke det er så voldsom motstand mot selve boksene; så lenge de ikke blir altfor ekstreme i den ene eller andre retning; problemet er dersom vi lager kategorier for alle slags bokser. En ting er hvordan man selv ønsker å presentere seg, men å bruke kategorisystemet til det er det en del motstand mot, blant annet fra meg. Fotografer, hvor man kommer fra osv. som er praktisk for arbeidet på Wikipedia virker det bra å ha kategorier for, men alle slags hobbyer, politiske og religiøse meninger etc. bør vi være forsiktige med. Cnyborg 8. des 2006 kl. 22:13 (CET)

Helt enig med Chris. Misbruk av kategorisystemet er jeg imot. I Kategori:Wikipedia-brukere etter beskrivelse ligger det f.eks. mye tull, à la «Wikiatrikere er en type Wikipedia-brukere som liker å kalle seg wikiatrikere», «Wikifanter er en gjeng spirrevipper blant Wikipedia-brukerne», «En wikigøye er en bruker av Wikipedia som er nært beslektet til papegøyen» osv. Kph 8. des 2006 kl. 23:04 (CET)

Jeg foreslår at vi sletter tullekategoriene. — Jeblad 9. des 2006 kl. 11:41 (CET)

Enig. ϑ Marcus 9. des 2006 kl. 16:28 (CET)

Takk for innspillene deres, folkens! Det er forsatt store mangler på brukerboksene. Eksempelvis er det ikke lagt ut maler for de aller fleste kategoriene. Erik Fløan 13. des 2006 kl. 12:15 (CET)

[rediger] Hva er en avis?

Viser til de tilbakestillinger Tskoge har utført i artiklene Avis, Møre-Nytt og Tabloid etter at jeg skrev at det finnes to fullformataviser i Norge, Møre-Nytt og den norske utgaven av Le Monde diplomatique.
Jeg har benyttet meg av to argumenter for å gjøre dette, det første står i artikkelen avis og er artikkelens første setning og (er Wikipedias) hoveddefinisjon på hva en avis er: «Avis er en trykt publikasjon med varierende format og regelmessig utgivelsesfrekvens der innholdet har vekt på nyheter.» Jeg har dessuten vist til fagbladet Journalistens kommentar om fullformatdøden i artikkelen «Tabloid historie» fra 6. oktober i 2006.
Det er mange publikasjoner som kalles avis i motsetning til definisjonen Tskoge legger til grunn for dette. Svalbardposten utkommer i A4-format men kalles for avis, landets russeaviser kalles avis selv om de utkommer en gang i året, studentaviser kalles avis selv om de gis bort. Hva skal en da kalle Le Monde diplomatique som utkommer i fullformat? Et tidsskrift?
I forbindelse med at Se og Hør søkte om momsfritak da bladet økte utgivelsesfrekvensen fra en til to ganger ukentlig måtte Fylkesskattekontoret i Oslo gå inn i det juridiske avisbegrepet. Et avsnitt er gjengitt i artikkelen avis, det at aviser må «gjennom nyheter og kommentarer orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle anliggender». Se også Aftenpostens kommentar «Jakten på momskronene», der Sigurd Høst (Fylkesskattekontorets sakkyndige) siteres på en todelt definisjon av hva som er avis; Først en definisjon av de allsidige nyhetsavisene. Så en presisering av hvilke grupper spesialaviser eller nisjeaviser som også skal regnes som avis.
Til slutt. Sigurd Høst skriver i sin rapport om Avisåret 2005 (kan lastes ned fra nettet ([1]) at «I dag finnes det ingen avisdefinisjon som er alment akseptert. MBL bruker en definisjon, Eierskapstilsynet en annen, og jeg (dvs Sigurd Høst/IJ) bruker en tredje.» Definisjonene er produsert med utgangspunkt i hva de skal brukes til; medlemsskap i en bransjeforening, pressestøtte eller forskning. Kravene som stilles til den direkte pressestøtten er blant annet minst en utgivelse i uka. Men det er ikke forbudt å la være å søke om pressestøtte og å utgi avis sjeldnere enn en gang i uka. Det nærliggende spørsmålet er hvilken definisjon Wikipedia skal legge seg på i spørsmålet om hva som er en avis.
Min prinsippielle holdning er at en skal legge hoveddefinisjonen til grunn, dvs. Le Monde diplomatique er en avis. --Frodese 9. des 2006 kl. 10:53 (CET)

Dette er forklart i vår artikkel om avis:

	Tidligere var det vanlig å definere en avis etter innhold, format og papirkvalitet. Innholdet bestod av almenne dagsaktuelle nyheter og annonser, formatet var i hovedsak fullformat og papirkvaliteten heller dårlig. I dag er dette vanskeligere, både fordi avisformatene endrer seg bort fra de som var vanlige, men også fordi definisjonen av hva som er innhold endrer seg. I 2003 søkte Se og Hør om momsfritak da bladet økte utgivelsesfrekvensen fra en til to ganger ukentlig, og mente de kom inn under avisbegrepet. Aviser er fritatt for å kreve inn moms på salg av bladet, noe ukeblader ikke er. Fylkesskattekontoret i Oslo avviste dette. I vedtaket het det at alle aviser må «gjennom nyheter og kommentarer orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle anliggender» og refererte også til UNESCOs avis-definisjon, som sier at avisen skal fungere som lesernes «primary source of written information». Institutt for Journalistikk [1] definerer en avis som «publikasjoner som kommer ut minst en gang pr. uke, og som fyller de opprinnelige reglene for listeføring som avis, det vil si de skal «orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle spørsmål», ta reell betaling for abonnement og løssalg og ha mindre enn 50 prosent annonser».
	Wikipedia

Orakelthomas 9. des 2006 kl. 11:18 (CET)

Det er to begreper som diskuteres som om det var det samme. Det ene er problematikken fullformat/tabloid og det andre er hvorvidt Le Monde diplomatique er en avis. Hvis en legger til grunn hvor hyppig den publiseres så kan en påstå at det ikke er en avis, hvis en legger form og innhold til grunn så kan en påstå at det er en avis. Umiddelbart vil jeg anta at hyppigheten er mer problematisk som kriterium enn form og innhold. Hvis vi velger å bruke hyppigheten som kriterium så vil mange historiske aviser ligge helt i grenseland da de aldri utkom hyppig nok eller med tilstrekkelig regularitet. — Jeblad 9. des 2006 kl. 11:39 (CET)

Jeg er enig med Jeblad. Jeg er dessuten litt usikker på om denne linken som brukes i artikkelen avis, og som Tskoge refererer til, egentlig kan regnes som en definisjon på hva en avis er. Jeg vil heller tro at det er en måte å avgrense hvilke nettsider IJ skal linke til fra sin egen nettside, men dette er kanskje mulig å sjekke med IJ. En skal heller ikke undervurdere argumentet med studentaviser som Frodese peker på over her. De kommer ofte ut sjeldnere enn en gang i uken, og har en lang sommerferie, men det er ingen som ville ha funnet på å kalle dem noe annet enn aviser. Jeg skjønner at deler av diskusjonen gjelder Le Monde diplomatique. Jeg mener dette kan løses ved klart og tydelig kalle den "månedsavis" i de artiklene det gjelder. Floyd 11. des 2006 kl. 02:46 (CET)

[rediger] Google Earth

Google Earth har fått spredd utover over hele jorden noe som likner golfballer. Der lå en på Table Mountain, Jeg klikket på den og opp spratt et vindu med den velkjente Wikipedia-globen: En WP-artikkel om Table Mountain la seg oppå bildet. Hva ville vært rimeligere enn om WP fikk benytte Google Earth sine luftfoto i artiklene? --Frode Inge Helland 9. des 2006 kl. 13:30 (CET)

Det er ikke Google sine luftfoto, rettighetene tilhører forskjellige firma, se (c)-merknadene nederst i bildet. ZorroIII 9. des 2006 kl. 13:40 (CET)

De lenker til oss, vi har mulighet til å lenke til dem. -- Atluxity^wp:ea 10. des 2006 kl. 01:54 (CET)

Å lenke til dem er noe helt annet enn å bruke dem i artiklene. krikkert (Preik) 11. des 2006 kl. 14:36 (CET)

[rediger] Maler med tidsmerking – substubb

Jeg har lagt inn en mal {{Må utvides}} som skal legges inn ved {{subst:substubb}}. Hensikten er å være litt vennlige overfor nybegynnere som legger inn artikler om emner som vi kan trenge en artikkel om, men ikke legger inn så mye i artikkelen at den blir nyttig. Det legges inn en tidsmarkering inn i malen når den substes inn ved hjelp av substubb malen. En bot vil kunne teste på denne datomarkeringen og endre bruk av malen til en {{Ikke utvidet}} som setter den inn i hurtigslettekategorien.

Om noen er uenig i merkingen kan de fjerne denne markeringen, gjerne i forbindelse med at de legger inn iwiki lenker, fødselsdatoer for biografier og annet som gjør artikkelen til en stubb som har potensiale for utvidelse.

Mitt forslag er at vi tar dette ibruk på artikler som er en setning eller maksimum to og prøver dette ut en periode. Haros 10. des 2006 kl. 11:36 (CET)

Jeg tror det er viktig at malen blir satt på slikt vi vet vi må ha men som er for smått til å merkes som stubb. Jeg har avtalt med Haros å sette opp en bot som gjør nødvendig endring av malen på periodisk basis. — Jeblad 10. des 2006 kl. 12:31 (CET)

Jeg håper en vil være litt kritisk i bruken av malen og at ikke en artikkel som forklarer et begrep på en skikkelig måte med en til to setninger blir merket. --Nina 10. des 2006 kl. 12:39 (CET)

Boten vil gjøre en sjekk på størrelsen til artikkelen og fjerne malen om den er over en minimumsstørrelse, eller at visse kriterier er oppfylt. Kriteriene som brukes for å fjerne merket er påførte eksterne lenker, referanser, litteratur, iw-lenker, kategorier og at artikkelen har foreldre. To av disse vil medføre at merket fjernes, men har artikkelen foreldre så vil merket alltid fjernes. I tillegg sjekkes størrelsen på brødteksten og jeg antar at jeg faller ned på to komplette setninger, mer enn 15 ord og eller mer enn 75 bokstaver. I dette regnes ikke eksterne lenker, iw-lenker og kategorier. Tekststørrelsen blir et krav for at artikkelen skal beholdes, men frafalles om artikkelen har et bilde. Malen {{Må utvides}} plasserer sider i kategorien Sider som må utvides, mens malen {{Ikke utvidet}} plasserer sidene i kategorien Sider som er foreslått raskt slettet. Boten selv vil aldri slette sider, det må gjøres av en administrator. Hvis artikkelen fortsatt er liten men over minimumskriteriene erstattes den med et ordinært typeløst stubbmerke. Boten vil ikke endre siden før det er gått en uke etter at malen ble satt inn og siden er uten endringer de siste par timene for å unngå kollisjon med pågående arbeid. — Jeblad 10. des 2006 kl. 13:16 (CET)

Takk. Da er badetøyet reddet.Jeg lar malen stå, så får vi sjekk på om den virker.--Bjørn som tegner 10. des 2006 kl. 13:12 (CET)

japp, jeg ser at merkingen er litt optimistisk på en del artikler. Det blir vel en del kommentarer når boten aggresivt fjerner merking om en uke. Badetøy er vel knapt en ordinær stubb. — Jeblad 10. des 2006 kl. 13:18 (CET)

Jeg vil mene at det normale ved en utvidelse som den som ble gjordt på Badetøy etter at malen ble satt på, også skal medføre at {{Må utvides}} fjernes. Men det kan være en god test for boten at den blir stående. Så kan det sies at Badetøy kanskje var stor nok også før utvidelsen til ikke å merkes, men det er en annen sak, men i dette tilfelle har malen fungert - artikkelen ble utvidet såpass at den er nyttig. Det er tross alt det som er hensikten, ikke å få slettet flere artilker. Haros 10. des 2006 kl. 14:15 (CET)

Jeg synes det er en dårlig idé at artikler slettes uten diskusjon, slik systemet skal fungere skal opplagte slettingskandidater hurtigslettes, mens andre går til slettingsdiskusjonen som ser ut til å fungere kurant for tiden. Det er ikke alle eller flertallet av de få artiklene som er merket med "må utvides" som er opplagte slettingskandidater, derfor bør sletting diskuteres, det er misbruk av systemet å la en bot legge artikler til hurtigsletting. Jeg er ikke sikker på at dette merkesystemet og bruk av bot er en god idé, men i tilfelle så bør boten sende artiklene til sletningsdiskusjonen. Finnes det forresten en log over bruk av hurtigsletting? --Svart 10. des 2006 kl. 14:15 (CET)

La meg gi deg to eksempler Tarpan og Blindheim idrettslag. Jeg har ikke lagt inn malen på noen av dem, men jeg kan vanskelig se at de er nyttige slik de står idag. Hensikten er å redde det som er så smått at det idag ikke kommer frem til slettediskusjon engang. Det vil forøvrig ikke være en bot som sletter, men en administrator som har som plikt å gjøre en selvstendig vurdering. Og i tilfellet Badetøy som ble nevnt over kan jeg ikke tenke meg at noen av dagens administratorer ville vurdert en hurtigsletting av den slik artikkelen idag ser ut. Haros 10. des 2006 kl. 14:27 (CET)

Som sagt sletningsdiskusjonen fungerer, de fleste av de få artiklene som er merket foreløpig er ikke klare slettingskandidater og sletting av disse bør diskuteres. Hvis du mener at disse at disse artiklene er "reddet" fordi de ellers ville ha blitt hurtigslettet så bør vi nok se på hvordan hurtigslettingen praktiseres. --Svart 10. des 2006 kl. 14:45 (CET)

Bare for å gjøre det helt klart, malene eller boten vil ikke slette noe. Et alternativ er å legge de i en egen slettekategori. Jeg mener det er misbruk av slettediskusjonene og poste opplagte slettekandidater dit, hvis vi da ikke endrer diskusjonene slik at småstubber kan gjøre en dropp through hvis ingen kommenterer dem. — Jeblad 10. des 2006 kl. 14:47 (CET)

Jeg forstår systemet, boten nominerer administratoren sletter, men administratoren kan vel være den samme som merket artikkelen? Mener du at alle de artiklene som nå er merket med "må utvides" burde ha vært hurtigslettet? Hvor finner jeg loggen for bruk av hurtigsletting? --Svart 10. des 2006 kl. 14:57 (CET)

Nå er ingen av de som ligger der nå merket av meg. Men det hadde vært av interesse å høre om du mener Tarpan burde vært gjennom en slettediskusjon. Haros 10. des 2006 kl. 14:57 (CET)

Hadde jeg hatt visdommen til å avgjøre slike spørsmål så hadde vel jeg vært administrator idag ;) Det er derfor vi diskuterer. --Svart 10. des 2006 kl. 15:00 (CET)

Ja det er derfor vi diskuterer. Tror ikke det er en eneste administrator som har merket en artikkel hittil. Og det er et åpent system som alle brukere også annonyme kan benytte seg av både til markering og til fjerning. At en administrator skal forestå den endelige slettingen anser jeg som en god ting. Haros 10. des 2006 kl. 15:06 (CET)

Det finnes ingen egen logg for hurtigslettinger. Vi kan eventuelt sette sider hvor artikkelmerket endres fra {{Må utvides}} til {{Ikke utvidet}} på en egen liste og la boten fjerne tidligere oppføringer når den finner at de er slettet. Jeg tror dette er litt klønete da det lager logger på siden av de ordinære strukturene. Da er jeg mer stemt for å poste de på WP:S og kjøre de gjennom med ekspressfart. — Jeblad 10. des 2006 kl. 15:08 (CET)

Hvis det ikke er mulig å vite hva som er blitt hurtigslettet bør de tilfellene som går inn her være svært opplagte. Ellers kan noen bli fristet til å hurtigslette istedet for å ta diskusjonen om en artikkel bør slettes. De få eksemplene vi har sett på bruken av malen så langt tilsier at endel av artiklene godt kunne ha vært innom slettingsdiskusjonen. Jeg ser egentlig ikke det store problemet med at vi har endel småstubber, for meg kan de være en inspirasjon til å legge på en setning eller to. Vi hadde endel "problem" i slettingsdiskusjonen for ei stund siden, men det har blitt mye bedre, det betyr vel at "partene" gjør en bedre jobb, og mange artikler blir oppgradert til en akseptabel standard i løpet av diskusjonen. --Svart 10. des 2006 kl. 15:27 (CET)

Malen setter inn UTC-tid. Bør ikke dette fremgå av teksten? Tskoge 10. des 2006 kl. 15:13 (CET)

Jeg synes dette er et overraskende og dårlig forslag. Selv om artiklene som er i kategorien nå ikke akkurat er utfyllende, inneholder de noe informasjon, kategorier, interwiki. At artiklene endog skal kunne hurtigslettes etter en uke, virker overivrig. Er denne praksisen diskutert andre steder enn her? Jeg trodde hurtigsletting skulle brukes på spam o.l. Zigkill 10. des 2006 kl. 15:17 (CET) Ved nærmere ettertanke er det ikke forslaget, men praktiseringen, som var dårlig. Flere av artiklene som hadde malen da jeg ble oppmerksom på den var åpenbart ikke representative for den tenkte bruken. Dersom dette benyttes på artikler av typen Tarpan i dens opprinnelige versjon, er det nyttig. Zigkill 11. des 2006 kl. 17:32 (CET)

En uke er ikke akkurat hurtig. Jeg har sette dette diskuter på Tinget tidligere. (Det var derfor jeg hadde noen kandidater liggende.) Tskoge 10. des 2006 kl. 15:21 (CET)

Svært få av de merkede artiklene er innenfor kriteriene som er satt opp. For å ta et eksempel Wat Phra Kaew har iw-lenker, kategori, bilde og forelder. Merket i artikkelen vil derfor fjernes så fort boten er aktiv. — Jeblad 10. des 2006 kl. 15:58 (CET)

Dette illustrerer vel ett av problemet med denne malen, hvis vi "må" ha den foreslå jeg at boten sender slettingsforslag til diskusjonssiden, så får vi se hvordan det går og heller justere senere hvis det trengs. --Svart 10. des 2006 kl. 16:12 (CET)

Virker ikke som en veldig nyttig bot. Den burde kanskje heller merke på diskusjonssiden hvorfor malen ble fjernet, hvilke krav som ikke var oppfylt. Tskoge 10. des 2006 kl. 21:08 (CET)

Jeg synes verken malen slik den er presentert eller den forespeilede boten virker videre nyttig. Den bringer en automatisk mekanisme inn i slettingsprosessene på et område jeg ikke kan se at det foreligger noe behov for avlastning av det slettingsarbeidet vi ellers bedriver. Jeg er spesielt skeptisk til at artikler som ikke er utbedret innen den angitte fristen blir sluset over i kategorien for artikler som er foreslått hurtigslettet. I likhet med Svart syns jeg de artiklene som allerede er påført denne malen klart indikerer at de i det minste må bli gjenstand for ordinær slettingsdiskusjon. Men jeg syns i grunnen vi skal la dette forsøket bli med forsøket, ihvertfall i denne omgang. __meco 11. des 2006 kl. 16:29 (CET)

Det virker som de ovenstående innleggene er skrevet av brukere som ikke har lest beskrivelsen i toppen av seksjonen. Malen starter en sletteprosess hvis artikkelen er så minimalistisk at den normalt vil bli slettet. Prosessen som er foreslått gir artikkelen en nådetid før den faktisk slettes, på samme måte som en artikkel som merkes {{sletting}}. Hvis artiklene isteden sendes til ordinær sletting vil de få dobbelt sett "nådetid" i forhold til artikler som merkes for sletting i dag. I tillegg, i dag vil mange av disse artiklene hurtigslettes! 85.166.6.58 11. des 2006 kl. 20:10 (CET)

"Denne siden er blitt foreslått raskt slettet. Grunnen til det er at noen mener den er «spam» eller på annen måte åpenbart ikke hører hjemme på Wikipedia." - dette er teksten til malen for hurtigsletting. Hvor mange av artiklene som er merket "må utvides" fyller kravene for hurtigsletting? Normal prosdyre for sletting bør være etter diskusjon, hurtigsletting er et unntak som kan være nødvendig i visse tilfeller. Hurtigslettede artikler forsvinner helt, det er ingen spor hos brukere og ingen logger, det bryter med sentrale wikipediaprinsipper som åpenhet og sporbarhet. Derfor bør hurtigsletting brukes kun i opplagte tilfeller. Slettingsdiskusjoner er en fin praksisplass for brukere som vil ha en føling med systemet, og fungerer stort sett effektivt. Det er ikke en god idé å bruke hurtigsletting på artikler som er i snaueste laget, mange av dem burde vel få ligge der og vokse seg fete, men hvis det hvis noen absolutt vil fjerne dem burde vel vi andre få et ord med i laget? --Svart 12. des 2006 kl. 01:11 (CET)

Til orientering, alle sider som slettes kommer på sletteloggen. Dette har ikke noe med hurtigsletting eller slettedebatter. — Jeblad 12. des 2006 kl. 01:31 (CET)

Fint, det var denne linken jeg etterlyste tidligere i diskusjonen. Hva er det som ikke har noe med hurtigsletting eller slettedebatter? --Svart 12. des 2006 kl. 01:41 (CET)

Logging av slettinger går helt uavhengig av malene {{sletting}} og {{hurtigslett}}, og tilhørende kategorier og diskusjonssider. Logging av sletting er knyttet til handlingen i databasen som medfører at artikkelen tilsynelatende blir borte, ikke at maler blir lagt til eller fjernet i artikler. — Jeblad 12. des 2006 kl. 01:48 (CET)

For å være på den sikre siden, er det slik at hurtigslettede artikler behandles på en annen måte av systemet enn de som slettes etter diskusjon? --Svart 12. des 2006 kl. 02:16 (CET)

Det er ingen forskjell på hvordan den endelige slettingen skjer. En slettediskusjon og hurtigsletting på grunn av en kategori er bare to forskjellige prosesser som leder frem til at en administrator klikker på en arkfane for artikkelen som er kalt «slett», skriver inn en begrunnelse og klikker på en knapp kalt «Slett side». — Jeblad 12. des 2006 kl. 02:56 (CET)

Det er nå 17 artikler i Kategori:Sider som må utvides. Etter en nærmere vurdering synes jeg at det er en fordel om man fjerner merket når artikkelen er utvidet. Ideen med merket er jo at noen skal forbarme seg over artiklene i nådetiden. Om dette gjøres, blir det lite arbeid for boten. For å holde en oversikt over status uten at man trenger åpne sidene for å se gjennom mange artikler og finne dato til de slettes, bør man fjerne merket når jobben er gjort. Jeg har lest Jeblads kriterier for å la en artikkel overleve og mener det er et greit nivå. Når man har jobbet på artikkelen og funnet nok stoff til at den tilfredsstiller disse kriteriene, er det ingen grunn til å la merket stå lenger. Harald Haugland 17. des 2006 kl. 22:07 (CET)

[rediger] Førjulstreff 22. desember

Foreløpig er det satt opp et førjulstreff fredag 22. desember. Det er et lite forbehold om stedet, men jeg regner med at det blir Presseklubben. — Jeblad 10. des 2006 kl. 14:16 (CET)

22. desember! Må nesten ta med julegaver! :-) --Finn Bjørklid 10. des 2006 kl. 15:55 (CET)

You better do! Og husk kaneraet! — Jeblad 10. des 2006 kl. 16:49 (CET) (Forresten, skulle ikke du fikse bilder???)

- Jeg er blitt en smule forsinket med bilder. Det er litt pinlig, men jeg klarte å legge kameraet igjen i drosjen på mandagen. Der lå det mens jeg lurte på hvor det var blitt av. I slutten av uka klarte jeg å dra en Sherlock Holmes og ringe politiet. Voila, kamera igjen. Lykken står den kjekke bi. --Finn Bjørklid 10. des 2006 kl. 19:29 (CET)

22. februar? Det var da veldig lenge før jul også… Jon Harald Søby 10. des 2006 kl. 16:56 (CET)

Noen av administratorene er i Oslo på julehandel. — Jeblad 10. des 2006 kl. 17:10 (CET)

22. desember er svært tett inn på jul. Jeg er usikker på om folk vil tro jeg er gal hvis jeg bestemmer meg for å komme. Men det er jeg jo også. Vi får se? Chrisglie 10. des 2006 kl. 17:54 (CET)

Vi er vel alle litt sprø som driver med det her! ;) — Jeblad 10. des 2006 kl. 21:45 (CET)

…og så blind en blir noen ganger! Ha ha ha! — Jeblad 10. des 2006 kl. 23:13 (CET)

Bekrefta at det blir på presseklubben? Togrim 20. des 2006 kl. 04:31 (CET)

Ja, vi har fått reservert litt plass. 213.187.175.58 20. des 2006 kl. 08:46 (CET)

[rediger] Bokomtaler

Personlig mener jeg at bokomtaler ikke har så mye i et leksikon å gjøre, men da vi har slike omtaler, hva gjør vi med omtale av fiktive steder og personer? Skal vi merke artiklene på noe vis? Noen av stedene i Tolkien finnes i virkeligheten for eksempel. — Jeblad 11. des 2006 kl. 03:04 (CET)

Bokomtaler kan være viktig for et leksikon fordi de er viktig for et samfunn, men en del omtaler nærmer seg anmeldelsen («denne boka er bra») og/eller det tilfeldige ved at kun et rent handlingsforløp refereres uten å grunngi direkt eller indirekte hvorfor denne boken blir omtalt. Det er et mindre problem. Jeg synes derimot at de stadige økende artiklene om litterære (fiktive) personer og steder av minimalistisk betydning er problematiske, ikke først og fremst fordi de er artikler, men fordi de er presentert forvekslingsvis lik faktisk og reelle personer og hendelser. Det bør være en klar og prinsippiell forskjell mellom å lese om en by i Chile og Andeby i Donaldduckland, for å ta to tilfeldige eksempler. Det var jeg som opprettet artikkelen «Fiktiv» nettopp fordi jeg så behovet for en klargjøring og har selv lenket denne i flere artikler. Generelt er kanskje en tydelig merking en mulig løsning. --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 10:51 (CET)

Noen «bokomtaler» syns jeg minner mistenkelig om OR. Tskoge 11. des 2006 kl. 11:00 (CET)

Bokomtaler er viktige for et leksikon synes nå jeg. Særlig innen Kategori:Sakprosabøker som f.eks. boken Verdens sande tilstand. Når det gjelder fiktive personer, steder o.a. er jeg meget skeptisk til at dette får for stor plass. Da tenker jeg særlig på der dette kan forveksles med virkelige personer, stedre, hendelser. En del av artiklene som har vært oppe til sletting har båret sterkt preg av at personen som har skrevet disse nesten tror dette er virkelig (min tolkning). Skal man skrive om fiktive ting bør dette helt klart merkes meget klart. At noen jobber med å opprette en artikkel for hver eneste Pokémon er greit så lenge det er merket i en fiktiv-kategori … nsaa 11. des 2006 kl. 11:52 (CET)

Enig, men jeg tror problemet ligger i fremstillingsformen. Mange av oss har et kritisk, korrekturlesende blikk og vi ser raskt hva det handler om eller ikke handler om. Jeg er litt usikker på hva den sporadiske leser får med seg og oppfatter. Ser vedkommende det lille «fiktiv» som står foran personen? Spesielt når resten av artikkelen tilsynelatende handler om noe ser veldig seriøst ut? Noe av problemet ligger da i billedmaterialet. Hvis artikkelen handler om en tegneseriefigur, og ingen bilder viser tegneseriefigurer (som vi ikke kan bruke), men derimot bilder av historiske bilder av bygning og malerier (som vi kan bruke), da skiller denne artikkelen seg ikke nødvendig fra artikkelen om en faktisk og historisk skikkelse. Bare for at det er sagt: Alle Harry Potter-fans kan slappe av, jeg ville ikke masseslette figurer og steder i Harry Potter-universet, men jeg setter et lite spørsmålstegn ved fremstillingsformen. Det er ikke sikkert at tagg løser alt, men at det krever et tydeligere valg av ord. --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 13:50 (CET)

Jeg har fram til i dag unnlatt meg å blande meg inn i alle diskusjoner som kan ha den minste lille tilknytning til herr Potter på Tinget, men jeg tenkte bare å skyte inn at jeg har begynt alle artikler om disse figurene og stedene med en setning noe lik «herr Potter er en fiktiv person fra bok og filmserien om Harry Potter», slik at det ikke skal være noen tvil. Hvis det mot formodning skulle finnes ekte personer med det samme navn som en eller annen figur fra slike bøker, er jeg særdeles stor forkjemper for at den ekte personen får hovedartikkelplassering, og at vi deretter lager en setning øverst i artikkelen som henviser til den mindre bemerkelsesverdige HP-figuren, slik det er gjort i Gnav. OPus- (mld, film) 11. des 2006 kl. 14:51 (CET)

Mange av våre bokomtaler har en form og et nivå som ikke er tilfredsstillende, og mange virker som entusiasters leseblogg. Men det er helt naturlig og nødvendig for oss å ha dem; enten det gjelder Kong Lear, Vildanden eller Intet nytt fra vestfronten. Selv hadde jeg stor nytte av en:The Catcher in the Rye og en:Holden Caulfield forleden, da jeg skrev om Harald Rosenløw Eegs nye bok. På riktig nivå vil en dokumentert "biografi"/"karakteranalyse" av Nora Helmer, Philip Marlowe og Isak Sellanraa være svært nyttig materiale for våre brukere. --MHaugen 11. des 2006 kl. 15:02 (CET)

Det passer godt nå, jeg har nettopp laget min første bokbeskrivelse, uten å skjele til noen mal eller annet. Kan noen av dere ta en titt på Stranger in a Strange Land og melde tilbake? --Bjørn som tegner 11. des 2006 kl. 17:07 (CET)

Litt på siden av debatten, men er romanen kommet ut på norsk? --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 18:19 (CET)

Jeg har ikke hørt gjete noe slikt, men der kommer stadig nye opptrykk i paperback. Sorry,Sir, but «that`s Life for you, Charlie Brown»!--Bjørn som tegner 11. des 2006 kl. 18:54 (CET)

Hva med å skille hovedrommet og det som gjelder fiktive personer og steder? Da kan alle slike artikler gis en veldig distinkt bakgrunnsfarge og form som skiller dem fra artikler om virkelige steder og personer. For eksempel med teksten "Fiktivt univers" in big friendly letters prenta inn i bakgrunnen. 85.166.6.58 11. des 2006 kl. 19:58 (CET)

Helt utenkelig! Hvorfor skulle undervurdere våre lesere i så stor grad at vi må dunke inn i dem at Fantomet og Sherlock Holmes ikke finnes? Og hvor skal vi trekke grensene? Er Illiadens hovedpersoner fiktive personer? Enn Kong David? Eller Gunnar fra Lidarende, Per Gynt og Gorm den gamle? --MHaugen 11. des 2006 kl. 20:18 (CET)

Hvor er Borgesyssel? Hvem er Lex Luthor og James Bond? Hva med Louis Masterson? Er du helt sikker på at du vet hvor elva Lur er? Tenk deg om før du svarer, disse er ikke opplagte selv om du måtte tro de er enkle. Og flere finnes på Wikipedia og noen av dem er ravende gale. 85.166.6.58 11. des 2006 kl. 20:32 (CET)

Det var en god ide - det var langt ifra det! Orland stjal litt av vinden fra meg. Jeg tenkte i retning av Sellanraa. Andeby og Stomperud melder seg også i farta + hvor Flåklypa egentlig hører hjemme. En annen sak er at vi kanskje kunne trenge en kategori el. lign for personer og begreper fra Fantasy og SciFi, men DET ville ligne på prosjekt å omkategorisere. Melder du deg frivillig, 85.166.6.58? Det var tips og evt «Gode Raad» jeg fisket etter. --Bjørn som tegner 11. des 2006 kl. 20:37 (CET)

Universet til Kjell Aukrust er et oppkomme av problematiske navn på steder og personer som både er reelle og fiktive,og en god del av de reelle vil sloss med de fiktive om notabilitet. Hva med Slidre Dampysteri og Sindre Pilten? Det første er nedlagt og kanskje ikke så problematisk men en dyptpløyende artikkel om den siste vil medføre problemer. For de innvidde er historien underholdende, for de involverte blodig alvor. 85.166.6.58 11. des 2006 kl. 20:43 (CET)

Jeg har ikke tenkt så mye på steder og personer som er både reelle og samtidig fiktive. Umiddelbart tenker jeg at det må skilles klart. Har vi noen eksempler? --Finn Bjørklid 12. des 2006 kl. 00:41 (CET)

Borgesyssel er et gammelt navn på en kommune, egentlig forløperen for dagens kommune på stedet. Støtte på den i en digitalisert kirkebok. Navnet finnes også i Tolkien. Sindre Pilten lånte navn fra en slekt i Valdres før han renocerede på nogle bokstaver. I Kjell Aukrusts penn sprakk pennesplitten for Sindre Pilten, i virkelighetens verden ble Aukrust truet med rettsak. — Jeblad 12. des 2006 kl. 01:39 (CET)

Jeg har hørt noe om det. Aukrust vred hjernen for å finne på rare navn som f.eks. Rudolf Blodstrupmoen og så var det sannelig en gjøk i ei bygd et sted som faktisk hette det! Artig verden. --Finn Bjørklid 12. des 2006 kl. 01:49 (CET)

Jeg har tenkt litt på dette, og undrer på om jeg har skiftet standpunkt en smule etter Mortens fornuftige innlegg over. Grensen er vanskelig å sette, og at vi heller ikke bør undervurdere våre lesere, som Morten skriver. Minste mulig fellesfaktor kan neppe være et mål. Jeg tror vi da bør ha fokus på at første avsnitt er såpass klar i seg selv hva en artikkel handler om. Det bør være en formalistisk definisjon innledningsvis. Men man bør være forsiktig å presentere åpenbare litterære figurer som faktisk levende, eksempelvis:

Alstair McDuck (født 789 - død 834) var en skotsk godseier som senere ender dro nytte av og opptrer i Donald Duck.

Det bør heller stå noe slikt som:

Alstair McDuck er en tegneseriefigur som opptrer i tegneseriebladet Donald Duck. I følge legenden levde han som godseier i Skottland fra 789 til han døde i 834.

Kommer poenget mitt fram? --Finn Bjørklid 12. des 2006 kl. 17:17 (CET)

"Er legenden det henvises til her en fiktiv legende? Eller bygger figuren i Donald på en reell person?" Dette er spørsmål jeg stiller meg etter å ha lest den nederste ingressen. ZorroIII 12. des 2006 kl. 17:39 (CET)

Godt sett, i dette hypotetiske tilfellet en litterær legende forbeholdt Donald Duck. Det sagt, hele dette eksempelet er selvsagt ikke-eksisterende. --Finn Bjørklid 13. des 2006 kl. 10:15 (CET)

[rediger] Ukens dugnad: Wikipedia

Forrige dugnad var Sovjetunionen - som må sies å ha vært en suksess, denne artikkelen har vokst betraktelig i kvantitet og kvalitet. Det aktuelle emnet, Wikipedia bør det også være mulig å skrive en hel del om - i sær ville det være av verdi å få skrevet litt sammenhengende om Wikipedia fremvekst på norsk.

Vi behøver også flere kandidater til Ukens dugnad i ukene som kommer, kom gjerne med forslag! --Lipothymia 11. des 2006 kl. 17:50 (CET)

Høh? Ferdig alt? Rakk ikke skrive noe jo! Skal skjerpe meg. Har det ikke vært to uker ++ ? Marcus 11. des 2006 kl. 20:20 (CET)

Ville det være unaturlig å koble arbeidet med Ukens dugnad og Liste over artikler vi bør har? Jeg mener det er viktig at vi ihvertfall klarer å utfylle den listen før vi skryter for mye av oss selv. Den skal etter det jeg skjønner en pekepinn på hva vi har og ikke har som det er "internasjonal enighet om at er viktig." -- Atluxity^wp:ea 11. des 2006 kl. 21:12 (CET)

Det burde i alle fall være mulig å se Ukens dugnad og Artikkelsamarbeid som to sider av samme sak. --MHaugen 11. des 2006 kl. 21:59 (CET)

Hva med å ha jul som dugnad? Eller kanskje det er for sent? mali 18. des 2006 kl. 22:30 (CET)

[rediger] Wikipedia:Kandidatsider

I skrivende stund er det bare 5 artikler i Wikipedia:Kandidatsider. Utfra tidligere tanker om at kandidatsiden også kan brukes som kollektivfelt for sluttfinish, så er det akkurat nå god plass til å komme med artikler som er helt eller nesten helt flyve- og svømmedyktige? --MHaugen 11. des 2006 kl. 21:59 (CET)

[rediger] Store hendelser i 2007

Opprettet nå et underprosjekt om Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007, siden jeg anser dette som et av de temaene som er av større betydning (og håper folk vil bidra), men er det andre store emner vi bør ha i tankene som sjer av betydning (av type store runde tall som Ibsen hadde i 2006) som vi bør dekke bedre? Mvh Røed (d · en) 11. des 2006 kl. 22:20 (CET)

[rediger] Utmerkede og anbefalte artikler

Vi må avgjøre hva forskjellen på anbefalte og utmerkede artikler skal være før vi kan fortsette å utdele utmerket-statusen. Det ble ikke noen konklusjon forrige gang jeg tok dette opp, så jeg prøver igjen. Nedenfor følger et forslag til kriterier. Hvis ingen har innvendinger er de å anse som vedtatt om en uke fra nå. Kph 11. des 2006 kl. 23:52 (CET)

Som tidligere varslet så er jeg skeptisk til å ha utvalgte artikler. Vi har så mange artikler som trenger vedlikehold at vi heller bør konsentrere oss om det og heller ta opp utmerkede artikler om et par år. Ulf Larsen 12. des 2006 kl. 19:45 (CET)

[rediger] Anbefalte

En anbefalt artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være faglig holdbar

[rediger] Utmerkede

En utmerket artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig
• være av fremragende faglig kvalitet
• det er en fordel om de mest relevante biartiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet.

(ikke del av kriteriene, men vil stå på kandidatsiden: Det ligger i disse kravene at denne statusen er ekstraordinær og er ment å utdeles til et forholdsvis begrenset antall artikler)

Jeg har tidligere foreslått i en mer privat ordveksling med Kph at en Utmerket artikkel bør gjenspeile en drøftende holdning. Forstå meg rett; jeg mener ikke tvil og diskusjon for diskusjonens egen del, men en utmerket artikkel bør avspeile og presentere flere ulike gyldige synspunkt på et emne, gjerne med sitater eller referanse til ulike kilder og teorier. Vi bør kunne forvente innsikt i flere ulike, faglig begrunnede syn på hvorfor ting ble som de ble, eller er som de er, både innenfor historie, biologi og andre fag. Enkildejournalistikk har aldri vært noe ideal, aller minst i et leksikon. --MHaugen 12. des 2006 kl. 14:55 (CET)

Det er også en av mine kjepphester at norskspråklig viten og norske teorier om emnet skal avspeiles i utmerkede artikler. Det er ikke riktig av oss å la leserne våre tro at vi er de beste eller lengste tekstene på norsk om et emne. --MHaugen 12. des 2006 kl. 14:55 (CET)

Hva med de tilfellene der vi er det? Det er er greit at man bør henvise til norskspråklig litteratur der det finnes, men at man skal ha fokus på norske teorier der det ikke er saklig å ha det blir feil. (F.eks.) teorier bør inkluderes fordi de er viktige innen emnet, ikke fordi de er norske. At de er norske bør ikke ha noe å si. Jon Harald Søby 12. des 2006 kl. 19:02 (CET)

Enig med Jon Harald. Å formulere dette som faste kriterier mener jeg blir feil, fordi kriterier må være tilpasset forskjellige typer artikler og dette ville gripe veldig direkte inn i form på artiklene. Dette med drøfting er det ikke alle som klarer på en leksikalsk måte og ikke alle steder det forekommer naturlig, og jeg er derfor redd et slikt kriterium ville være kontraproduktivt om det gjaldt for alle artikler. Vi kan heller ha en guide som supplement til kriteriene der vi kan nevne noe av dette i "bør-form der det er naturlig". Kph 12. des 2006 kl. 20:30 (CET)

Jeg må be om ideen tas i beste mening. Det har aldri vært min hensikt at et krav om å henvise til norsk forskning skulle drives ut i det absurde. Det er klart at det er forskjell på emnene, og vi har konstatert at det ikke er skrevet noe vesentlig på norsk om f.eks. Den amerikanske uavhengighetskrigen. Derimot er jeg ikke helt ut bekvem med at en artikkel som Eirik Håkonsson gjennomgående viser til engelsk litteratur, og ikke gjenspeiler norsk middelalderforskning. Kravet om å inkorporere norsk forskning vil i mange tilfeller også være en kontrollmekanisme som gjør at vi ikke slipper gjennom enkildeartikler. (Hvordan kan vi stole på at bidragsyterne til The Rolling Stones vet hva de skriver om, når ingen av dem kjenner til, eller nevner, de fire bøkene om bandet som er utgitt på norsk?) (Og jeg presiserer at de tre nevnte artiklene er tilfeldige eksempler, all respekt til vedkommende bidragsytere forøvrig!) --MHaugen 13. des 2006 kl. 14:52 (CET)

Dette er jeg enig i. Men derfor er jeg også skeptisk til bastante formuleringer i kriteriumsform. Når noe formuleres på en slik måte bør det være noe som gjelder like mye i alle arikler. Mer spesielle regler og regler hvor skjønn i stor grad er inne i bildet er det bedre å formulere mer som veiledning i tilknytning til kriteriene. Spørsmål som dette vil man jo uansett også ta stilling til i forslagsprosessene. Kph 13. des 2006 kl. 15:06 (CET)

Legger man til «dersom det er naturlig» burde denne saken være løst. Kph 13. des 2006 kl. 15:08 (CET)

En utmerket artikkel bør ha en solid referranseliste, og bør ikke, men må være fri for røde lenker, mener jeg. Referranse/litteraturliste og fri for røde lenker må være et minimumskrav for at en artikkel skal være utmerket. -marius 13. des 2006 kl. 15:43 (CET)

[rediger] Felleskrav

Både anbefalte og utmerkede artikler må være harmonisk satt opp, riktig formatert og i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak). De må ha en god introduksjon. De bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig ha referanser.

Jeg synes ikke kildehenvisninger er noe A&U artikler bør ha, men noe de skal ha. I hvert fall for utmerkede artikler bør det være et absolutt krav at hver eneste opplysning skal kunne tilbakeføres til de kildene som er angitt. Fornadanprat 12. des 2006 kl. 04:10 (CET)

Dette har vi diskutert før gjentatte ganger og det er ikke aktuelt å gjennomføre noe slikt. Et slikt krav ville være absurd og gjøre all artikkelskriving umulig, i tillegg til å gjøre artiklene direkte leseruvennlige (les Oslo eller Norge og se hvor mange faktaopplysninger artiklene inneholder - de fleste av disse er selvfølgeligheter som det bare er latterlig å sette fullstendig tilfeldige referanser på). Kilder (=referanser) brukes i dag for opplysninger det er nødvendig å verifisere og slik bør det fortsette. Egentlig hører fotnoter ikke hjemme i leksikon, og bruken i Wikipedia er derfor begrenset. På no: og andre utgaver, som f.eks. de:, har man funnet en fin balanse på dette området der både praktiske behov, leservennlighet og behovet for å verifisere opplysninger er tatt hensyn til. Ellers er det slik at man i prosessen med å bedømme om en artikkel skal bli anbefalt tar stilling til spørsmålet om det finnes påstander som kan trenge kildehenvisninger. Kph 12. des 2006 kl. 04:23 (CET)

Hva er absurd med å liste opp de kildene som ble brukt til å skrive artikkelen? Fornadanprat 12. des 2006 kl. 04:29 (CET)

Det er absurd å kreve noe som ikke er mulig (referanse på hver eneste faktaopplysning - jeg er ikke sikker på om du har tenkt igjennom hva dette innebærer) og som vil gjøre artikler til et eneste mess^{[trenger referanse]}. Selvfølgeligheter trenger ikke og bør ikke ha noen referanse. Kontroversielle påstander bør ha en referanse. Vanskeligere er det ikke. Det er heller ikke slik at alle artikler skrives på samme måte. Mange artikler er oversettelser. I artikler om land og byer er referanser svært lite relevante. Når vi utformer en regel må den ta hensyn til forskjellige typer artikler og arbeidsmetoder. Kph 12. des 2006 kl. 04:35 (CET)

Jeg mener heller ikke at hver eneste opplysning skal ha sin egen fotnote, men jeg synes ikke det er et urimelig krav at disse skal kunne bekreftes dersom man leser gjennom kildene som angis i den generelle litteraturlista. Med oversettelser går jeg ut fra du mener fra andre wikier? Det er som kjent fritt for alle og enhver å legge ting in i Wikipedia, jeg synes ikke en artikkel fortjener å kalles utmerket dersom den ikke kan verifiseres av uavhengige kilder. Jeg synes heller ikke referanser er uviktige for artikler om land og byer. Det er umulig å anslå ved øyemål om tallene som oppgis stemmer eller ikke. Fornadanprat 12. des 2006 kl. 05:02 (CET)

Det ville være en uheldig praksis om ikke artikler som i større eller mindre grad er basert på oversettelse skulle kunne bli utmerkede, som ville diskriminere artikler innen noen områder mens det for artikler innen andre områder ville være mindre problematisk. Det er gjennom avstemningsprosessen det avgjøres om artikler er holdbare. De som foreslår og stemmer for artikler går god for dem. Alle påstander skal kunne verifiseres fra uavhengige kilder. Men av den grunn må det ikke være referanser for alle disse påstandene inne i artiklene. Tall er lette å verifisere og uansett liten grunn til å forfalske. Du misforstår også hvordan folk skriver artikler på Wikipedia: Her har vi et mangfold av arbeidsmetoder. Ikke alt som skrives står i en spesiell kilde som man fører opp i artikkelen. Mange artikler består av en blanding av oversettelse, av ting skrevet ut fra almene kunnskaper og informasjon man har fra bestemte kilder. Slik ting fungerer på Wikipedia skal ikke påstander i utgangspunktet ha referanse. De skal ha det hvis noen stiller spørsmåltegn ved den konkrete påstanden, eller artikkelforfatteren kan gi dem referanse hvis han/hun anser det som nødvendig. Kph 12. des 2006 kl. 05:26 (CET)

Jeg er enig med begge. Alle artikkler skal ha litteratur og /eller eksterne lenker. Disse vil kunne understøtte det som står i artikkelen og ha opplysninger utover den. Om noen oversetter en artikkel så bør en sjekke de opplysningene som er i den og da vil en måtte finne slike kilder. Når det gjelder rene referanser så er jeg enig med Kph de bør brukes med forsiktighet og der det trengs. Viktigst er:

1. Når artikkelen inneholder noe som trenger en nærmere forklaring.
2. Ved rene sitat av tekst fra en kilde.
3. Når det er forskjellige opplysninger eller syn i kildene.
4. Blir det diskusjoner om enkelte ting i en artikkel kan en legge til en referanse da dette viser hvor en har hentet opplysningen fra. --Nina 12. des 2006 kl. 11:54 (CET)

Når jeg snakker om referanser/kilder mener jeg fotnotereferanser eller referanser brukt for å skrive artikkelen. Dette er noe annet enn det som står under «litteratur» (dvs. videre lesning). Videre lesning skal man helst ta med der det finnes noe relevant, men det skiller seg fra referanser ved at man ikke nødvendigvis har brukt disse verkene for å skrive artikkelen. Kph 12. des 2006 kl. 20:36 (CET)

For ordens skyld, utfra tidligere diskusjoner så er det ganske klart at det er stort sprik i hvordan brukere tolkinger hva som ligger i referanser, litteratur og eksterne lenker. — Jeblad 13. des 2006 kl. 00:20 (CET)

Innspill om hva vi trenger å oppgi kilder for; Jeg leste følgende eksempel om god sitatskikk en gang: Hvis du skriver at Gerhardsen gikk av som statsminister i 1951, så trenger du ikke belegge det med en referanse; men dersom du gjengir en teori om hvorfor han gikk av, så vil det være riktig å belegge teorien med kilder. --MHaugen 15. des 2006 kl. 09:15 (CET)

Støtter Kphs forslag til krav, og håper at saken denne gangen ikke renner ut i sanden. mali 18. des 2006 kl. 22:35 (CET)

Opplegget ser bra ut. Bare dette nå ikke utløser "revisjonisme", at man gåt tilbake og endrer på kanoniseringer som allerede er foretatt. Det blir en lang og trasig prosess. Ellers kunne man ha uoffisielle måltall som f.eks. at det er naturlig at antallet utmerkede ikke overskrider 1,5 promille, og antallet anbefalte ikke over 3,5 promille -- kommer man for nær, kunne man diskutere å øke kravene til antall for-stemmer og regulere på den måten. Ctande 20. des 2006 kl. 16:23 (CET)

Jeg kan ikke se grunnlaget for en grense i promille/prosent av antall artikler som anbefalt/utmerket. Er en artikkel bra - så er den bra, bør ikke være verre en det. Ulf Larsen 20. des 2006 kl. 17:20 (CET)

[rediger] Stortinget

Hvis vi har noen som vil gjøre en jobb mot Stortinget så er det mulig å få til noe enklere adgang for disse. Det er en del som må på plass så jeg må ha en liste med aktuelle navn. Disse kan få tilgang til en del materiale ved Stortinget og tilgang til en del områder. Det er også snakket om en løsning med hensyn til bilder av politikere, og muligens kan vi få tilgang til en samling av bilder fra de senere årene. — Jeblad 12. des 2006 kl. 00:31 (CET)

Kan stille opp, jeg. (oops, glemte signatur) krikkert (Preik) 12. des 2006 kl. 03:18 (CET)

Blir ikke det litt vanskelig hvis du bor i Lethbridge? Kph 12. des 2006 kl. 03:28 (CET)

Flytter tilbake til Norge neste mandag. krikkert (Preik) 12. des 2006 kl. 12:01 (CET)

For ordens skyld, jeg formidler kun kontakt og det er ikke noen automatikk i å få slik adgang. Det vil nok kreve at vedkommende har gjort en del arbeid i forbindelse med slikt på Wikipedia eller i andre sammenhenger. — Jeblad 12. des 2006 kl. 11:36 (CET)

Er det noen som føler seg kallet til å ta seg av opplasting og innlegging av nåværende og tidligere stortingsrepresentanter? De nyere bildene bør være ganske ukompliserte å legge inn mens noen av de historiske kan trenge noe mer arbeid. — Jeblad 14. des 2006 kl. 12:15 (CET)

[rediger] Nøytralitets-tag.

Det hender at man kommer over artikler med nøytralitets-tag {{NPOV}}. På f.eks. dansk wiki inneholder tagen en beskjed om at den kan fjernes uten begrunnelse, dersom ikke tagen er lagt inn sammen med en begrunnelse på diskusjonssiden for artikkelen. Dette mener jeg også burde være tilfelle på no:wiki. --Friman 12. des 2006 kl. 14:16 (CET)

Om man tenker seg at noen har satt inn en mal, helt korrekt, men ikke noen begrunnelse. Da synes jeg det hemmer Wikipedias kvalitet meget om en skal kunne fjerne den uten grunn. Da må de heller spørre den respektive om hvorfor de samme malen. Jeg mener at alle burde gi en begrunnelse, og at det bør anbefales sterkt, men at noen skal fjerne den uten grunn synes jeg blir for dumt. Marcus 12. des 2006 kl. 15:09 (CET)

Av respekt for den som har utformet artikkelen, bør en slettings-tag være begrunnet. --Friman 12. des 2006 kl. 15:15 (CET)

Jeg støtter et slikt syn. Objektivitetsmerker bør ledsages av en utdypende begrunnelse på diskusjonssiden og bør kunne fjernes dersom slikt ikke er gjort. På den annen side syns jeg ikke det skal være noe krav om at merket må fjernes dersom det ikke er det. Når det gjelder slettingsmerket så skal begrunnelsen oppføres på Wikipedia:Sletting i forbindelse med nominasjonen. Noen ganger hender det at brukere setter slettingsmerke på en artikkel uten samtidig å føre den opp på slettingssiden. Dette kan skyldes forglemmelse eller uerfarenhet. Her mener jeg det får bli opptil den enkeltes skjønn om man ønsker å hjelpe til med å få det formelle i orden slik at en slettingsdiskusjon kan finne sted, eller fjerne merket. __meco 12. des 2006 kl. 18:12 (CET)

Jeg synes npov-tagger kan fjernes dersom de ikke er begrunnet på diskusjonssiden. Det må være et mål å få artikkelen utbedret slik at den blir npov og da må man jo vite hva som må endres. (Untaket er jo selvfølgelig for artikler du selv synes er pov, da kan du legge inn din egen begrunnelse) Fornadanprat 12. des 2006 kl. 16:44 (CET)

Jeg synes ikke det bør være full automatikk i at man fjerner objektivitetsmerke selv om det ikke er noen begrunnelse. Det kan være en uerfaren bruker som har satt det på, og man bør gjøre i det minste en kjapp gjennomgang. I noen tilfeller er mangelen på objektivitet såpass åpenbar at det er enkelt å forstå hva det gjelder, og da bør man heller legge inn en kommentar på diskusjonssiden hvis man ikke selv er i stand til å ordne det. I noen tilfeller kan det også være på sin plass å erstatte objektivitetsmerket med {{trenger referanse}} på passende sted(er). Cnyborg 12. des 2006 kl. 18:43 (CET)

[rediger] Avstemning om adminstatus

Hvordan skal nøytrale stemmer telles i en avstemning om administratorstatus? Jeg prøvde å spørre på IRC-kanalen, men der kom vi frem til at det ikke var en enighet om dette. Det er da to alternativer, det ene alternativet er at nøytral-stemmer telles med i antallet avgitte stemmer, det andre alternativet er at nøytral-stemmer ikke telles med, men at det kun er for-stemmer som settes opp mot mot-stemmene.

Argumentet imot det første alternativet er at da blir i praksis en nøytral-stemme til en mot-stemme ved at den stemmen er med på å øke kravet til antallet for-stemmer som trengs.

Argumentet imot det andre alternativet er at alle stemmer bør telles med, som er logisk matte for å regne ut hvor mange prosent for-stemmer noen har fått.

Dette er nok et resultat av at vi har valgt tre avstemningsvalg, og en dårlig definert nomineringsprosess. Hvordan gjøres det i andre wikipediaer, og skal vi følge disse? -- Atluxity^wp:ea 12. des 2006 kl. 18:38 (CET)

Andre steder teller ikke med nøytrale stemmer, og det ville vært helt teit å gjøre det. Man stemmer nøytral fordi man ikke vil stemme imot (eller for, alt ettersom), og når ens stemme da får samme vekt som en imot-stemme blir det helt feil (og det må da alle skjønne ). Jon Harald Søby 12. des 2006 kl. 18:43 (CET)

Jeg synes det er underlig å åpne for nøytrale stemmer dersom de ikke skal telle. Det er full anledning til å komme med kommentarer uten å avgi stemme, og dermed unngå at man i praksis er med på blokkere. Det er også mulig å endre sin stemme når som helst frem til avstemningen er ferdig, eller til å trekke tilbake en nøytral stemme hvis man ser at den blokkerer. Man kunne formulert kravet annerledes, f.eks. si at forholdet mellom for- og mot-stemmer skal være minst 75/25 i for-stemmenes favør, og dermed utelate de nøytrale, men reglene omtaler nå bare stemmer generelt; 75% av avgitte stemmer må være for, og nøytrale stemmer er også avgitte stemmer. Cnyborg 12. des 2006 kl. 18:52 (CET)

Har lurt på det samme. Det er vel naturlig å ignorere nøytrale stemmer, slik at man unngår at de blir til mot-stemmer. Kjetil r 12. des 2006 kl. 18:53 (CET)

Problemet er at det er udefinert hvordan en teller stemmer, og like viktig, det er udefinert hvordan en skal bedømme antall neistemmer. Når blir antall nei-stemmer signifikant? Skal det være 25% nei-stemmer? 25% av hva? Hva hvis det er 3 ja-stemmer, 10 nøytrale og en nei-stemme? En kan komme med en kommentar uten å avgi stemme så en egen nøytral stemme må enten inn i regnestykket eller så må det inn i prosessbeskrivelsen at nøytrale stemmer ikke kan avgis. — Jeblad 12. des 2006 kl. 19:08 (CET)

En naturlig tolkning vil være at minst 75% av summen av for- og mot-stemmer skal være for. Vi bør kanskje også vurdere å slutte å godta nøytrale stemmer. Kjetil r 12. des 2006 kl. 19:10 (CET)

Dette er et problem uten noen naturlig løsning, vi må bare velge en som er entydig. — Jeblad 12. des 2006 kl. 19:16 (CET)

Selvfølgelig dreier det seg om å finne en entydig løsning. Men enkelte alternativer er langt mer naturlige enn andre. Kjetil r 12. des 2006 kl. 19:22 (CET)

Hvis nøytrale stemmer ikke skal telle med, vil de ikke lenger ha noen funksjon. Da bør de fjernes fra prosessen. Jeg syns at vi skal beholde dem, og at de skal (fortsette å) telle med. - Soulkeeper 12. des 2006 kl. 19:25 (CET)

Men på hvilken måte skal de telle? Skal de telle i negativ eller i positiv retning? ZorroIII 12. des 2006 kl. 19:29 (CET)

Etter å ha lest retningslinjene på WP:A en gang til, og innsett at de er både tilstrekkelige og svært enkle, stryker jeg forslaget mitt om å beholde nøytral-stemmene. Verden blir enklere uten. :) - Soulkeeper 12. des 2006 kl. 19:34 (CET)

Jeg har tidligere tatt opp dette uten å få noen konklusjon da det var heller få som faktisk var med i diskusjonen. I forslaget mitt så ville jeg presisere at nøytrale stemmer IKKE teller i noen retning som helst. Deres eneste funksjon er å gi en indikasjon på hvor mange som forholder seg aktivt nøytrale (i motsetning til de passivt nøytrale som ikke avgir noen stemme) og dermed også kommer med eventuelle kommentarer. --Stigmj 12. des 2006 kl. 20:41 (CET)

I dagens tekst fungerer nøytral som en "imot light" hvor man ikke er helt avivisende, om nøytral skal/bør beholdes må reglene endres slik at man trenger minimum 3/1 forhold mellom for og imotstemmer. (eventuelle nøytralstemmer vil da bare få betydning for å oppnå 4 stemmer som i dag er kravet for å få et godkjent valg). Men, slik som teksten er i dag skal nøytrale stemmer telles som neistemmer (selv om dette muligens ikke var hensikten). Mvh Røed (d · en) 12. des 2006 kl. 20:58 (CET)

Dagens tekst sier kravet er at "... minst 75 % av disse er for ..." ,jeg foreslår å endre teksten til "... minst 75% av unøytrale stemmer er for ...". Jeg mener det er slik orginalteksten er ment å brukes. -- Atluxity^wp:ea 12. des 2006 kl. 23:40 (CET)

Hva med "... minst 3 ganger så mange for-stemmer som mot-stemmer"? ZorroIII 12. des 2006 kl. 23:44 (CET)

Leste reglene nøye og de er entydige, det er navnet på "nøytral"-stemmen som er villedende, den er i praksis en "ikke-for"-stemme. Btd 12. des 2006 kl. 23:51 (CET)

Kanskje vi bør bytte ut Nøytral ved å fjerne det som en stemme, og erstatte det med Kommentar eller noe i den duren. Hvis man skal stemme, så bør man enten stemme for eller imot. De som ikke klarer å bestemme seg kan enten legge inn en kommentar på forhold de er usikre på, eller la være å stemme. Mvh Beagle84 13. des 2006 kl. 00:18 (CET)

Støttes. - Soulkeeper 13. des 2006 kl. 11:55 (CET)

Jeg gjentar her det jeg opprinnelig foreslo da det ikke ser ut til at noen leste det:

Foreslår at følgende passasje:

• «Administratorrettigheter innvilges når det etter nominasjonsperioden er fire eller flere stemmer, og 75 % av disse er for utnevnelse til administrator.»

endres til:

• «Administratorrettigheter innvilges når det etter nominasjonsperioden er fire eller flere stemmer samlet enten for eller imot, og 75 % av disse er for utnevnelse til administrator. Nøytrale stemmer telles ikke med.»

Dermed teller ikke nøytrale stemmer i noen retning. Disse blir da kun brukt for å ta en stilling som aktivt nøytrale. --Stigmj 13. des 2006 kl. 12:58 (CET)

Da vil det være bedre å spesifisere at nøytrale stemmer ikke skal brukes. På den måten vil de bli holdt ute av hele regnestykket (KISS). - Soulkeeper 13. des 2006 kl. 15:45 (CET)

Enig med Soulkeeper; enten tillatt nøytrale stemmer og tell dem, eller kutt dem ut. Det er som nevnt fullt mulig å komme med kommentarer uten å stemme. Nøytrale stemmer har en mer fornuftig funksjon i konsensusdebatter, fordi man kan se hvor mange det er som deltar (f.eks. om anbefalt artikkel, hvor det kreves at minst fire uttaler seg; da kan man med tre for og en nøytral raskt se at den oppfyller det kravet). Cnyborg 14. des 2006 kl. 14:31 (CET)

Men om nøytrale stemmer skal telle, i hvilken retning skal de telle? ZorroIII 14. des 2006 kl. 16:27 (CET)

Hvis de skal telles med, må de enten telle som én for-stemme, én mot-stemme, eller som en halv mot- og en halv for-stemme. Å telle dem som for-stemmer blir villedende og meningsløst. Å telle dem som mot-stemmer blir mindre villedende, men fortsatt meningsløst. Hvis man skal telle dem som halve for- og halve mot-stemmer, vil de i praksis fungere som svake mot-stemmer siden kravet til for-stemmer er høyere enn 50 %. Men dette er en unødvendig komplisert måte å gjøre det på. Jeg stemmer for at vi kvitter oss med dem. - Soulkeeper 14. des 2006 kl. 21:27 (CET)

Så da er vi kommet til en enighet om å slutte å bruke nøytrale stemmer? -- Atluxity^wp:ea 20. des 2006 kl. 19:22 (CET)

[rediger] Antall administratorer

Jeg tror vi er i ferd med å komme i en situasjon hvor administratorrollen er mer status enn nyttig. Kan det derfor være lurt å begrense antall nominerte kandidater til det som er praktisk og nyttig, og så kanskje ta noen nominasjonsrunder på faste datoer? Kanskje hver 3. måned eller noe slikt. Slik det fungerer nå så er det i praksis noen som snakker sammen og så nomineres en kandidat med 5-6 stemmer for eller mere på noen få minutter. Jeg tror det ville være bedre om kandidatene var kjent før avstemmingen startet. Det er også mulig at det vil være bedre å bruke utvidelsene for Mediawiki for anonyme valg. — Jeblad 12. des 2006 kl. 18:59 (CET)

Anonyme valg er jeg imot. Jeg tror også at behovet for administratorer vil øke etterhvert som vi vokser oss større nå som vi snart passerer 100 000, men det kan kanskje være praktisk å samle forslagene på faste datoer for bedre oversikt. Kph 12. des 2006 kl. 20:56 (CET)

Jeg tror ikke nødvendigvis Jeblad foreslo anonyme valg, men at man samtalte på forhånd om en potensiell kandidat er moden for lansering. Det kan forhindre at en kandidat blir foreslått for tidlig og nedstemt. Tidsbestemt valg er uansett kanskje ikke så dumt. --Finn Bjørklid 12. des 2006 kl. 23:42 (CET)

Jeg er for anonyme valg hvor resultatet først publiseres etter at valget er ferdig. Dette er likevel ikke så viktig som å få skikk på nominasjonene. — Jeblad 13. des 2006 kl. 00:01 (CET)

Antagelig er vi i ferd med å komme til det punkt at det ikke er nok vandaler til å holde administratorene med arbeide, og som vi vet lediggang er roten til alt vondt. Jeg har også sett en oversikt ett eller annet sted som viste at norsk wikipedia var blant de som hadde flest administratorer pr. bruker/artikkel. Dagens system hvor noen "snakker sammen" og voterer inn er uheldig bla. ford en liten gruppe får stor innflytelse. Jeg har sans for et forslag hvor nominasjonene samles opp og man starter avstemming på fast dato om et begrenset/passe/naturlig antall administratorplasser. Forhåpentligvis vil det være mulig å unngå de litt ubehagelige persondiskusjonene vi har idag. --Svart 13. des 2006 kl. 11:31 (CET)

Det er mer vandalisme enn noen gang, men enkelte nye verktøy gjør at slikt fjernes raskere og mer metodisk enn tidligere. Største problemet med vandalismebekjempelse for øyeblikket er å finne metoder for å finne det som overlever. Enten fjernes trollingen innen ett minutt eller så blir det liggende relativt lenge. Det ville vært en betydelig hjelp for å isolere gjenstående vandalisme om vi fikk en form for trusted user som kunne egengodkjenne sine redigeringer. En slik trusted user ville også redusere behovet for å ha adminverktøyene og antakelig være tilstrekkelig for de fleste formål. — Jeblad 14. des 2006 kl. 12:25 (CET)

[rediger] Infoboks-design

Jeg kunne tenke meg å ta i bruk det infoboksdesignet som brukes på svensk Wikipedia (se f.eks. sv:Uppsala universitet). Det er mindre klumpete uten lillafarven øverst, og også mht. kantene. Uten lilla blir infoboksene også mer farvemessig nøytrale og rolige og passer bedre til alle slags logoer og andre bilder. Se Universitetet i Oslo for et eksempel på det nåværende designet. Kph 13. des 2006 kl. 05:39 (CET)

Dette er vel også lettere å innpasse i forskjellige design. I tillegg til standard Monobook finnes Chick, Cologneblue, Nostalgia, Simple og Standard. I og med disse forskjellige utleggene kan det nok være lurt å bruke nøytrale bokser som henter alle sine definisjoner av farger og fonter fra den aktuelle css-fila. For de som har lyst til å eksperimentere med helt andre ulegg, det finnes også muligheter for å konfigurere sin eget design med radikalt annerledes utseende gjennom valget MySkin! — Jeblad 13. des 2006 kl. 07:30 (CET)

Jeg liker også det svensk-engelske bedre (de har så vidt jeg veit henta det fra engelsk). Det er mye mer KISS, og er også lettere å tilpasse for forskjellige behov man kan ha i en infoboks. Jon Harald Søby 13. des 2006 kl. 10:46 (CET)

AOL. Men for all del behold de fine {{Infoboks/*}}-malene, slik at vi raskt kan endre utseendet igjen i fremtiden. -- SLB (diskusjon) 13. des 2006 kl. 11:14 (CET)

Ja, det svenske virker inspirert av det engelske, men det er forbedret ved at det er smalere (slik som vår infoboks) og har litt bakgrunn så det bedre skiller seg ut. Kph 13. des 2006 kl. 11:18 (CET)

Jeg syns det kan være en ide å prøve den på enkelte tema, men ikke om vi da skal skifte alle bokser på alle emner. Vi har noen som fungerer veldig bra slik de er idag som det kanskje ikke er nødvendig å endre. --Nina 13. des 2006 kl. 11:42 (CET)

Jeg hadde spesielt lyst å ta i bruk det svenske designet på infoboksen for universiteter. Men jeg tror dette designet egner seg for alle typer artikler, og hvis vi gjør det riktig trenger vi ikke å endre på de berørte artiklene eller andre maler enn designmalene. Kph 13. des 2006 kl. 11:50 (CET)

Enig i at enkelte maler er fine som de er, og at det ville bli en enorm jobb å sitte og få alle infoboksene over på {{Infoboks/*}}-malsystemet på en gang, men jeg tror som Kph sier at det nye designet kan være pent over alt. Kan det være mulig å kunne spesifisere en (svak) bakgrunnsfarge, slik at f.eks. botanikkmalene kunne fått et grønnskjær i bakgrunnen? Eller er det et spesielt poeng at alle infoboksene skal se prikk like ut? -- SLB (diskusjon) 13. des 2006 kl. 11:57 (CET)

Jeg har ingenting imot forskjellige bakgrunnsfarver, og tror det kan fungere bra gjennom større temagjenkjennelse. Jeg foreslår likevel farven på sv: brukt som default der ingen annen farve er spesifisert (og der noen annen farve ikke er innlysende). Kph 13. des 2006 kl. 12:00 (CET)

Enig i det. Hvordan er underoverskrifter, som f.eks. i Kjønnsnøytralt ekteskap eller Hoff kirke gjort i det svensk/engelske designet? -- SLB (diskusjon) 13. des 2006 kl. 12:06 (CET)

Jeg er heller ikke glad i den fargen som er der nå så å erstatte den med noe mer nøytralt er jeg ikke imot. De jeg liker er boksene på planter, kirker og arkitektur som er spesielt tilpasset og som lager skiller mellom temaer i selve boksene. --Nina 13. des 2006 kl. 12:09 (CET) +

Fargen i den svenske boksen (#f0f6fa, eller "lys grått med et veldig svakt skjær av blågrønt") er omtrent så nærme nøytralt man kommer uten å gjøre den helt grå. Jeg er ikke for å ha en helt grå standardfarge, men man kan jo spesifisere i enkeltmaler (f.eks. Infoboks katedral eller Taksoboks) at den skal være annerledes. -- SLB (diskusjon) 13. des 2006 kl. 12:19 (CET)

Den kunne også være hvit, men jeg liker nok personlig best den lyse grå og ikke den blekblå svenske--Nina 13. des 2006 kl. 12:23 (CET)

Legg fargene som en klasse i Monobook.css og unngå å kode fargene inn i malene. Da kan farger og annet endres hvis brukerene skifter til et annet utlegg. 82.199.0.130 13. des 2006 kl. 14:30 (CET)

Jeg synes Kphs forslag er godt, dersom man nå skal endre på maldesignen, så bør det gjøres konsekvent, dvs. at man innfører en standard (med mulighet for avvik v.b.) som gjelder allment for infoboksene. --Lipothymia 13. des 2006 kl. 16:06 (CET)

Helt enig. Jeg syns den svenske Kph pekte til gir et seriøst inntrykk. Men lag stiler som inneholder farger og eventuelt kan bruke til annen utseendestyring, så kan infobokser for biologi, geografi, biografi osv. få hvert sitt gjennomgående preg. Haros 13. des 2006 kl. 18:01 (CET)

Ved bruk av klasser i stilark for å definere farger, slik en anonym bruker nevner ovenfor, kan det gjøres enkelt å få gjennomgående særpreg, ved å definere klasser som infoboks_biologi, infoboks_geografi osv. Da kan også de som ikke liker fargene overstyre i eget stilark. Cnyborg 13. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Den anonyme er som oftest fjotten når han er for lat til å logge på. — Jeblad 14. des 2006 kl. 08:22 (CET)

Er det noen med tilstrekkelig teknisk oversikt som kunne tenke seg å hjelpe til med implementeringen av dette? Kph 14. des 2006 kl. 10:36 (CET)

Hvis ingen andre har lyst til å ta det så kan jeg legge inn en basismal for hvordan det skal gjøres. Med bruk av såkalte selektorer så er det eneste en trenger å angi i malen en klasse som navngir grunndesignet. — Jeblad 14. des 2006 kl. 12:19 (CET)

På samme måte som vi allerede har idag på "infoboks" klassen... det er ikke noen store nyheter du kommer med. --Stigmj 14. des 2006 kl. 20:55 (CET)

[rediger] Stilmanual for kunstnere

Det er lagd en ny stilmanual for kunstnere. den er dels modellert etter dn tilsvarende for band og dels etter en for biografier. — Jeblad 14. des 2006 kl. 01:33 (CET)

[rediger] Ny Brukermeldings-mal ønskes

Hei, her er en etterlysning. Min erfaring fra de siste ukenes ryddearbeid, er at vi mangler én bestemt brukermeldingsmal. Vi har et par ulike velkommen-maler, for registrerte og uregistrerte, og vi har malen {{Velkommen-test}} som sier "testen din er fjernet; registrer deg og les bruksansvisningen". Jeg har flere ganger de siste ukene savnet en mal som er rettet mot de som allerede er registrert, men som brukte sine første timer innlogget til å skrive tull, og derfor trenger en melding av typen "hei og velkommen, testen din er fjernet, les dette og dette før du skriver noe mer". --MHaugen 14. des 2006 kl. 11:21 (CET)

Da har jeg laget denne malen sjøl. Sjekk {{Regtestvelkommen}}, og så trenger jeg hjelp til å føye den inn på Wikipedia:Maler/Brukermeldinger, ettersom syntaksen der var alldeles gresk for meg. --MHaugen 18. des 2006 kl. 19:04 (CET)

[rediger] Endring av navnet på brukergruppen «Administrator»

Er det mulig å finne et bedre navn på brukergruppen «Administrator» som gir litt mindre følelse av at dette er noen som sjefer over andre? Wikipedia har ikke redaktører men vi som sitter med administratorrettigheter blir gjentatte ganger omtalt som redaktører, også av store bidragsytere på 'pedia. Klarer vi å finne frem til et begrep som signalerer litt bedre at det er en ryddejobb og ikke en redaktørjobb. — Jeblad 14. des 2006 kl. 13:04 (CET)

Jeg har sett «vaktmestere» bli brukt.Johannes Kaasa 14. des 2006 kl. 13:25 (CET)

Helt uenig. Diskutert før, og både betegnelsene administrator og byråkrat er internasjonalt fastsatt av utviklerne og brukes på alle språk (den gamle betegnelsen var sysop). Vaktmester er helt misvisende og gir dessuten Narvestad-assosiasjoner. Administrator er en dekkende betegnelse som signaliserer at administratorene utøver administrative funksjoner, og jeg kan ikke skjønne at noen vil blande det sammen med «redaktør» - i tilfelle ville det nok også gjelde de fleste andre alternative betegnelser. Kph 14. des 2006 kl. 13:31 (CET)

På et punkt er jeg ikke enig med deg Kph, moderator er en tittel som brukes på nl-wiki, som JHS sier nedenfor. For min del er ikke merkelappen virkelig viktig, men heller mod(erator) enn vaktmester.

Noorse 15. des 2006 kl. 12:09 (CET)

Jeg skjønner ikke hvorfor vaktmester er helt missvisende, en vaktmesters oppgave er å rydde, planlegge, organisere, ordne ting og dessuten holde beboerne litt i ørene - det er vel akkurat det som er en administrators oppgaver.Johannes Kaasa 14. des 2006 kl. 14:15 (CET)

På mange debattboard bruker de moderator og tildels administrator. Vaktmester er ikke et OK ord å bruke etter min mening--Ezzex 14. des 2006 kl. 14:19 (CET)

Vaktmester er en yrkesbetegnelse av samme type som «kirurg», og passer ikke inn i en sammenheng som har med leksikonpublisering å gjøre. Betegnelsen virker spøkefull og ikke helt seriøs, og det har jo nettopp vært et poeng at Wikipedia skal fremstå på en seriøs måte, siden det etablerte leksikonmiljøets fremste ankepunkt er at det ikke finnes personer som tar ansvar for at det som står er riktig og at «hvem som helst kan skrive hva som helst». Jeg mener også administratorrollen omfatter mer en ren «rydding», det innebærer et helhetlig ansvar for at Wikipedia fungerer, bl.a. betrodd redigering (forside, grensesnitt osv.). Kph 14. des 2006 kl. 14:32 (CET)

Jeg støtter at "administrator" endres til "vaktmester". God forslag. Administratorrollen har i dag et altfor strekt preg av å være et belønningssystem som gis til mange som ikke har behov for mulighetene admfunkjsoner gir. Vaktmesterjobbing er i virkelighetns verden (utenfor lesekassen Wikipedia) en seriøs og ansvarsbetont jobb. Det er ikke en lek. 193.214.228.107 14. des 2006 kl. 18:47 (CET)

Jeg må minne om at vaktmester er en person som vanligvis er håndverker. Her driver vi ikke med håndtverk, men med kunnskap. Vakmester gir helt feil assiasjoner--Ezzex 14. des 2006 kl. 18:51 (CET)

Hvilke administratorfunksjoner er det som gjør at du du kan drive med håndverk? Hvis det er slik at administraorerer får spesielle funksjoner som lar dem skrive enda bedre artikler, hvorfor er disse forbeholdt administratorer?

En annne viktig grunn til å døpe om administrator til vaktmester er at flere av dagens administratorer tilsynelatende ikke vil være vaktmester fordi de ser ned på begrepet. Det ser ut til at administratorrollen går enkelte personer til hodet og de tror at de er administrator fordi de er "best". Vaktmester nå!!! 193.214.228.107 17. des 2006 kl. 13:51 (CET)

Vaktmester er ok. Jeg er helt enig i at administrator gir en uheldig klang av autoritet som vi bør bestrebe oss på å avkle rollen, og en viktig måte å gjøre det på er nok å finne en betegnelse som har litt mindre autoritære konnotasjoner. __meco 14. des 2006 kl. 13:38 (CET)

Vaktmester er et bra begrep å bruke. Kjetil2006 14. des 2006 kl. 13:40 (CET)

Enig med Kph, Administrator er et dekkende begrep, mens vaktmester for meg gir andre assosiasjoner. Beagle84 14. des 2006 kl. 14:22 (CET)

En tanke i den andre enden er å gi et navn eller en posisjon for de brukere og bidragsytere som har gjort en innsats, f.eks. gjort 2000 redigeringer eller lignende. Hvis vi kunne knytte et privilegium til å bli, f.eks. wikiveteran, så hadde vi kanskje noe som det ville være ålreit å trakte etter og hvor det var en viss prestisje knyttet til det. --Finn Bjørklid 14. des 2006 kl. 14:23 (CET)

Synes ikke det virker nødvendig, vi vet hvem som gjør en god innsats uten å gi dem en spesiell tittel. Jeg ser ikke på administratorrollen som privilegium eller knyttet til prestisje, men som et ansvar. Kph 14. des 2006 kl. 14:34 (CET)

Jeg er enig med kph i at administratorrollen er knyttet til et ansvar, men jeg ser også på det som en vaktmesteroppgave. Kjetil2006 14. des 2006 kl. 14:37 (CET)

(redigeringskonflikt) Jeg skjønner ikke helt hva som er dårlig med assisasjoner til Narvestad. Han er da en kjernekar, er han ikke? Uansett synes jeg at ordet administrator gir mye galere assosiasjoner enn ordet vaktmester. Administratorrollen bør ikke være mer enn det Kaasa bekriver ovenfor – legger man mer i den blir det feil. Jeg synes forøvrig at «Modertor» også er et godt forslag som hjelper til å tone ned stillingens rolle litt (og det brukes bl.a. på Wikipedia på nederlandsk). At ordet er internasjonalt er også feil; på es: brukes «Bibliotecario», og det er også andre variasjoner andre steder. Som med det meste annet er det opp til hvert enkelt prosjekt å bestemme hva denne funksjonen skal hete. Jon Harald Søby 14. des 2006 kl. 14:39 (CET)

Jeg vil ikke være vaktmester, jeg synes "administrator" er best. Vår jobb er faktisk ikke bare tungt arbeid, men å ha autoritet og hjelpe andre og oppføre oss ordentlig og balansert i diskusjoner for å hjelpe til med å holde en god ånd og holdning på Wikipedia. Vi admininstrerer Wikipedia. Moderator blir feil. Dette har vært diskutert før så jeg ser ikke helt meningen med å ta det opp. Enig med Kph. Marcus 14. des 2006 kl. 17:08 (CET)

Her eksemplifiserer i grunnen du hovedårsaken til at dagens administrator-tittel er et uheldig valg. Jeg syns det er viktig at vi ikke signaliserer gjennom valg av tittel at dette er en funksjon som bærer med seg en opphøyd autoritet. Dette tiltrekker umodne personer som søker å kompensere en ellers følelse av litenhet med en fjong tittel.

Det er ikke en administratorfunksjon «å ha autoritet og hjelpe andre og oppføre oss ordentlig og balansert i diskusjoner for å hjelpe til med å holde en god ånd og holdning på Wikipedia». Dette er noe vi alle har et kollektivt ansvar for. Vi ønsker ikke at Wikipedia-samfunnet skal modelleres etter skolevesenet der lærerne har definert inn i sin yrkesrolle å skulle fungere som oppdragere. Her er vi et egalitært samfunn, og de som søker å kullkaste det prinsippet bør og får møte motbør. __meco 15. des 2006 kl. 12:33 (CET)

Jeg er enig med Jeblad om at det kan være en god idé å bytte ut navnet «administrator» med noe annet. Som mange andre har sagt gir administrator assosiasjoner til noen som bestemmer (som i administrasjon), og dette er et inntrykk vi har slitt hardt med å unngå. «Moderator» høres også ut som noen som har overformynder-funksjon og kan overstyre andre. Personlig synes jeg vaktmester høres riktig ut. Vaktmestere har den svært viktige jobben å holde oppsyn og gjøre vedlikeholdsoppgaver, og har derfor som kjent stort nøkkelknippe. Jeg skjønner at mange ikke synes vaktmester høres høytidelig nok ut som tittel, men jeg synes det er grenser for hvor selvhøytidelige vi skal være. En høytidelig utseende tittel bidrar sannsynligvis i seg selv til «konspirasjonsteoriene» som har blitt lansert mot oss den siste tiden. -- SLB (diskusjon) 14. des 2006 kl. 17:35 (CET)

Enig med SLB. Synes vaktmester hørres ut som en fin tittel og kan forbindes mer med den vedlikeholdsjobben som administratorene gjør i dag. --Futti 14. des 2006 kl. 17:39 (CET)

Det handler ikke om å være selvhøytidelig, men om å bruke en saklig tittel. Humoristiske titler som «låner» yrkestitler fra helt andre forhold passer ikke i denne sammenhengen, og beskriver heller ikke en administrators funksjon. Vi kan ikke la konspirasjonsteoretikere diktere oss, og det stanser ikke konspirasjonsteoretikerne om vi kaller oss noe annet - spesielt ikke siden det internasjonalt uansett vil hete administratorer og de fleste er kjent med engelsk Wikipedia. Fungerer tittelen på engelsk fungerer den på norsk også. Kph 14. des 2006 kl. 17:54 (CET)

Jeg mener det er feil å anta at et uttrykk fungerer på et språk fordi det fungerer med et annet. Jeg ser ikke på «vaktmester» som noen humoristisk eller usaklig tittel, og det tror jeg alle landets vaktmestere og andre som vet hva vaktmestere driver med er enig med meg i. Tvert imot det du sier mener jeg «vaktmester» beskriver på en prikk hva de nåværende «administratorene» på no.wikipedia gjør, nemlig beskytte og avbeskytte sider, slette og gjenopprette sider, slette bilder og andre filer, blokkere og avblokkere brukere, og redigere brukergrensesnittet og andre beskyttede sider (fra WP:A). Dette er grunnleggende oppsyns- og vedlikeholdsarbeid som man trenger litt flere «nøkler» enn den jevne medarbeider for å utføre, ganske likt det arbeidet en vaktmester utfører. -- SLB (diskusjon) 14. des 2006 kl. 18:17 (CET)

Man kunne også benytte tittelen «driftsleder» Kjetil2006 14. des 2006 kl. 18:53 (CET)

Med utgangspunkt i Siljes ovenstående beskrivelse, er «nøkkelperson» et aktuelt begrep ?--Bjørn som tegner 14. des 2006 kl. 20:42 (CET)

Vi må skille mellom vanlig bruk av norsk som brukes i artiklene, og noen få begreper som alle mulige grupper og miljøer danner seg for eget behov. Etter relativt kort tid oppdager enhver bruker av norsk Wikipedia hva vi internt mener med administrator, byråkrat, tinget, oraklet, unøyaktighet, sletting osv. Disse ordene må vi akseptere som vår "fagterminologi" og slik fagterminologi må vi ha lov til å ha. Vi bør ikke forandre begrepene uten svært god grunn, og det synes jeg ikke vi har nå. --Reodor 14. des 2006 kl. 20:57 (CET)

Jeg synes Reodors innlegg er veldig godt. Når man kommer inn i et miljø er det vanlig å måtte lære seg betydningen av visse begreper i dette miljøet. Selv om vaktmester kan være beskrivende for mange sider av rollen, er det ikke et navn som er mer selvforklarende for nye brukere enn administrator; det forklarer at personen er involvert i å holde ting i stand, men sier ingenting om hvilke fullmakter som ligger til rollen, ettersom det å være vaktmester kan være alt fra å være en nærmest viljeløs tjener til å bestyre alle praktiske detaljer (i forhold til vårt prosjekt: det er vanlig at vaktmestere bestemmer hva som kan henges opp på oppslagstavler; hvordan skal en ny bruker vite at de ikke trenger å spørre en vaktmester om lov for å legge ut en ny artikkel?). Dette er også et prosjekt innen IT-verdenen, hvor administrator er et langt vanligere ord for de som sørger for at ting går sin vante gang. Når det i tillegg er slik at dette er ord som er definert sentralt, slik at man innen andre deler av Wikimedias prosjekter må forholde seg til betegnelsen administrator, virker det underlig å endre det til noe som egentlig er akkurat like uklart. Cnyborg 15. des 2006 kl. 15:08 (CET)

Til tross for at navnet «Administrator» ikke er det beste og tidvis gir feil asossiasjoner til redaktører og lignende, skal vi leve med navnet og sette strek der? Da beholder vi navnet inntil noen finner et godt alternativ en gang i fremtiden, og legger ballen død frem til minimum neste sommer? — Jeblad 17. des 2006 kl. 23:10 (CET)

Det er allerede funnet et godt navn: vaktmester. Intet å legge død. Dere er vaktmestre. Administrator gir et meget dårlig inntrykk av det arbeidet består i. 129.241.71.235 18. des 2006 kl. 14:41 (CET)

Hm. nesten merkelig diskusjon dette her. Kan noen med god engelsk og norsk bakgrunn forklare forskjellen mellom en administrator på norsk (Bokmålsordboka-, Norsk ordbok- Riksmålsordlisten-søk  ) og en på engelsk (M-W). Jeg trodde begrepet i hovedsak dekket det samme. Å endre fra Administrator til ett eller annet er jeg per i dag motstander av (ref. Kph og Marcus). Hvorfor endre noen alle vet hva betyr om man så er inne på engelsk, norsk, svensk el.l. språklig Wikipedia? På Wikipedia oppnår man tyngde ved å jobbe mye og riktig (slik sett uavhengig av adm.min.-rolle). nsaa 20. des 2006 kl. 21:44 (CET)

[rediger] Psykolog vs. psykiater ?

Flyttet til Orakelet --Lipothymia 14. des 2006 kl. 15:41 (CET)

[rediger] Grovt misbruk av administratorrollen (Jeblad)

Bruker:Jeblad slettet, fjernet et bidrag og gjenopprettet så Tinget. I den prosessen blokkerte han også Bruker:193.214.228.41 for tre måneder med begrunnelsen «Spammer».

På diskusjonssiden, Brukerdiskusjon:193.214.228.41, skrev han:

Din IP-adresse er idag, 14. desember 2006, blitt blokkert på grunn av vandalisme, personangrep, trolling eller annen uakseptabel oppførsel. Hvis du mener blokkeringen er urettmessig kan du kontakte en administrator. Hvis du bestemmer deg for å bidra konstruktivt, anbefales det at du registrerer deg og tar en titt på stilmanualen vår for å se hvordan artikler bør settes opp og hvordan du enkelt kan formatere tekst. Du kan finne en grei innføring til hvordan Wikipedia fungerer her. — Jeblad 14. des 2006 kl. 16:26 (CET)

Dermed blokkerte han hele filialnettet til et stort norsk folkebibliotek i tre måneder. Dette er helt uakseptabelt.

At det er snakk om spamming er løgn fra Jeblads side. Virkeligheten er at Jeblad synes å ha en sterkt avvikende virkelighetsoppfattelse. Den blokkerte brukeren (jeg viser her til den som la inn korreksjonen, ikke hele filialnettet) fant at Tinget kun betyr Stortinget og ville rette på et misforhold. I den anledning viste brukeren til forsiden av dagens VG. På forsiden av VG står det i dag: «Drakk sprit før han gikk på Tingets talerstol». Bilde av forsiden finnes her og [https://www.buyandread.com/thumbnail//verdensgang/2006/12/14/verdensgang-20061214_001.png her](og [https://www.buyandread.com/mediaport/buy.htm?pub=verdensgang&date=20061214 her]).

Det synes klart at på på norsk viser Tinget kun til Stortinget.

Krav:

• Tinget skal omdirigres til Stortinget.
• Bruker:Jeblad blokkeres en viss periode. (Tre måneder synes passende.)
• Bruker:Jeblad fratas administratorrettighetene for alltid.
• Bruker:Jeblad eller andre konti han måtte opprette må aldri i fremtiden gis administratorrettigheter.

193.214.228.107 14. des 2006 kl. 18:46 (CET)

«Tinget» har faktisk flere betydninger og da bør man benytte omdirigeringsider. Det hjelper ikke om VG, Se og Hør eller andre kun omtaler «Tinget» som Stortinget. Kjetil2006 14. des 2006 kl. 18:57 (CET)

Spamlenker er pakket inn i nowiki i foregående innlegg som er antatt å være xiando. Uttrykket «Jeblad synes å ha en sterkt avvikende virkelighetsoppfattelse» er en omskriving av min karakteristikk av hans noe spesielle oppfatning at han blir torturert av PST. — Jeblad 14. des 2006 kl. 19:01 (CET)

Ditt svar her er første gang jeg har hørt om xiando. Jeg er temmelig sikker på at du farer med en åpenbar løgn. 193.214.228.41 19. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Denne diskusjonen kan handle om mange ting.. Tinget, jeblad, anonyme troll eller andre morsomheter. Jeg tar sats å hopper over det meste av disse sakene først og fremst, og vil heller fremheve det at det ikke er en menneskerett å få lov til å redigere wikipedia. Det er ikke den største krisen i verden at et stort norsk folkebibliotek er blokkert. -- Atluxity^wp:ea 14. des 2006 kl. 19:01 (CET)

For det første: Ordet «Tinget» kan henvise til mange andre ting (no pun intended) på norsk enn Stortinget. Jfr. [2]; ting n1 (norr þing)

1. offentleg møte av domstol til rettsavgjerder neste t- i byretten
2. om e forh: forsamling av frie menn el. særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar o a kome til t-s
3. i sms: forsamling av folkevalde fylkest- / nasjonalforsamling allt- / folket- / stort- / del av Stortinget lagt- / odelst-
4. Stortinget bli vald inn, sitje på t-et
5. landsmøte, årsmøte i ein (landsfemnande) organisasjon fotballt-

For det andre: En blokkering skjer på basis av en administrators vurdering av (som regel) en IP-adresses redigering til å være av en slik art at det kan regnes som vandalisme. Administratorer har ingen (lovlig) måte å undersøke hva som befinner seg bak en IP-adresse. Om en organisasjon som et bibliotek eller en kommune har hele sitt lokalnettverk bak én ekstern IP-adresse er dette mildt sagt uheldig, og kan få følger som dette, ikke bare på Wikipedia.

For det tredje: Disse kravene synes å være framlagt på en veldig uhøflig måte, og med en svært absolutt tone. Det ville kanskje vært en idé å prøve å melde fra om problemet og spørre høflig først.

Til slutt: Jeg er enig i at 3 måneder muligens var i meste laget for en enkeltblokkering, med mindre det hadde vært begått mye vandalisme fra samme IP tidligere.

-- SLB (diskusjon) 14. des 2006 kl. 19:06 (CET)

Jeg synes Jeblads blokkering på tre måneder er veldig strengt hvis det skyldes at en bruker gjorde om pekerside til en omdirigeringsside, selv om brukerens begrunnelsen inneholde en spamlenke. På den annen side er kravene fremsatt av 193.214.228.41 helt urimelige, og begrunnelsen for den omtalte redigeringen er uholdbar. Aviser bruker korte overskrifter, og i denne sammenheng var det opplagt hvilket ting det var snakk om, så at VG valgte å skrive Tinget var naturlig og rimelig. VGs bruk er ingen begrunnelse for at Tinget i enhver sammenheng refererer til Stortinget. –Peter J. Acklam 15. des 2006 kl. 07:43 (CET)

Den aktuelle brukeren synes å være et velkjent troll, som bruker Wikipedia for å fremsette sine påstander og gi dem lefitimitet. Vedkommende har en website hvor han går til voldsomme verbalangrep på administratorer på Wikipedia, journalister i norske aviser, redaktører, statsansatte, politikere og andre. Vedkommende har figurert tidligere på Tinget med sine innlegg. Brukeren ble opprinnelig blokkert for å poste spamlenker, men hans senere innlegg gjorde det tydelig hvem han var. På grunn av hans vedvarende og grove personangrep, her på Wikipedia og eksternt, vil jeg tro at vi har mer nytte av å blokkere de aktuelle bibliotekene om de lar han fritt operere fra sine maskiner. — Jeblad 15. des 2006 kl. 10:54 (CET)

Denne brukeren er et annet troll. ZorroIII 15. des 2006 kl. 11:19 (CET)

Hvis Jeblad ikke vet at det er samme trollet beveger han seg inn i et urent farvann med sine karakteristikker. Vet du noe mer? --Svart 15. des 2006 kl. 12:01 (CET)

Svart, jeg hadde gjort samme antagelsen som Jeblad - på bakgrunn av skrivestil og måte å uttrykke seg på... Tror her ellers det er viktigere (at vi har en policy for? og) hvordan vi omgås slike innlegg enn at vi sporer opp hvem det er. Ikke legg mer ettertrykk på det der... Noorse 15. des 2006 kl. 12:06 (CET)

Jeg tror også det er samme troll, men det virker som om ZorroIII har grunn til å mene noe annet. Det jeg reagerte på var at Jeblad i rollen som byråkrat og representant for wikipedia beskylder og karakteriserer personer basert på antagelser. Det å blokkere et stort folkebibliotek i tre måneder på grunn av en redirekt er i utgangspunktet helt hinsides og i for en som ikke kjenner hele historien ser det mest ut til å være resultat av mangel på impulskontroll. --Svart 15. des 2006 kl. 12:31 (CET)

Hvilken skrivestil? 193.214.228.41 19. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Antakelsen kommer av personens direkte sitater. Dette er utsagn fra irc som vedkommende har gjort store anstrengelser for å få tilgang til. — Jeblad 15. des 2006 kl. 14:52 (CET)

Hvilke direkte sitater? ZorroIII 15. des 2006 kl. 16:31 (CET)

Hvilke direkte sitater? 129.241.71.235 18. des 2006 kl. 14:39 (CET)

Hvilke direkte sitater? 193.214.228.41 19. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Til orientering, etter å ha spurt en som jobber med slikt fikk jeg høre at vedkommende ikke er bedømt som å ha injurierende kraft og ikke er bedømt som farlig. Det er derfor ikke gjort noe fremstøt mot personen eller hans websider ved hjelp av rettsmidler. Selv om vedkommende skulle poste tull på sider hos oss vil det derfor ikke medføre noen risiko utover at det er irriterende og noe ødeleggende for Wikipedias renome. — Jeblad 15. des 2006 kl. 11:14 (CET)

Kan du ikke i slike tilfeller som her hvor en spamlenke var lagt inn i redigeringsforklaringen foreta en en nullredigering av siden før du sletter den aktuelle redigeringen, for på den måten å skille slettingen av redigeringsforklaringen fra en eventuell sletting av den innlagte teksten. Ofte vil det holde å tilbakestille sistnevnte. __meco 15. des 2006 kl. 12:03 (CET)

Jeg syns saksfremstillingen er rotete, og jeg kan ikke se at den begrunner de krav som fremmes på en overbevisende måte. Når det gjelder blokkering av et folkebibliotek i tre måneder så er jeg kritisk til den form for sanksjoner. Her mener jeg nok vi tar i bruk for sterke virkemidler. Vi vil aldri kunne forebygge at denne Xiando eller andre erklærte troll slipper inn og redigerer Wikipedia, så istedenfor slike drakoniske tiltak mener jeg vi i en viss utstrekning får begrense oss til å reagere i det enkelte tilfelle, og da med korte, målrettede tiltak. Når det er sagt så bør det være et viktig poeng ved blokkering av IP-adresser at det skal være mulig å logge på fra slike som registrert bruker. __meco 15. des 2006 kl. 12:03 (CET)

Jeg tror at det viktigste her er å vise trollene at denne form for oppførsel ikke kan aksepteres. Ikke alle vet hvor den enkelte IP adressen er og folkebiblioteket har også mulighet til å ta kontakt og få dette omgjort. I noen tilfeller oppdager en vandalisme av mange artikler som pågår der og da og en må da prøve å stoppe trollet og tilbakestille artiklene så fort som mulig. Er det som skrives grovt så gir en en lang blokkering uten å tenke på hvem som kan eie IP adressen. Slik refleksjon er det mulig for andre som ikke er i nærkamp med trollene å ha i ettertid. --Nina 15. des 2006 kl. 12:25 (CET)

Mener du er det her er en rimelig sammenheng mellom forbrytelse og straff? --Svart 15. des 2006 kl. 15:28 (CET)

Dette var ikke en kommentar direkte til denne saken men mer generellt. Om en logger inn på wp og ser troll i aksjon så er oppgaven å stoppe dem så fort som mulig og å få artiklene tilbake til den form de hadde før angrepet. I den situasjonen er det vanskelig å vurdere hvem som eier en ip-adresse og hvor den eventuelt befinner seg f. eks. om den som i dette tilfelle tilhører en bibliotekfilial en MÅ bare prøve å stoppe det som foregår. Skrives det ukvemmsord og er der direkte angrep på personer vil det bli en lengre utestengelse. Personlig har jeg ikke nok kjennskap til hvor en Ip-adresse kan høre hjemme og må bare reagere der og da. Det er veldig lett for de som ikke var der og måtte ta ansvar å kritisere i ettertid. Det vil være et stort problem for wikipedia om der blir lange diskusjoner om slike avgjørelser og om brukerne blir splittet pga troll.--Nina 15. des 2006 kl. 15:47 (CET)

Støtter Jeblad her — og er helt enig med Nina. Det er ikke snakk om å «straffe» noen, men å stoppe vandalisme. To uker eller tre måneder skal jeg ikke uttale meg om i denne saken, men jeg kan ikke se at Jeblad på noen måte skulle ha gjort seg skyld i grov feilvurdering. Spiller for øvrig minimal rolle hvor det kommer fra — ulikhet for loven er et uheldig prinsipp. -- Olve 15. des 2006 kl. 16:48 (CET)

Jeg har ikke påstått at Jeblad gjorde en "grov feilvurdering", det er ikke helt klart hva som skjedde, men det er vel ingen som påstår at en redirekt isolert sett kan være så alvorlig at det forsvarer 3 mnd. blokkering?
Temaet Ting/Storting/redirekt/pekerside ble diskutert i september 2005 (Arkiv 11 , Hvor skal "Tinget" peke?) ved avstemming ble det vedtatt å bruker en pekerside. Ip-adressene 193.214.228.41 (blokkert) og 193.214.228.107 (startet denne diskusjonen) ligger innenfor Trondheims kommunes ip-område, og det er vel ikke usansynlig at de ble brukt av samme bruker.
Om bruker Bruker:xiando er det lite informasjon på norsk wikipedia siden han er blokkert, men han ser ut til å ha en svensk bruker og det er en xiando som har trollet litt på nn-wiki. Han har også en egen wiki hvor han blant annet ikke er særlig glad i norsk-wikipedia og enkelte administratorer.
Spørsmålet her er om det er Xiando som var på ferde, hvis det var ham har jeg ikke nok kunnskap om hva han gjort til å avgjøre om han bør blokkeres, men tre måneder er mye. --Svart 15. des 2006 kl. 19:14 (CET)

Bruker xiando la inn identisk lydende tøys på et antall sider etter at han fikk beskjed om å begrense redigeringsiveren på artikler knyttet til WTC og konspirasjonsteorier rundt terroraksjonen. Etter dette ble enkelte administratorer viet stor oppmerksomhet, og da han publiserte grovt ærekrenkende uttalelser om en av våre administratorer ble han blokkert, hvoretter han fulgte opp med flere slike lite flatterendde omtaler. Han er også kastet ut fra IRC hvoretter han har forsøkt å få tak i logger på kreativt vis. Det er også en del aktivitet på andre språk innen Wikipedia og han er svarteliste på vandalismeboter for enkelte språk, uten at jeg har oversikt over hvor han er svartelistet og ikke, og hvor han er blokkert og ikke. Han er også en av grunnene til at det har blitt iverksatt blokkering av tor-nettverket. Enkelte som er viet oppmerksomhet av personen har ytret ønske om å få dette rettslig prøvet, og dette er diskutert i noen sammenhenger. En person fra administrasjonen i en statlig organisasjon har i denne sammenheng gitt uttrykk for at personen ikke evner å injuriere noen, men at dette kan være annerledes for personer som ikke i samme grad er offentlige personer. For å sette det på spissen så kan en administrator i Wikipedia bli ansett som å være like offentlig som politikere ved Stortinget, og at denslags galestreker er innenfor det som må aksepteres. I det konkrete tilfellet med Trondheim kommune og blokkeringen der, så var det når blokkeringen ble iverksatt ingen indikasjoner på at xiando var på ferde utover at det ble redigert på en pekerside hvor det var en viss aktivitet og debatt. På bakgrunn av tidligere hendelser hvor lenker er forsøkt spammet av kommersielle aktører, og et generelt ønske fra Wikimedia Foundation om å få slik spamming under kontroll, ble brukeren blokkert for en lengre periode. Lengden på blokkeringen vakte debatt på IRC, og etter kort tid kom det ovenstående innlegget på Tinget. Da dette innlegget viser at det er sannsynlig at det var samsvar mellom tidligere aktivitet til forannevnte bruker og denne spammingen, så vurderte jeg det slik at det ikke var aktuelt å redusere blokkeringstiden. Det er tidligere gjort en del forsøk på å kommunisere med denne brukeren uten at det virker mulig å få en fungerende dialog. — Jeblad 15. des 2006 kl. 21:36 (CET)

Jeg tenkte på dette med offentlig personer da jeg leste xiandos nettside, og det er nok slik at hvis man stikker hodet fram fra en posisjon så er det både fordeler og ulemper med det. Når det gjelder blokkeringen så forstår jeg fortsatt ikke den hvis du ikke hadde noen indiksjoner på at et kjent troll var på ferde. Det har ikke vært mye styr omkring den pekersiden siden debatten for over et år siden. Antagelig var det ikke tilfeldig at noen prøvde seg på en redirekt, men i utgangspunktet bør du anta at det er et småtroll som prøver seg og reagere etter det. Det med spamming og lenker forstår jeg ikke, var det slik at det ble lagt inn spamlenker i forbindelse med redirekten? --Svart 16. des 2006 kl. 12:00 (CET)

Jeblad vet godt trønderen han blokkerte i 3 måneder fordi han oppga en kilde som Jeblad ser ut til å være alene om å mene er "spamlenker" ikke har noe med xiando å gjøre. Hvorfor forsøker Jeblad å lage som han tror det er xiando når han er fullstendig klar over at det er løgn? Hvorfor skriver så Jeblad flere avsnitt med mer ren løgn som han er fullstendig klar over er ren løgn, for så å avslutte med "Det er tidligere gjort en del forsøk på å kommunisere med denne brukeren uten at det virker mulig å få en fungerende dialog" - noe Jeblad selvfølgelig også vet er løgn -- Med mindre Jeblad selv mener det å fremsette trusler etterfulgt "jeg kommer ikke til å gå i noen diskusjon med deg utover dette" er "en del forsøk på å kommunisere" for å "få en fungerende dialog"... — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Brinch (diskusjon · bidrag)

Ettersom du vet såpass godt hva Jeblad vet, og hva Jeblad har og ikke har gjort, så burde du vel også vite hvorfor han har gjort som han har gjort, og sagt som han har sagt? Bortsett fra å påpeke at du mener Jeblad er en løgner, hvordan stiller du deg til kravene som ble fremsatt innledningvis i denne diskusjonen? -- Atluxity^wp:ea 17. des 2006 kl. 15:47 (CET)

Atluxity, se på IP-adressene over. De er i Trondheim. Med mindre du kjøper at Jeblad i fullt alvor har fått for seg at begge de to adressene er "hacket" eller tilsvarende så vet du at Jeblad er fullstendig klar over at han vet at bortforklaringen hans var nettopp det - en bortforklaring - og at han fant på en sammenheng som overhodet ikke hadde noe med det han gjorde å gjøre for å forsvare seg.

Hvorfor han har gjort som han har gjort, og sagt som han har sagt, hvorfor en slik bortforklaring? Kanskje han er ute av stand til å innrømme at han tråkket i salaten?

Og alt WP-brukere trenger å gjøre om du er i tvil om Jeblad lyver er å sjekke hva Jeblad skriver opp mot virkeligheten. Det er ikke vanskeligere enn det.

Kravene som ble stillt er jeg ellers likegyldig til, Jeblad og andre administratorer kan oppføre seg å hinsides på Wikipedia som de gidder, de kan gjerne si at alle som påpeker hvordan de oppfører seg er troll, de må gjerne kalle det "personangrep" når brukere beskriver hvordan de oppfører seg og de må gjerne sensurere og erstatte faktainformasjon med løgn de vet er løgn for min del. Og de må gjerne blokkere enhver som stiller kritiske spørsmål eller blokkerer en eller annen i månedsvis på impuls. Internett er tross alt mye større enn Wikipedia, og resten av Internett kan de verken sensurere eller blokkere - selv om Wikipedias administratorer ser ut til å gjøre alt de kan for å få nettsider utenfor Wikipedia som går imot hva Wikipedia vil ha folk flest til å tro stengt... — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Brinch (diskusjon · bidrag)

Når en bruker oppretter en konto utelukkende for å klage på Tinget, så tenker jeg umiddelbart at vedkommende er et troll. Er det unaturlig og feil av meg? - Soulkeeper 18. des 2006 kl. 15:42 (CET)

Ja, jeblad er en løgner. Jeg har aldri hørt om denne brukeren han påstår jeg skal være. 193.214.228.41 19. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Kjære 193.214.228.107: Er det noen grunn til at din ip-adresse er svært lik den blokkertes ip-adresse? Er det en annen datamaskin i nærheten på det der biblioteket? (PS: Dette er ikke kritikk) Alexanderkg 17. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Jeg kjenner Jeblad såpass at jeg vet at han ikke ville ha hatt problemer med å gjøre en kraftig regress dersom han fant ut at han tok feil. Din argumentasjon derimot tror jeg virker ganske bra - i stikk motsatt retning av hva jeg tror du egentlig prøver på. Jeg får assosiasjoner til Blitz huset når jeg leser innleggene dine, da ditt korstog mot Jeblad blir ganske vannet ut og jeg sitter igjen med følelsen om at det du egentlig har sagt kunne ha blitt skrevet på ett par linjer. -- Atluxity^wp:ea 18. des 2006 kl. 10:04 (CET)

193.214.228.41 tilhører filialene, 193.214.228.107 tilhører hovedbiblioteket i sentrum. 129.241.71.235 18. des 2006 kl. 14:39 (CET)

Vi blokkerer daglig fylker så hvorvidt vi blokkerer en eller flere filialer er ikke særlig viktig. Det som er viktig er hvorvidt kjente troll opererer fra en av disse filialene. I og med personens historikk mener jeg det er helt uaktuelt å åpne for disse filialene før vi er sikre på at vedkommende ikke bruker dem som base. Med andre ord bør blokkeringen stå til over ferien. I mellomtiden kan jeg anbefale Ali i Tøyengata. — Jeblad 18. des 2006 kl. 14:54 (CET)

Som en liten digresjon. Det heter Jul i Tøyengata. Og jeg kan anbefale det til deg også, Jeblad. Marcus 18. des 2006 kl. 15:09 (CET)

Hvilken historikk er det du sikter til? 193.214.228.41 19. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Hemmelige agenter er alt for opptatt med sine hemmelige gjøremål til å se på TV. Men Ali er vist kul har jeg hørt! — Jeblad 18. des 2006 kl. 15:22 (CET)

Og dette markerer starten på kjøp av produktplassering hos wikipedia, lurer på hvor mye vi kan få inn på denne måten.. ;) - Atluxity^wp:ea 18. des 2006 kl. 16:13 (CET)

[rediger] Nivå på blokkeringer

Etter at det har kommet innsigelser på blokkeringen av spam fra et bibliotek i en trønderlagskommune er det kanskje på tide å få på plass noen anbefalte grenser på blokkeringer. Blokkeringer er antatt å skje for å unngå vandalisering og ikke som en straff mot den som vandaliserer. Noe fritt etter hodet er de eksisterende grensene omtrent slik

Tøys i skoletiden

Hvis en er rimelig sikker på at det skjer fra en skole så blokkeres det ut skoletimen pluss litt til, i grove tilfeller blokkeres det i to timer eller ut dagen.

Trakasering av medelever

Blokkeringen settes i minimum to timer slik at en er sikker på at en dobbeltime er over før vedkommende igjen kan redigere. Hvis trakasseringen er grov settes blokkeringen ut dagen. Gjentatt metodisk trakassering kan medføre permanent blokkering av skolen etter eskalering av blokkeringene. Trakassering av identifiserte personer skal som hovedregel fjernes.

Trakassering av naboer og kolleger

Blokkeringen settes som minimum ut dagen. Hvis trakasseringen er grov settes den til en eller to uker. Hvis det antas at adressen er statisk og tilbakeføres til et firma, og trakasseringen vedvarer kan adressen blokkeres permanent. Trakassering av identifiserte personer skal som hovedregel fjernes.

Grove overtramp med straffeansvar

Wikipedia er ikke politi og gjør ingen etterforskning. Vi blokkerer etter vurdering og sletter vandaliseringen. Logger over aktivitet skal kun utleveres hvis det kommer rettspålegg, noe som ikke har skjedd i Norge(?). Referanser til identifiserte personer skal alltid fjernes.

Tor-noder og åpne proxy

Der disse er kjent blir de blokkert for 1 måned. Legg merke til at åpne proxies kan være en alminnelig stuemaskin infisert med en bakdør. I disse tilfellene er det ikke sikkert eieren vet om den alternative bruken av maskinen.

Posting av spam

Avhengig av form og innhold kan det bli blokkeringer fra en eller to uker og opp til måneder. Det er reist spørsmål ved om det er riktig å blokkere slikt for flere måneder. Bakgrunnen for lange blokkeringer ved posting av spam er de økonomiske motivene som ligger bak. Spam skal alltid fjernes.

Spambots

Der det observeres kjente spambots kan disse få ganske lange blokkeringstider. Spam siver inn i Wikipedia hele tidem, men det er viktig å være klar over at mye av dette kun lever en kort tid før det har gjort nytten sin. Dette kan være lenker som publiseres på en side rett før det er antatt at databasedump blir foretatt eller lenker som postes på en slik måte at det tar tid eller er umulig å fjerne.

Det er en del mellomtilfeller som er vanskelig å vurdere. Hva hvis det begås enkel vandalisme via boter på flere sider samtidig? Hva hvis vandalismen er enkel men formålet er å poste spam? Hva hvis vandaliseringen er et forsøk på å legge inn legitim informasjon, men metoden medfører at artikkelproduksjonen i Wikipedia blir forstyrret? Det finnes ganske mange avveininger som gjør det vanskelig å definere eksakte regler. — Jeblad 14. des 2006 kl. 20:41 (CET)

Retningslinjene nevner at dersom det er flere tilfeller av vandalisme eller andre problemer fra samme adresse kan blokkeringen forlenges. I forhold til en del skoler mener jeg dette er viktig å gjøre; vi kommer ingen vei med å bare blokkere at par timer, fordi adressene dekker mange skoler med et stort antall elever, så det er bare på'n igjen med en gang. Det eneste som på sikt kan hjelpe med de verste problemadressene er å bruke lange blokkeringer, slik at vi presser de som er interessert i å bidra seriøst til å registrere seg, og holder resten ute.

Når det gjelder spamming er det ofte noe som skjer i forbindelse med en kampanje, og en kort blokkering vil ha nokså liten effekt. Jeg mener en måned bør være minimum i slike tilfeller; det er antagelig nok til at de fleste mister interessen; dersom man har grunn til å mistenke at det er gjentagelse vil lengre blokkering være fornuftig.

I forhold til trakassering av medelever er det svært alvorlig, og vi har fått henvendelse fra en skole om et tilfelle hvor trakassering på Wikipedia førte til flere dagers fravær fra skolen for personen som var rammet. Dersom trakasseringen er svært grov mener jeg at en lengre blokkering kan være på sin plass, og eventuelt også en henvendelse til nettverksansvarlig. Det er viktig at vi ikke lar Wikipedia bli en tumleplass for mobbere, både av hensyn til deres ofre og av hensyn til Wikipedias renommé. Cnyborg 14. des 2006 kl. 22:08 (CET)

Uansett blokkeringens lengde må man også hensynta hvor godt den treffer. Å blokkere en telenor dsl-IP en måned er bortkastet, vedkommende har fått ny IP lenge før det og blokkeringen vil da ramme en uskyldig tredjepart mens vandalen får herje videre. I et slikt tilfelle kan man bli nødt til å ha en bredere blokkering. Det er mulig å blokkere nettverkblokker (subnet). Se m:Range blocks for info om denne funksjonaliteten. Bruk av range-blocks forutsetter at man har en viss kjennskap til eller anelse om nettverksstrukturen som vandalen benytter. ZorroIII 14. des 2006 kl. 22:35 (CET)

[rediger] Overvåkningsliste – maks 250 endringer?

Når jeg trykker på "overvåkningsliste" får jeg på toppen av siden en tekst som sier at "Nedenfor er de siste 250 endringer i de siste 3 dagene". Jeg kan så velge å utvide dette til den siste uken eller endog alle endringer ("Vis siste 1 | 2 | 6 | 12 timer 1 | 3 | 7 dager alle"), men for meg fungerer dette ikke. Jeg får ikke noen mer omfattende oversikt hvis jeg velger 7 dager. Er det en øvre grense på 250 endringer? Tskoge 14. des 2006 kl. 23:43 (CET)

Ved å variere hvilket navnerom jeg vil overvåke kan jeg omgå dette. Tskoge 14. des 2006 kl. 23:46 (CET)

250 er ingen grense. Jeg har mer enn 10 ganger så mange på min, og det skulle ikke forundre meg om et par stykker har ytterligere 10 ganger så mange på sin. Haros 15. des 2006 kl. 00:13 (CET)

Jeg godt over 1000 sider som overvåkes. Det er kanskje det du mener? Jeg har problemer med å se alle endringer som er foretatt de siste dagene. Tskoge 15. des 2006 kl. 00:29 (CET)

Jeg har samme problemet som Bruker:tskoge. Jeg visste ikke om navnerom-trikset, det kommer godt med. Kjetil r 15. des 2006 kl. 00:17 (CET)

250 kan ikke være øvre grense; jeg sjekket nå, og fikk teksten «Nedenfor er de siste 352 endringer i de siste 3 dagene». Cnyborg 15. des 2006 kl. 00:58 (CET)

Det er noen maksgrenser i systemet. I tillegg så endres maks antall viste i det øyeblikk du passerer en grense i antall overvåkede artikler. Akkurat hva disse grensene er husker jeg ikke i farten. For øyeblikket har jeg 838 sider i overvåkningslisten, fratrukket alle diskusjonssidene. — Jeblad 15. des 2006 kl. 03:51 (CET)

Jeg har også samme problem som Bruker Tskoge. Veldig begrenset antall artikler jeg får se i oversikten, selv om jeg har satt det til å være et stort antallt... Nå om dagen får jeg stort sett aldri sett mer enn dagens endringer, og en del eller hele gårsdagens, og i enkelt tilfeller littegranne fra to dager siden... Galar71 15. des 2006 kl. 07:33 (CET)

Jeg har følgende overvåkningsinnstillinger:

• «Utvid overvåkningsliste til å vise alle endringer i valgt tidsrom»

ah... "Antall redigeringer som skal vises i utvidet overvåkningsliste: [250]"

• «Forbedret siste endringer (ikke for alle nettlesere)»
• ikke «Skjul mine endringer fra overvåkningslisten» (ellers begynner jeg å lure når jeg selv er den siste bidragsyteren: "det bidraget der er da allerede lagt til" tenker jeg når jeg ser at jeg ikke står øverst)

Jeg økte 250 til 1000. Nå virker det. Tskoge 15. des 2006 kl. 10:00 (CET)

[rediger] 30 000 brukere!

25 000 brukere nådd 7. november, 20 000 25. september.

OG vi haler FRA svenskene og har nettopp gått forbi hebraisk - norsk bokmål er nr. 14 i antall artikler og nr. 16 i antall brukere - vi var nylig nr. 18. (Så vidt jeg kan se haler vi innpå våre finske frender i tallet på artikler, åsså ...)

Så? Runder vi 90 000 ARTIKLER åsså den 15. desember 2006?

I alle fall: GRATTIS, alle samma!

bestehexer Togrim 15. des 2006 kl. 01:18 (CET)

Vi mangler AKKURAT 100 artikler på 90 000 nå - og vi har det vakre tallet på aktivister 30 003! Togrim 15. des 2006 kl. 01:28 (CET)

Og kanskje noen kan rette malen for teksten øverst (hvilken mal er det, forresten?) slik at typografien blir korrekt. Det står Vi er i innspurten for 90 000 artikler… 89 912…, men det skal være mellomrom før hver av ellipsene, altså […] for 90 000 artikler … 89 912 … –Peter Pedant 15. des 2006 kl. 09:32 (CET)

MediaWiki:Sitenotice. Jon Harald Søby 15. des 2006 kl. 10:29 (CET)

[rediger] Liste over XXXX vs. kategorisering.

I det siste har det blitt populært å lage «Liste over XXX» (ulike emner). Det er to vesentlige problemer med slike lister:

1. Vedlikehold. Slike lister må vedlikeholdes manuelt ved endringer.
2. Oppslagsverdi. Slike lister er ikke noe vanlig oppslagsord, og det må lages henvisning til listen i hver enkelt artikkel som er en del av listen.

Jeg vil ta et eksempel:
Jeg har laget og redigert noen få artikler om flyplasser i Norge. Jeg laget for eksempel en artikkel om Gullknapp flyplass. I likhet med de øvrige flyplassartiklene kategoriserte jeg denne under [[Kategori:Flyplasser i Norge]]. På denne måten laget kategoriseringen automatisk en liste over norske flyplasser. Nå er det noen som har fjernet denne kategoriseringen i artiklene om norske flyplasser, og i stedet kategorisert til «flyplasser i vedkommende xxx fylke». I tillegg er det blitt laget en egen artikkel om Liste over norske flyplasser. Denne listen er nå helt ufullstendig, og må vedlikeholdes manuelt. Jeg mener at en vesentlig hensikt med kategoriseringen er å automatisk produsere slike lister. Slik det nå er blitt, må man i hver enkelt artikkel lage et eget avsnitt: «Se også» og føre «Liste over norske flyplasser» her. --Friman 15. des 2006 kl. 01:36 (CET)

Jeg er enig i at det lages en god del unødvendige lister, dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det er subjektivt hva som inkluderes eller det i praksis er umulig å inkludere alt. Men jeg synes ikke Liste over norske flyplasser nødvendigvis er et godt eksempel på en overflødig liste. Det er et begrenset antall norske flyplasser slik at det skulle være overkommelig å holde den komplett og oppdatert. Gode lister gir oversikt over informasjon som ikke finnes i kategoriene og er nyttige navigasjonsverktøy. Fornadanprat 15. des 2006 kl. 02:01 (CET)

Jeg mener at denne listen nettopp viser at det er mere fornuftig å bruke kategorisering istedet for lister. Jeg antar at ditt poeng er at enkelte lister er subjektive og lite komplette. For eksempel har jo Liste over homoikoner vært diskutert her. På denne listen står f.eks. Wenche Foss. Hadde det vært naturlig å lage en «Kategori: Homoikoner» ? Og kategorisert Wenche Foss til denne? I så fall hadde denne listen blitt laget automatisk. --Friman 15. des 2006 kl. 02:19 (CET)

Angående homoikoner har det vært prøvd å lage en slik kategori, men en del bidragsytere mente det var for subjektive utvalgskriterier og at Wenche Foss ikke hadde noe med homofili å gjøre. -- SLB (diskusjon) 15. des 2006 kl. 07:17 (CET)

Jeg synes ikke Liste over norske flyplasser er noen dårligere ide enn f.eks. Liste over Norges monarker. En kategori viser alltid kun artikkelnavn mens en god liste vil inneholde mer. På flyplasslista kan man f.eks. se hvilke flyplasser i Nordland som drives av Avinor uten å gå inn på hver enkelt. Fornadanprat 15. des 2006 kl. 02:38 (CET)

Slike lister brukes for å få oversikt over dekningsgrad innen fagfelt og for å få artikler ut av ketegoriseringen foreldreløse sider. Det siste er viktig for at de skal bli indeksert av søkemotorer på nettet. Oppslag via ordinære oppslagsord er ikke primært bruksområde for disse listene overhodet. Dette har vært diskutert tidligere blant annet på Tinget. Problemet med vedlikehold kompenseres til en viss grad ved at disse listene er den fullstendige mengden av det vi beskriver mens det som ligger i kategoriene er en delmengde. — Jeblad 15. des 2006 kl. 03:46 (CET)

Lister har sin plass og kategorier har sin plass. En liste som kun er en opplisting av artikkeltittel har ikke så mye for seg, annet enn å sørge for at noe lenker til alle sidene den lister opp, samt eventuelt gi en oversikt over hva som mangler. En liste som har ytterligere informasjon gir en oversikt over temaet. På Liste over norske flyplasser får man raskt oversikten både på landsbasis og på fylkesbasis. Kategorisering kan ikke gi dette. Der må man lete seg frem til hver enkelt og lete i artikkelen etter den informasjonen. For å få oversikten må man gjøre mye arbeid. På denne måten er en liste utformet som en tabell med organisering nyttig. Den vil også være en erstattning for å lage en serie med one-linere. Alle flyplassene som står på listene er nevnt i Wikipedia hva enten de har en egen artikkel eller ikke. I noen sammenhenger er det kanskje ikke verd å lage egen artikkel, og med en liste kan det være unødvendig.

En slik liste må selvfølgelig strebe etter å være komplett. Den må inneholde både de som har egne artikler og de som ikke har det. Den må også beskrive sin egen begrensning. Nå ser jeg det er tatt med helikopterplasser, men hadde det ikke vært det, kunne listen ha fortalt at den ikke hadde med helikopterplasser eller flyplasser med mindre enn xxx meter laningsstripe. Hvis listen er ufullstendig bør den i tillegg fortelle om det, men da er den ikke fullt ut nyttig.

For å ta homoikonene kort - det passer best i artikkelen om homoikoner som en liste av eksempler. Det er helt håpløst som kategori, for det er subjektivt. Det passer heller ikke som en liste fordi det er umulig å sette en generell avgrensning av listen. Haros 15. des 2006 kl. 08:25 (CET)

Jeg vil si noe om subjektive lister, men først vil jeg foreslå at vi stiller et minstekrav til lister om at de må inneholde informasjon i tillegg til å liste opp navn for på den måten klart å vise sin berettigelse framfor en kategorisides tilsvarende opplisting.

Når det gjelder subjektive lister eller kategorier, i denne omgang Liste over homoikoner så har vi hatt denne tematikken oppe gjentatte ganger, hver gang med samme resultat; de har blitt slettet:

• Kategori:Homoikoner
• Kategori:Norske friluftsfolk
• Kategori:Norske rikssynsere
• Kategori:Norske pionerer
• Kategori:Innvandrerfiendtlige partier

Jeg mener vi har en for rigid praksis på dette området. Selv om jeg ikke ønsker å åpne for et fullstendig frislepp her, skulle jeg ønske at vi i større grad tillot Wikipedia å gjenspeile holdninger og oppfatninger i det norske folk, altså den gruppen bokmålswikipediaen har som sitt primære nedslagsfelt. Vi bør være i stand til å drøfte oss fram til hva som er fornuftig å inkludere i en del slike tilfeller. Så kan vi heller, dersom en slik prosess kjører seg helt fast, konkludere med at denne kategorien eller listen blir for vanskelig for oss å forholde seg til.

Et relatert problem slik jeg opplever det, er at en del redaktører er grovt ukritiske til det å skulle ta høyde for sin egen inkompetanse på spesielle fagområder. Dette synes jeg gjenspeiler seg i slettingsdiskusjonene der folk avgir sine slettingsstemmer til dels basert på suveren synsing om emner de «aldri har hørt om før» på tross av at det har blitt fremført redegjørelser fra andre redaktører med konkret kjennskap om temaet. (Jeg mener ikke da de som anfører manglende referanser, som alltid vil være et gyldig ankepunkt). __meco 15. des 2006 kl. 11:40 (CET)

Misforstå meg rett! Jeg mener at lister ført som tabell med tilleggsopplysninger som ikke vil fremkomme i en kategoriliste kan være nyttige. Problemet er at de må ajourføres manuelt. Og det blir ganske feil når man fjerner kategoriseringen og bare baserer seg på slike lister. I Liste over norske flyplasser er det i innledningen henvist til alfabetisk oversikt over flyplassene i [[Kategori:Flyplasser i Norge]]. Her ligger det nå bare 3 flyplasser på Svalbard og en på Jan Mayen.

Mitt andre poeng er at dersom det ikke er naturlig å henføre en artikkel til en kategori, bør det heller ikke lages en egen «liste over xxxx». Dersom noen ønsker å lage en «Liste over komplette idioter på no:Wikipedia», så burde f.eks. en artikkel om Bruker:Friman naturlig kunne kategoriseres under [[Kategori:Komplette idioter på no:Wikipedia]]. Hvis ikke det er naturlig å henføre denne artikkelen til en slik kategori, bør en slik liste heller ikke lages! --Friman 15. des 2006 kl. 13:08 (CET)

Lister er et verktøy for å få oversikten i et fagfelt uavhengig av hva vi har av artikler. Kategorier er derimot hvordan våre eksisterende artikler kategoriseres. Når settet av artikler i en kategori er sammenfallende med oppføringene på samme liste vil lista ha utspilt sin rolle, hvis den da ikke har ytterligere informasjon. — Jeblad 15. des 2006 kl. 13:23 (CET)

• XXX gir meg gale assosiasjoner. Typisk nerder/smarte/leksikon-folk, tenker bare på det faglige ;) Marcus 15. des 2006 kl. 16:01 (CET)

At Liste over norske flyplasser er «helt ufullstendig» er bare Frimans ubegrunnede påstand. Jeg har gjort mye for å spore opp det som finnes av flyplasser i Norge, og jeg påstår at Liste over norske flyplasser er den mest komplette listen over flyplasser i Norge noe sted på web-en. Den inneholder alt fra store lufthavner til små private flystriper. Hvis Friman eller andre mener det er noe som mangler, så er det bare å legge det inn selv eller gi meg beskjed.
 Generelt er det vanlig å splitte opp en stor kategori i flere små. Det har andre brukere gjort med mange andre kategorier (innsjøer, personer, dyrearter, m.m.), og det gjøres på andre wikipedier. Det var over hundre flyplasser i kategorien Flyplasser i Norge. Er det noe spesielt med norske flyplasser som tilsier at de ikke bør inndeles etter fylke? I så fall, vær så snill å opplyse meg, for jeg forstår ikke.
 For øvrig er det også bare å omorganisere eller slette Liste over norske flyplasser eller be meg om å gjøre det. Inndelingen i fylker var forøvrig en idé jeg fikk fra en:List of airports in Norway. –Peter J. Acklam 16. des 2006 kl. 18:02 (CET)

Jeg synes denne listen er et verdifullt bidrag som ikke bør slettes. Haros 16. des 2006 kl. 19:46 (CET)

Jeg vil gjerne også legge til et forsvar for listene, de er en utmerket måte å få oversikt på, dersom det gjelder et avgrenset tema. I ei liste kan du raskt få mye informasjon, som det ellers ville vært nødvendig å klikke 100 / 50 / 20 ganger for å få. Noen eksempler:

1. Lista Amerikas forente staters delstater inneholder et sammendrag av fakta om alle delstatene som det vil ta svært mye tid å hente fra 50 enkeltartikler i Kategori:Amerikanske delstater.
2. Liste over norske flyplasser er et lignende sammendrag av informasjon, og jeg synes godt at lista kunne hatt flere kolonner, med mer informasjon. For eksempel etableringsår, rullebanelengde eller persontrafikk pr år. (og nå bare drodler jeg i vei, litt, jeg vet for lite om luftfart, selv om jeg fortsatt i noen uker er infosjef i et virksomhet som både eier ei lufthavn og et flyselskap. Kanskje er det helt andre data som er relevante som stikkordsfakta om flyplasser?)
3. Liste over tysk-romerske keisere er et eksempel på en annen fordel med listene: De omfatter alle som skal være på lista, uansett om artikkelen er skrevet eller ikke. Og de sorteres kronologisk/geografisk, ikke alfabetisk.

Jeg kan legge til at i en sammenlignende artikkel om/anmeldelse av flere norske leksika i fagbladet Bibliotekaren nr 4, 2005; så blir det framhevet at Store Norske Ettbindsleksikon er dyktige på "lister". --MHaugen 16. des 2006 kl. 19:52 (CET)

Med litt omtanke så kan lister få tillegg av referanser som gjør dem brukbare for de som ønsker å skrive artikler, og gjøres sorterbare slik at det er enklere å søke i dem. Tilsammen kan de da bli vel så nyttige som kategorier. — Jeblad 17. des 2006 kl. 21:22 (CET)

[rediger] Skolewiki

Jeg har vært med å få opp Skolewiki som nå nylig har rundet 100 artikler – Dere er hjertelig velkommen til å opprette en bruker og lage artikler!
Altså jeg skal lage en stubb-mal, noen som har forslag til et bilde?
Noen som vet hvordan jeg kan få til å lage if-funksjonene og litt forskjellig der? Altså helt konkret.
Takk for hjelpen, tror Skolewiki blir en suksess! Marcus 15. des 2006 kl. 16:01 (CET)

If-funksjonene er forklart med eksempler på m:ParserFunctions. Cnyborg 15. des 2006 kl. 17:59 (CET)

Stubb- bilder finner du på Stubb, og blandt mine bilder på Commons. Hvis du kan tenke deg litt andre, men i min stil, gi meg et pip på hjemmesiden. Har til og med fotos.--Bjørn som tegner 16. des 2006 kl. 23:24 (CET)

[rediger] 90 000

«Vi har passert 90 000 artikler og har nå 90 004!» (jf MediaWiki:Sitenotice)

Aqualung? (På Spesial:Newpages er det fire sider som er nyere enn Aqualung.) Telles pekersider med? (Hvis ikke, hva er det som gjøres for at pekersider ikke skal telles med?) Tskoge 15. des 2006 kl. 19:05 (CET)

• Gratulerer til meg og alle andre som har bidratt med K90 artikler--Ezzex 15. des 2006 kl. 19:08 (CET)

Eller er det Poul Bundgaard? Nå er det 90 007 sider, og trekker man fra de 7 nyeste er dette nr 90 000, men i stad passet det med Aqualung. Tskoge 15. des 2006 kl. 19:09 (CET)

Jeg sende min artikkel da det stod 90.000. Så jeg regner med å være nr. 90.001 eller noe sånt--Ezzex 15. des 2006 kl. 19:15 (CET)

Da blir Wappi nr. 90 000 og siden det nå er 90 012 artikler mangler det i så fall 6 artikler. Wappi er neppe nr 90 000. Wappi bør forøvrig hurtigslettes. Tskoge 15. des 2006 kl. 19:25 (CET)

OBS, jeg så minst en tullearikkel som vil bli slettet (artikkelen: Jan Tore Ophaug - denne skal trekkes i fra--Ezzex 15. des 2006 kl. 19:43 (CET)

Jan Tore Opphaug er ikke en tulleartikkel. Det er muligens noen som har drevet med vandalisme. Kjetil2006 15. des 2006 kl. 20:04 (CET)

Jeg er ikke sikker på om Wappi kvalifiserer som artikkel. Den er har hverken iwiki, kategori eller lenker videre. Mener å ha sett at slike artikler ikke telles med som artikler. Skal se om jeg kan finne det ett eller annet sted. Haros 15. des 2006 kl. 19:33 (CET)

Pekersider telles ikke med. — Jeblad 15. des 2006 kl. 19:11 (CET)

Nye sider blir ikke automatisk telt som relle artikler. For å bli tellt med blant disse må artikkelen passere visse minimumsmål. Screendumpet viser recent changes ved 90004 artikler, og da det er en pekerside blant de nye så kan denne trekkes fra. Da har en Aqualung eller en av de umiddelbart forestående, men høyst sannsynlig ikke mer enn en eller to foran om noen overhodet. Jeg endret forøvrig sitenotice for å få øyeblikksantallet for å se hvor langt tilbake en må telle. — Jeblad 15. des 2006 kl. 19:35 (CET)

Da jeg lagret siden om Paul Erdős stod telleren på 89 999. Så jeg ville tippe at artikkel nummer 90 000 enten er denne, eller en av de nærmest foregående. (Jeg har ikke noe bevis på det, men jeg har også inntrykk av at telleren ikke alltid er like oppdatert, så det vil alltid være en viss usikkerhet.) Tjo 15. des 2006 kl. 19:52 (CET)

Jeg fant følgende: «Articles that contain at least one internal link and .. characters readable text, disregarding wiki- and html codes, hidden links, etc.; also headers do not count (excl. redirects)» på statistikkside. Er ikke sikker på om det er slik telleren fungerer, men det er vel sansynlig. Hva antallet tegn er vet jeg ikke. Dette medfører at en av de som ble nevnt over Poul Bundgaard ikke er en artikkel. Haros 15. des 2006 kl. 20:00 (CET)

90.000 artikler er mye, men vi bør arbeide for heving av kvaliteten på disse og spesielt før man når 100.000. Kjetil2006 15. des 2006 kl. 20:06 (CET)

Forresten, når ble 80 000 passert? Tskoge 15. des 2006 kl. 20:12 (CET)

18. okt 2006 kl. 21:52 Haros 15. des 2006 kl. 20:18 (CET)

Finnes det noen oversikt over når vi passerte 10.000, 30.000, 50.000 osv ? --Ezzex 15. des 2006 kl. 20:39 (CET)

Da jeg tippet på Wikipedia:100 000, tippet jeg en fordobling på nøyaktig et år. Derfor kan jeg si med sikkerhet at 50 000 var 6. februar 2006. Haros 15. des 2006 kl. 20:46 (CET)

Hvis noen kan samle sammen informasjonen om når vi passerte de ulike antallene så kan kanskje noen andre lage en fin graf med projisert uviklingskurve. __meco 16. des 2006 kl. 10:57 (CET)

Skal ikke Eddi strykes fra Wikipedia:100 000? Tskoge 15. des 2006 kl. 20:25 (CET)

Vi er ikke ferdig med 15. desember ennå, så rent teoretisk har vel Eddi en mulighet. (Om enn liten) Haros 15. des 2006 kl. 20:28 (CET)

Nå da? Tskoge 16. des 2006 kl. 11:10 (CET)

Jeg lurer på om det som lager problemer er at Aqualung ble lagd fra en IP-adresse. Disse jobber mot sekundære servere og ikke rett mot databasene. Hvorvidt det er denne artikkel eller den foregående blir da et spørsmål om hvordan en teller. egg også merke til at det vil endre seg hvem som er vinneren så fort en eldre side slettes. — Jeblad 15. des 2006 kl. 20:31 (CET)

Så da kanskje det ble Omløpstid? Haros 15. des 2006 kl. 20:35 (CET)

[rediger] et spørsmål ved 100.000 artikler?

kommer vi da på forsiden til wikipedia.org - slik som dette ? http://www.wikipedia.org/ --Ezzex 15. des 2006 kl. 19:52 (CET)

Vi flyttes vel over fra 10.000+ til 100.000+ på lik linje med de andre 12 språkene. Kjetil2006 15. des 2006 kl. 19:55 (CET)

Dersom ikke layouten forandres blir nowiki bare bumpet opp til 100.000+. De ti som står rundt logoen er de som til enhver tid er de ti største (russisk har ca. 121.000 og kinesisk 104.000, og er dermed de minste av de tolv som er over 100.000). Cnyborg 15. des 2006 kl. 20:34 (CET)

Historisk blei spansk og portugisisk lagt til rundt "wiki-ballen" da de runda 100 000. Russisk og kinesisk er altså ikke lagt til. Men jeg kjenner ikke til no policy som sier at fx svensk blir dumpa blant de 10 første og kinesisk ført opp hvis kinesisk går forbi svensk (slett ikke umulig, på noe sikt?) Jeg har ei mistanke om at sånne spørsmål ikke blir avklara før de oppstår i virkeligheta? Bestehexer Tøgrim 84.48.140.40 16. des 2006 kl. 00:15 (CET)

Det frister å plukke fjøra av svenskene, men da blir det mye småfugler for å få det til… — Jeblad 15. des 2006 kl. 21:40 (CET)

Svenskene er nok langt unna, men for øyeblikket tar vi innpå finnene. Haros 16. des 2006 kl. 00:20 (CET)

Vi haler innpå finnene med mer enn 2000 i månten. Holder det går vi forbi dem, ja.

Vi vokser nå åsså raskere enn svenskene, russera og kinesera. Ikke noe av dette går fort nok til å ta dem igjen innafor et realistisk tidsrom. Men HVIS den norske Wikipediaen fx halte inn på den kinesiske med samme fart som på den finske, kunne vi ta dem på et halvår.

Om dette egentlig er noe mål er et anna spørsmål. (Sjøl har jeg satt meg som mål å hilse 100 000 med å rette opp gamle artikler.) Men det er jo moro, da!

For dere som vil vite mer: http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_statistics

Bestehexer Togrim 16. des 2006 kl. 01:21 (CET)

Tror det er en riktig prioritering. Det er ikke veldig vanskelig å lage noen hundre one-linere. Det som er vanskelig er å bringe det opp til det nivå at det er nyttige artikler. Så er det dessuten vanskelig å luke småfeil, men duverden hvor viktig det og er. Haros 16. des 2006 kl. 01:52 (CET)

Jeg tror ikke vi har stor sjanse på å ta igjen kineserne. De har i godt over et år arbeidet med én hånd på ryggen: Tilgangen i Folkerepublikken har vært nesten vedvarende sperret i henimot to år. Til tross for alt arbeidet som nedlegges i å "jamme" kinesisk wiki, tror mange at det ikke vil kunne opprettholdes effektivt i særlig lang tid fremover pga tekniske løsninger (som jeg er for dum til å forstå eller beskrive) som vil gjøre datafingernemme kinesere istand til å komme seg rundt muren uten å etterlate seg spor. Det vil virkelig skyte fart når det ikke "bare" er SAR-, Taiwan- og utenlands-kinesere som står på. Ctande 16. des 2006 kl. 03:50 (CET)

Ta igjen kinesera? Tjah -

På lang sikt kommer de sjølsagt til å slå oss ned i støvla, ihvertfall når det gjelder ANTALL artikler! (På lang sikt kan de komme til å slå ALLE ned i støvla, tilmed engelsk-brukera ... for innen få år er kinesisk det største språket i verden, målt i antall brukere.)

Likkavæl utvikler vi oss akkurat nå fortere enn dem. Vi tar innpå med mellom 650 og 700 artikler i månten. Hvis DEN farta holder, tar vi dem igjen på mellom 2 år og 1 år og ti månter.

Nå er ei sak HELT SIKKER: Farta kommer IKKE til å holde. Den kommer til å gå OPP eller kanskje NED (mest sansynlig noe opp?). Ditto med våre kinesiske venner.

Men altså: Klarer vi å øke til 1000 mer enn dem i månten, 1 år og 4 månter. 1500, litt over 1 år. (2 000, som er den farten vi nå har på finnene, ville gi litt under 6 månter.)

Så HELT UMULIG at vi kan "ta" kinesera på KORT SIKT, ære vel ikke?

BesteHexer Tøgrim, 84.48.140.40 16. des 2006 kl. 19:59 (CET)

Enda et spørsmål: Gikk det raskere enn vanlig å fylle de siste hundre artiklene, eller: Har den indikatoren på toppen noen effekt ved at folk bestreber seg på å skrive flere nye artikler når den står der? Jeg bare lurte, fordi jeg selv tenkte litt mer på nye artikler i dag enn jeg gjør til vanlig. Harald Haugland 16. des 2006 kl. 01:31 (CET)

Det er veldig tydelig at veksten øker rett idet vi passerer men jeg vet ikke om det synes på totalveksten. I tilfelle burde vi kunne se et unormalt vekstmønster over de dagene den var synlig. Jeg har ikke lagd noe grundig statistikk men det er mulig å fordele trafikken over en uke og se på kurver i samme diagram for å se om det er noen trender. — Jeblad 16. des 2006 kl. 01:48 (CET)

Siste 24 timer - 180, før det 183, 137, 145, 145. Tja - jeg vet ikke egentlig, litt, men det er jo noen av de nye som vil bli slettet også, men som ingen har sett lagt merke til. Det er dessuten nys sider jeg har sett på - ikke telleren, så noen av de som står der blir først nye talt med senere når de blir ryttet, kategorisert etc. Haros 16. des 2006 kl. 01:52 (CET)

Sitenotice gikk på idet vi fikk 89900 artikler. Det skjedde vel rundt 03 sist natt. Vi har nok hatt en trafikk topp som er større enn tiden notisen lå på toppen av siden. Det virker somnormaltrafikken svinger rundt 140-160 med topper helt opp i 200-250 artikler. Det kan derfor være vanskelig å bedømme hvor mye slikt påvirker tallene fra et så lite materiale. — Jeblad 16. des 2006 kl. 02:53 (CET)

[rediger] Sletting

Jeg begynte å lure om jeg kanskje har misforstått. To artikler var foreslått til sletting i dag tidlig. Grunnen var at de var dumpet fra svensk uten å bli oversatt. Jeg oversatte dem, slettet slettetaggene og skrev beholdt i slettediskusjonen på slettesiden, til og med før noen andre enn den som nominerte dem hadde sagt noe. Skulle vi hatt slettediskusjon en uke før vi beholdt Bonnier og Bonnier (slekt)? Var jeg for rask? Harald Haugland 15. des 2006 kl. 22:19 (CET)

Med mindre det er konflikt (mellom erfarne brukere) om de skal slettes trenger den ikke å bestå i en uke, de aller fleste artiklene blir slettet etter et døgn eller to. Mvh Røed (d · en) 15. des 2006 kl. 22:22 (CET)

Jeg satte inn slettetaggen igjen på begge artikler. Inntil en admin har sagt beholdt/slettet er vel ikke diskusjonen avsluttet? (her var jeg nok noe formalistisk…) nsaa 15. des 2006 kl. 22:51 (CET)

Når grunnen til at de foreslås slettet ikke gjelder lenger ser jeg ingen grunn til å skulle ha dem som fortsatte slettingskandidater. Jon Harald Søby 15. des 2006 kl. 23:17 (CET)

Tiltres! --Friman 15. des 2006 kl. 23:21 (CET)

Det er lov å være «noe formalistisk» av og til, oss adminer imellom :-), men nå kan du ta den bort, nsaa Harald Haugland 15. des 2006 kl. 23:25 (CET)

Hm, jeg satte strike through på dem.. :D — Jeblad 15. des 2006 kl. 23:47 (CET)

Jeg mener ikke man må være admin for å kunne ta den avgjørelsen om at noe er beholdt, så lenge alle andre er enige i den avgjørelsen selvsagt. ;) -- Atluxity^wp:ea 16. des 2006 kl. 17:17 (CET)

Ja, jeg er enig, men klarte ikke å formulere det tidligere (det fikk helt feil mening). Vær djerv og ignorer alle regler… ;-) Jon Harald Søby 16. des 2006 kl. 22:28 (CET)

Jeg trodde der var enighet om at måten å unngå slike ting på var å skrive noen ord på hovedsiden, lagre, åpne diskusjonssiden for å laste uoversatt stoff dit. Så har man i hvertfall tid til å gjøre det nødvendige oversetterarbeidet uten å få tagger om sletting. Rydder man pent til slutt, går det vanligvis ganske så bra, og man har et forum for besøk av de som synes noe om det en holder på med.--Bjørn som tegner 17. des 2006 kl. 17:00 (CET)

[rediger] Politiske ungdomspartier

At vi skal ha artikler om dette anser jeg som hevet over enhver tvil, men er det på sin plass å ha artikler om fylkeslag av Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom, slik som man finner noen av i underkategoriene til Kategori:Norske_politiske_ungdomspartier? Foreslår at det som måtte finnes av unik fylkesvis info flettes inn i artiklene om det landsdekkende nivået av ungdomspartiet, og deretter slettes fylkesartiklene. bombadil 16. des 2006 kl. 01:11 (CET)

Må si meg enig, fylke/lokallagsforeninger av ungdomspartier er ofte preget av raske utskiftninger om er vansklige å holde oppdatert. En evt. unge nn-forening bør kunne knyttes til en evt. artikkel om moderpartiet (f.eks Oslo RV osv.). Mvh Røed (d · en) 16. des 2006 kl. 01:20 (CET)

Tok en titt gjennom det som var kategorisert i ungdomspartienes kategorier og så på fylkespartiene. Det ville være løgn å si at det var veldig viktig informasjon. Det er nåværende navn på medlemmer i styrer som er gjengangeren. Som Røed sier er dette informasjon som det ikke er lettt å holde oppdatert. På den annen side er det vel gjerne de selv som gjør oppdateringen. En fletting med moderpartiet er nok en ok ide, med en redirect til den seksjonen i modeerpartiet skulle også oppslagsordet kunne finnes. Haros 16. des 2006 kl. 02:14 (CET)

Enig, fylkesgrupper for ungdomspartier har hverken størrelse eller annet ved seg som tilsier at de har allmenn interesse, og bør slettes eller flettes med artikkelen for det respektive ungdomsparti. --Lipothymia 16. des 2006 kl. 23:16 (CET)

[rediger] Sitenotice

Det finnes nå en standard sitenotice som brukes om det ikke er definert noen på det aktuelle språket. Denne har blant annet en lenke til skattefradrag, noe som er problematisk i Norge i og med at Wikipedia formelt er lokalisert i Florida. En beskrivelse av hvordan skattefradrag gjøres i Norge vil måtte nyskrives, og det er vel også en del organisatoriske endringer som må til. Lenke til skattereduksjon er derfor fjernet fra den oversatte teksten. — Jeblad 16. des 2006 kl. 10:17 (CET)

Utviklerne er gjort oppmerksom på at shortcut og lukke-funksjonen for sitenotice kolliderer med hverandre i det eksisterende utlegget. — Jeblad Site notice er som en quick fix flyttet 0.8em ned for å unngå kollisjon med shortcut. 16. des 2006 kl. 10:19 (CET)

[rediger] Mer standariserte film/tv og skuespiller relaterte sider?

Bør ikke sider for tv-serier, skuespillere, regissører osv. være mer standardiserte med hensyn til filmer/tv-produksjoner og årstall o.l. slik at de blir mer oversiktlige? Ellers blir det mye rot. Jeg har vel selv rotet en del også ;)

Og det kunne vært praktisk hvis man la til en film/serie på en skuespiller eller andre film/tv-relaterte personers side , så ble det også automatisk lagt til på den aktuelle film/series side og omvendt? Ellers blir det mye dobbeltarbeid og det blir lett mange feil. Håper dere skjønner hva jeg mener :) TVFan 16. des 2006 kl. 23:40 (CET)

Automatisk kryssredigering mellom artiklerer ikke lett å få til. I noen tilfeller kan det brukes maler, men det blir fort mye rot. Det som kanskje vil hjelpe på situasjonen er om du skriver en stilmanual for disse artiklene, eventuelt starter på en slik. Kanskje kan en Wikipedia:Stilmanual/skuespiller være løsningen du ser etter. 85.166.6.58 17. des 2006 kl. 00:00 (CET)

[rediger] Helseportal, underprosjekt for helse, etc

Vi har en bruker Tore Olai som ønsker å legge inn sitt materiale om helse i Wikipedia. Hans site er tidligere kjent kjent under navnet Helsesenteret.no. Det er derfor opprettet et underprosjekt for helse, en stilmanual og noen nye maler. For ett eksempel på en av hans artikler, som har vært gjennom en lett omarbeiding, se blant annet Skarlagensfeber og andre i kategorien for dette prosjektet. Denne artikkelen er vurdert av en uavhengig 3. person og vedkommende mente den holdt bra faglig standard. Volumet på hans materiale er av en slik art at vi må gjøre noe automatisk prosessering for å innpasse det på en fornuftig måte. — Jeblad 17. des 2006 kl. 19:33 (CET)

Det er lagd et nytt utlegg for en portal som er tettere på en tradisjonell seksjon i en nettavis enn det vi har lagt oss på når det gjelder portaler. For et eksempel, se Portal:Helse. Denne portalen er snekret over samme lest som forsideforslaget Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside/f7, og har en del elementer for å forenkle vedlikeholdet. Forslaget til forside er ennå ikke ferdigstilt. — Jeblad 18. des 2006 kl. 03:39 (CET)

Helseprosjektet har fått en ganske utrolig drive på kort tid, lykke til alle som jobber på prosjektet! — Jeblad 20. des 2006 kl. 03:46 (CET)

[rediger] Mal: Blokkert

Jeg blokkerte et par brukere, se f.eks. Brukerdiskusjon:82.147.32.62, men malen hentet ikke dato slik jeg forventet. Bruker jeg feil mal, eller er det en bug i malen? Eller bruker jeg den feil? Ssu 17. des 2006 kl. 20:23 (CET)

Den må substes, skriv {{subst:Blokkert}}, da vil den fungere. Mvh Røed (d · en) 17. des 2006 kl. 20:25 (CET)

Jeg sletta diskusjonssiden til ip-en, siden datoen ville blitt feil hvis jeg substa den nå... OPus- (mld, film) 18. des 2006 kl. 07:28 (CET)

Ikke undervurder muligheten til å redigere den substede malen slik at datoen blir riktig i forhold til redigeringen. -- Atluxity^wp:ea 18. des 2006 kl. 14:04 (CET)

[rediger] Kart

Finnes noe nettsted der vi kan hente kart, zoome til det område vi ønsker å bruke og laste opp til commons? Jeg publiserer stoff om Oslo og savner å kunne bruke tilpassede bykart for artikler om gater, strøk osv. Å lage det utsnittet man ønsker fra telefonkatalogen.no, kvasir.no og lignende kommersielle nettsteder, for så å printe, skanne og publisere på commons vil vel bryte med copyrightbestemmelser? Jeg er også interessert i tips om kilder til historiske kart. Helge Høifødt 17. des 2006 kl. 21:10 (CET)

Det er en prosjektside en:wikipedia:maps på en for kart. Der er det referanse til noen steder, men jeg fikk nettopp vite at det ene merker kartene med copyright, så gjør en vurdering. Haros 17. des 2006 kl. 21:14 (CET)

[rediger] Ukens dugnad:Wikipedia, og 100.000 artikler

Med fare for å irritere (dette er blitt nevnt flere ganger før)....:

Om ikke så alt for lenge vil det norske prosjektet passere 100.000 artikler - som forhåpentligvis vil avstedkomme oppmerksomhet fra norske medier. Det ville være fint om flere kunne bidra til å løfte artikkelen Wikipedia til et langt høyere nivå enn hva den er i dag, til noe som er lesverdig utenfor den indre krets av wikipedianere. Happy editing! --Lipothymia 18. des 2006 kl. 02:59 (CET)

tengte jeg skulle gå igjennom mine artikler på nytt på januar. Vi runder vel 100.000 på slutten av februar?--Ezzex 18. des 2006 kl. 10:55 (CET)

Kanskje vi også kunne klart å ha alle artiklene fra Wikipedia:Liste over artikler vi bør ha -- Atluxity^wp:ea 18. des 2006 kl. 07:54 (CET)

Ja, eller så kan vi erkjenne at vi faktisk er litt mer ferdige med den lista allerede enn vi tror. Den er en litt tilfeldig liste med nordamerikanske bias. Det er vanskelig å forstå hvorfor Nathaniel Hawthorne og Carl Sandburg er må-ha-artikler, mens August Strindberg, Martin Andersen Nexø og Halldór Kiljan Laxness ikke er det. Kanskje vi bør lage en kortversjon av de reelle manglene? --MHaugen 18. des 2006 kl. 19:02 (CET)

Støtter en redigering av listen, til et mer universelt perspektiv. Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 19:51 (CET)

Holder ellers på å rydde i hendelser, i hendelser for januar neste år er det flere bilder som mangler, noen som kan ta seg av det? Samme gjelder for februar, i tillegg er det på enkelte datoer ganske mange punkter; vi var vel tidligere enig om å begrense det til 5-6 for hver dag. Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 21:16 (CET)

Det er glimrende. Men kanskje vi også burde se på utvalget. Det er en del hendelser i år som ender på 7 som det ville være fint å få inn, mens en del hendelser i år som ender på 6 kanskje kan lukes ut.

For eksempel - 1. januar:

• 1707 – Johan V blir konge av Portugal.
• 1807 – Napoleon satte i verk «Fastlandsblokaden» mot England.
• 1887 – Dronning Victoria av Storbritannia erklæres som keiserinne av India.
• 1897 – Brooklyn, New York slås sammen med New York City.
• 1937 – Anastasio Somoza blir president i Nicaragua.

Problemet er jo at noen av disse har røde lenker. Haros 18. des 2006 kl. 21:38 (CET)

[rediger] Gjentatt vandalisme

Se Bidragene til 193.156.192.60: [[3]]. Hva gjør vi? Blokkerer for lang tid? Ssu 18. des 2006 kl. 10:33 (CET)

Blokker for lang tid. --Finn Bjørklid 18. des 2006 kl. 12:28 (CET)

Blokkert - for.. tja.. lang tid.. en mnd.. det er snart juleferie, så det blir vel i praksis ett par uker. -- Atluxity^wp:ea 18. des 2006 kl. 13:47 (CET)

[rediger] bokstaven Å har problemer her

runningen over syns nesten ikke på ordinære sider - Åå - --Ezzex 18. des 2006 kl. 10:51 (CET)

Det er et browserspesifikt problem knyttet til fonter. — Jeblad 18. des 2006 kl. 11:32 (CET)

[rediger] Helsesenteret.no

Bare så det er sagt så har jeg ingenting med det nåværende www.helsesenteret.no å gjøre :)

Jeg har avsluttet mitt eierforhold til det domenet for lengre tid siden, og kom aldri så langt som til å hoste noen reell side. Jeg jobbet (og jobber) bare med "content" (innholdet). Og kom aldri så langt som til å publisere.Tore Olai 18. des 2006 kl. 12:57 (CET)

[rediger] Infobokser

Hvordan lager man infobokser

Jeg er relativt ny her så kan noen skrive på brukersida mi.

Simon 18. des 2006 kl. 13:58 (CET)

Har laget infoboks om Matisyahu men når jeg skal skrive inn musikkformer kommer det bare opp

Musikkformer {{{musikkformer}}}.

Er det noen som kan gå inn på artikkelen og redigere det?

Simon 19. des 2006 kl. 15:51 (CET)

[rediger] Semibeskyttelse

Det kommer mye snodig på tinget for tiden, senest avsnittet «Grovt misbruk av administratorrollen (Jeblad)». Vi bør kanskje vurdere å halvbeskytte tinget slik at ikke ip-adresser og helt nye brukere kan skrive der. Tinget er tenkt som et møtested hvor aktive wikipedianere skal kunne diskutere spørsmål om Wikipedia, og jeg kan ikke se at ip-adresser og nyregistrerte har et umiddelbart behov for å skrive der.

Vi bør nok samtidig lage en side for ren hjelp til brukere i tillegg, og den bør være åpen. Kph 18. des 2006 kl. 15:33 (CET)

Jeg synes det er uheldig, spesielt i forhold til nyregistrerte (som jo kan ha hatt en del fartstid her). Det er også mulig å ha vært aktiv wikipedianer en stund uten å ha vært registrert her; mange av oss startet på enwiki og hoppet så over hit. Tilslutt er jeg skeptisk til å bryte med prinsippet om å la anonyme redigere på en såpass åpen side som Tinget. Cnyborg 18. des 2006 kl. 15:46 (CET)

Kanskje det holder å være litt tøffere med å slette innlegg og merke tråder slik at de ikke arkiveres? Nå arkiveres alt og det tror jeg ikke alltid er så lurt. Når vi arkiverte manuelt var det en god del som bare "forsvant" i prosessen. — Jeblad 18. des 2006 kl. 16:08 (CET)

For at tinget skal ha noen verdi tror jeg en strengere redigering hadde vært lurt. Jeg vil understreke at det ikke er noen menneskerett å få skrive på tinget, slik det ikke er noen menneskerett å stå på Stortingets talerstol. Tinget er en talerstol. Kph 18. des 2006 kl. 16:12 (CET)

Er relativt få debatter som bør fjernes fra tinget så langt, tror vi skal klare å ta de manuelt enda. Mvh Røed (d · en) 18. des 2006 kl. 16:13 (CET)

Nå har det ikke vært mye snodig på Tinget i det siste, ihvertfall ikke mer en vanlig eller hva det faste klientellet her enkelte ganger kan ytre :) Saken med Jeblads blokkering var i utgangspunktet ikke helt kurant og det var greit å få en diskusjon om det. Slike diskusjoner er endel av systemet som bygger opp en veldrevet wikipedia, vi bør ha såpass tillit til det arbeidet vi gjør her at vi lar diskusjonen være åpen. --Svart 18. des 2006 kl. 16:30 (CET)

Åpenhet er en god ting, også på Tinget, men en mindre innstramning er også av det gode. Jeg stusset flere øyenbryn på at «Grovt misbruk av administratorrollen (Jeblad)» ble værende. Den slags hets burde ha vært fjernet øyeblikkelig, og den eneste grunnen jeg så for at det faktisk ble stående er at vedkommende har minimal injurerende kraft. --Finn Bjørklid 18. des 2006 kl. 17:15 (CET)

Jeg mistet all respekt for vedkommende i det øyeblikk vedkommende kalte en av våre admins for nazist. Faktisk så jeg vel for meg en lett engasjert fyr selv om han spammet ned flere titalls artikler med vås om WTC-konspirasjoner for en tid tilbake. Nå kan det jo være en copycat, jeg ser bare ingen grunn til at en så ubetydelig person skulle ha en slik. — Jeblad 18. des 2006 kl. 17:29 (CET)

Du er forsten blitt «Årets navn» på forsiden av Time. Jeg også, når jeg tenker meg om. Og alle andre som bidrar til Wikipedia. «You!» står det på forsiden - deg og alle de som bidrar til å skape informasjon på Internett. Gratulerer! :-) --Finn Bjørklid 18. des 2006 kl. 18:26 (CET)

Jeblad er en løgner. Første gang jeg hørte om Bruker:Xiando var i tråden "Grovt misbruk av administratorrollen (Jeblad)". 193.214.228.41 19. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Innlegget over fungerer greit som et eksempel på at semibeskyttelse av Tinget kan være en god ide. Selv om det er umulig å ta det seriøst, klarer vedkommende likevel å forsure stemningen her noe - i hvertfall for min egen del (jeg kan tross alt bare tale for meg selv). Greit nok at troll sprekker når det blir lyst, men på Internett er det sjelden sol, og det beste man kan håpe på er å holde trollene på armlengdes avstand. - Soulkeeper 19. des 2006 kl. 18:28 (CET)

Sukk. Selvsagt vil ikke jeblads atferd få noen konsekvenser. Det er meget trist at den norske wikipedian har de administrorene den har fått. 193.214.228.41 19. des 2006 kl. 18:58 (CET)

En ting som bør tenkes på i forbindelse med spørsmålet om noe skal slettes er at det kan være rimelig vanskelig å finne tilbake til viktige debatter fra Tinget fordi det er så mange debatter, spørsmål osv. som ikke nødvendigvis har langvarig interesse. Det er flere slike tråder her nå, inkludert tråder jeg har deltatt i, som i arkivet kanskje først og frem vil bidra til å gjøre det vanskelig å finne de prinsipielle avgjørelsene. Haros 18. des 2006 kl. 18:44 (CET)

Det er en del tråder som fordel kan skyfles over i andre fora. Rene spørsmål om hvordan Wikipedia fungerer kan slenges ned i Orakelet. Hvis vi gjør det vil kanskje Tinget få et mer ryddig preg. --Finn Bjørklid 18. des 2006 kl. 18:53 (CET)

Et av problemene med idéen din er at noen må foreta vurderingen av hva som er verdig til å lagres, i den prossessen kan det fort forsvinne debatter som andre mener er viktige. Hvis det er et problem å finne viktige diskusjoner bør vi heller ha ei positivliste der man kan finne en kopi av «de prinsipielle avgjørelsene». --Svart 18. des 2006 kl. 19:03 (CET)

Det enkleste mener jeg er å kunne sette på noen form for slettemerker på tråder som kan kastes. Hvis noen poster et spørsmål om at de trenger en mal så er dette et ønske der og da. To uker senere er tråden meningsløs. — Jeblad 18. des 2006 kl. 21:27 (CET)

Jeg ser til min store overraskelse at blokkeringen av disse bibliotekene er fjernet, kun dager etter at den ble satt opp, selv om det synes å være rimelig tydelig hva det var som foregikk. Selv er jeg nå såpass lei våset til denne brukeren at jeg forventer at vedkommende som fjernet blokkeringen rydder opp. Blir dette røret stående til vedkommendes robot arkiverer Tinget mener jeg at vedkommende robot ikke lengre er hensiktsmessig og bør termineres. — Jeblad 19. des 2006 kl. 18:34 (CET)

Man bør semibeskytte Tinget frem til brukeren er blokkert for godt. Dette begynner å minne meg litt om Midtøstkonfliktmannen eller hva han hadde som brukernavn. Kjetil2006 19. des 2006 kl. 18:38 (CET)

Kan du kutte ut våset ditt og legge frem dokumentasjon? Jeg er særlig interessert i IRC-loggene. 193.214.228.107 20. des 2006 kl. 17:05 (CET)

[rediger] Arkivering

Jeg har avsluttet boten som arkiverer Tinget, da den tydeligvis er uønsket. ZorroIII 20. des 2006 kl. 13:05 (CET)

Det ville være bedre om den lot være å arkivere tråder som var merket for sletting eller lignende. Problemet er at nå arkiveres alt, uansett viktighet. — Jeblad 20. des 2006 kl. 14:16 (CET)

Jeg er uenig i at den avsluttes. Etter at den ble virksom, det vært et system på å arkivere stoff, noe det ikke var før, så vidt jeg kjenner til. Når dette skjedde manuelt, var det opp til en eller annet å arkivere når det passet, med et system her har det hele gått greitt. Det kan vel ikke være verre enn at man sletter en tråd som ikke er arkivverdig manuelt. Det krever mindre innsats enn om man må gå gjennom hele Tinget manuelt for sletting eller arkivering. Jeg mener derfor at du må sale på din Tornado igjen, ZorroIII. Harald Haugland 20. des 2006 kl. 19:46 (CET)

Om den skal startes igjen må den være ønsket. Jeg har ikke tenkt å bruke jula til å kode inn ny funksjonalitet så det vil om den blir restartet ikke bli gjort endringer i virkemåten. Er det ting man ikke vil ha arkivert får man slette det manuelt, det går tross alt 10 dager fra siste aktivitet til tråden arkiveres, de siste 3 av disse er tråden listet opp på i status-boksen her og på Wikipedia:Tinget/Status. Så, om den skal restartes må den ha en form for aksept, ikke dårlig skjult mistillit i innlegg på Tinget. ZorroIII 20. des 2006 kl. 22:13 (CET)

Det er to forhold som jeg nok kunne skrevet noe tydeligere. Det første gjelder avblokkering av troll. Hvis et troll avblokkeres så må vedkommende som gjør avblokkeringen følge opp. Når en admin overprøver en annen admin i slike saker uttrykker en såpass tydelig at den andre har gjort en feilvurdering at den første normalt ikke bør overprøve den siste endringen, uten med fullt overlegg å starte en blokkeringskrig. I denne saken er det tydelig at trollingen fortsetter uten at noe skjer. Dernest kommer forholdet knyttet til arkivering, og at arkiveringsboten arkiverer alt som publiseres på Tinget. Det er svært mye søppel og vås på Tinget og dette må ryddes. Jeg mener det er uheldig å redigere i arkivene uansett hvem som gjør det, og rydding må derfor skje i forkant eller under arkivering. — Jeblad 20. des 2006 kl. 22:44 (CET)

Ang troll: Dette er et troll du har skapt selv. Ved å steilt først hevde at vedkommende er spammer, og så på tvilsomt grunnlag hevde at vedkommende er et spesifikt troll vi har hatt problemer med før har du ikke akkurat invitert vedkommende til noen god dialog, snarere tvert i mot. For å summere:

• Jeg er uenig i at redigeringsforklaringen til det utløsende bidraget var spam, følgelig er jeg uenig i at vedkommende ble blokkert.
• Jeg tror ikke det er sammenheng mellom denne brukeren og det andre trollet, med mindre vi nå på elegant vis har gitt vedkommende troll en ny sympatisør.
• Kravene som av samme eller annen person ble framsatt på Tinget er useriøse
• Tonen i krav-innlegget var for krass
• Ved en annen håndtering av saken etter at vedkommende la inn omdirigeringen fra Tinget til Stortinget ville etter min mening hele denne greia vært avsluttet forlengst, uten «blodsutgytelse» på Tinget og andre steder.
• En mer korrekt håndtering ville vært å tilbakestille omdirigeringen og så følge med på hva vedkommende foretok seg. Om vedkommende da hadde inngitt seg på en redigeringskrig kunne man blokkert med en mer holdbar grunn enn bare "spammer". Et annet, godt mulig utfall ville vært at vi hadde fått en god bidragsyter i stedet for enda en kranglefant.

ZorroIII 20. des 2006 kl. 23:18 (CET)

Da tror jeg vi står på forskjellig side i denne debatten. — Jeblad 21. des 2006 kl. 00:21 (CET)

Selv om dere står på forskjellig side i denne debatten, hvilket diskusjonen over tyder på, så hjelper ikke det på arkiveringen av Tinget. Kan dere på tross av uenigheten finne en løsning som gjør at Zorrobot kan holde Tinget under kontroll med hensyn til størrelse. Nå er det 60 tråder der, jeg mener at Zorrobot burde arkivert etter fire dager, da kunne Tinget vært nede i 20 - 30 tråder. Da hadde vi også sluppet at folk skriver på en tråd etter 9 dager og derved holder den i live lenger. For wikipedias beste, finn en løsning som alle kan leve med. Harald Haugland 21. des 2006 kl. 01:39 (CET)

Jeg er sikker på at det blir en løsning --Nina 21. des 2006 kl. 02:54 (CET)

[rediger] Innsamling til Wikimedia

På engelsk, tysk, fransk og svensk wikipedia er det lenke til innsamling øverst på siden, hvorfor er det ingen tilsvarende lenke på bokmålswikipedia? Vi drar nytte av felles infrastruktur, da bør vi vel også være med å gi penger. Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 19:58 (CET)

Det er en slik lenke i sitenotice... -- SLB (diskusjon) 18. des 2006 kl. 20:55 (CET)

Andre språkversjoner har en slik appell øverst på hovedsiden, det bør vi også ha. Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 21:04 (CET)

Vi har det vi også, men bare til brukeren selv lukker den. Prøv med en annen browser hvor du ikke har lukket den. Haros 18. des 2006 kl. 21:10 (CET)

Oj, tabbe av meg, mon tro hvordan jeg klarte det... Uansett, takker og bukker for info - og håper alle som kan bidrar med en julegave til seg selv via Wikimedia Foundation! Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 21:20 (CET)

«Oi, en lenke! Må klikke, bare må klikke på den!» — draugen 18. des 2006 kl. 21:30 (CET)

[rediger] Norsk Hydro og «Pågående hendelse»

Norsk Hydro er i fusjonsforhandlinger med Statoil, en fusjon forventes gjennomført iløpet av 8-10 måneder. Som en følge av disse forhandlingene har artikkelen om Hydro blitt merket med malen for «Pågående hendelse» uten at noen har lagt inn noen nærmere opplysninger i artikkelen eller på diskusjonssiden. Jeg synes det blir litt for lettvint når vi klistrer inn maler i full fart uten å gi en beskrivelse av hvilken pågående hendelse det dreier seg om. Har vi noen politikk på dette? mvh Janas 18. des 2006 kl. 21:19 (CET)

Tanken bak {{pågående hendelse}} er at den skal brukes på artikler hvor det skjer hyppige oppdateringer og endringer. Dersom det ikke skjer noe med artikkelen er det heller ikke noe poeng i å ha malen der. Cnyborg 18. des 2006 kl. 22:43 (CET)

Det ble lagt inn en egen setning om dette i Statoil, men kom ikke så langt i Hydro. Jeg bestemte meg for å legge mesteparten til en ny artikkel da det er bestemt at selskapet skal ha et nytt navn (men, la det under arbeidsnavnet Hydroil som også har blitt brukt i media. Mvh Røed (d · en) 18. des 2006 kl. 23:06 (CET)

Om den blir utdatert, kan man bruke malen {{Potensielt utdatert}}. Marcus 19. des 2006 kl. 18:31 (CET)

Burde være en utmerket kandidat til Wikinytt, men her ser jeg ikke noe.--Helland 20. des 2006 kl. 15:56 (CET)

[rediger] Lenke til SNL

Jeg synes å huske at jeg en gang leste her at vi skulle unngå å lenke til SNL (og andre tilsvarende betalingstjenester) fordi den vanlige bruker ikke kan lese dette leksikonet uten å ha et betalingsabonnement. Men jeg klarer ikke å finne det igjen. Husker jeg feil, eller er det en polcy? Harald Haugland 18. des 2006 kl. 23:36 (CET)

Står i Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker, men er riktig nok bare anbefalte. Mvh Røed (d · en) 18. des 2006 kl. 23:39 (CET)

Redigeringskonflikt

PS Sjekk Pyrolyse og kildebruken der, her er det lagt ut postadresser til kunnskapsforlaget tre ganger i den genererte referanselista. Er det ikke nok å bare skrive forlagsnavn og ikke ha disse betalingslenkene? Harald Haugland 18. des 2006 kl. 23:45 (CET)

Vi skal fortrinnsvis bruke primærkilder når vi gir referanser. I den grad vi lenker til nettversjoner bør dette være i form av anonyme nummrerte lenker, hvor selve produktet angis som ren tekst. — Jeblad 19. des 2006 kl. 01:05 (CET)

[rediger] Bindestrek?

Hva er riktig? Fibonaccitall eller Fibonacci-tall, Catalantall eller Catalan-tall, Mandelbrotmengden eller Mandelbrot-mengden? Når jeg har opprettet artikler, har jeg ikke brukt bindestrek siden jeg synes det ser penere ut, men det er kanskje sånn at det er riktig(st) med bindestrek? Kan noen opplyse meg? Tjo 19. des 2006 kl. 02:53 (CET)

Språkrådet har en egen side om bruk av bindestrek. Hovedregelen er at bindestrek ikke skal benyttes i sammensatte ord i norsk. --Stigmj 19. des 2006 kl. 03:14 (CET)

Fra Språkråd-referansen over: «Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet.». Siden Fibonacci, Catalan og Mandelbrot alle er egennavn bør man vel her ha bindestrek? nsaa 21. des 2006 kl. 00:17 (CET)

[rediger] Norges 11 mest inflytelsesrike forskere ikke i WP

Jeg gjorde et oppslag i ISI om hvem som var Norges mest siterte forskere innen naturvitenskaplige fag. Det viste seg at kun én av tolv ser ut til å ha omtale i norsk WP. Noen med kjennskap til fagområdene til disse som kunne skrevet artikler? --H@r@ld 19. des 2006 kl. 10:58 (CET)

Her er lista over de 12 mest siterte naturvitenskaplige forskerne i Norge:

• Nils Christophersen, UiO Ecology/Environment
• Terje Espevik, NTNU Immunology
• John S. Gray, UiO Plant & Animal Science
• Rolf Anker Ims, UiT Ecology/Environment
• Malcolm Jobling, UiT Plant & Animal Science
• Bror Jonsson, Norsk Institutt for Naturforskning Plant & Animal Science
• Ole Petter Ottersen, UiO Neuroscience
• Tore Slagsvold, UiO Plant & Animal Science
• Olav Aa Smidsrød NTNU Agricultural Sciences
• Nils Christian Stenseth, UiO Ecology/Environment
• Jon Storm-Mathisen, UiO Neuroscience
• Richard F. Wright, NIVA Environment Engineering

Kanskje det burde lages en noe mer omfattende oversikt. Siteringer er en grei måte å vurdere notabilitet. 82.199.0.130 19. des 2006 kl. 13:53 (CET)

[rediger] År 0

På artikkelen om år 0 står det: Fødsler: - Jesus Kristus, frelser. Dette er vel uencyklopedisk? Jeg sletter det... Alexanderkg 19. des 2006 kl. 12:33 (CET)

Hans tittel er vel kanskje diskutabel, men han er samtidig utgangspunktet for tidsregningen. Slett tittel, behold mannen. C 19. des 2006 kl. 13:04 (CET)

Lykke til. (Se på historikken til artikkelen og tilbakestillinger gjort rundt jul i fjor.) Tskoge 19. des 2006 kl. 13:13 (CET)

Hans tidligere antatte fødsel er utgangspunktet for vår tidsregning. I dag regner man med at han ble født tidligere, men intet enkelt år kan verifiseres. Siden det som står i Wikipedia skal kunne verifiseres kan vi ikke skrive at Jesus ble født et gitt år. -- SLB (diskusjon) 19. des 2006 kl. 13:22 (CET)

Å plassere Jesus på år 0 er meningsløst (rent bortsett fra at året ikke finnes annet enn i astronomiske kalendere og derfor ikke brukes for fødselsdager); det har aldri vært hevdet fra noe hold at han ble født da, ettersom den kriste era ble regnet ut med Kristi fødsel plassert på slutten av 1 f.Kr. (konseptet 0 var ikke kjent). Skal man plassere ham må man sette det på 1 f.Kr. og markere at det er en tradisjonell datering, og evt. på en eller flere av de mulige dateringene ut fra regjeringsperioder, folketellingsår og himmelfenomener. Cnyborg 19. des 2006 kl. 13:30 (CET)

Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, er Kristi fødsel allikevel utgangspunktet for vår tidsregning, og det er dermed berettiget en eller annen for for omtale på det aktuelle årstall. Hvordan det så skal skal formuleres, slik at både troende og ikke-troende tilfredsstilles - se det har jeg ikke noe entydig svar på! --Lipothymia 19. des 2006 kl. 17:37 (CET)

År 0 eksisterer ikke og bør heller ikke ha en artikkel. Hva som angår Jesus, bør stå i artikkelen om Jesus. Kjetil2006 19. des 2006 kl. 18:20 (CET)

Det er viktig å ha en artikkel om år 0, som forklarer hvordan det hele henger sammen (noe artikkeln gjør). Når det gjelder referanser til Jesus er det vel ikke noen grunn til å være reddere for å nevne ham enn andre; når hvem som helst ellers som vi har artikler skal settes opp på fødsels- og dødsår bør det samme gjøres for ham. Men da er det som nevnt 1 f.Kr. som er tradisjonelt fødselsår. Når det gjelder beskrivelsen er vel den knapt nødvendig, de fleste drar vel kjensel på navnet uansett. Cnyborg 19. des 2006 kl. 18:51 (CET)

Jeg kan være enig med deg at det er et poeng med en artikkel å forklare hvordan det hele henger sammen. Angående Jesus, så kan man vel ha en artikkel om Jesus Kristus fødsel Jesu Kristi fødsel uavhengig av hvilket årstall man tror han ble født i. Kjetil2006 19. des 2006 kl. 18:56 (CET)

[rediger] Wikikafé fredag 22. desember

Husk at det er fredag og siste treff i 2006. — jeblad 19. des 2006 kl. 15:41 (CET)

Men, når på dagen (les klokkeslett) den 22? klokka 03:00 natt til 22.? Mvh Røed (d · en) 19. des 2006 kl. 20:31 (CET)

Vi kommer 18-19 og går når vi blir lei. En av de faste på gjestelista skal prøve å være der tidlig. En liten forskjell fra tidligere er at vi går som en gruppe når vi bare er noen få igjen, så vi er sikre på at alle har gjort opp og at ingen ender med en diger regning. Det inkluderer også de som sover under bordet. ;) — Jeblad 19. des 2006 kl. 22:58 (CET)

En liste med forslag til stamgjester fra Wikipedia er oversendt, så får vi se hvem som blir godtatt. ;) — Jeblad 20. des 2006 kl. 00:32 (CET)

[rediger] Tall i parentes

Hva er disse tallene i parentes som har kommet på "Siste endringer"? Ssu 19. des 2006 kl. 21:11 (CET)

Ser ut som det er endringer i antall tegn i artikkelen. Mvh Røed (d · en) 19. des 2006 kl. 21:14 (CET)

[rediger] Malen helsenotis

malen {{helsenotis}} må vises som standard. I dag fungerer ikke dette og må bringes i orden snarest. Dette er en advarsel til lesere for å ha ryggdekning i forhold til eventuelle søksmål. Vi kan derfor ikke under noen omstendigheter ha slike notiser som ikke vises for lesere. I disse tilfellene kan vi bli møtt med påstander om at advarsler slik som helsenotis er ikke-eksisterende for brukerne. Hvis dette ikke kan løses må malen tilbakestilles til den vi hadde tidligere. — Jeblad 19. des 2006 kl. 22:53 (CET)

Sliksom. Koden i NavStart sjekker bare om det er skrevet noe i parameteren "skjult", ikke om det står ja eller nei der. Etter at jeg fjernet parameteren fra helsenotis vises malen som standard. Zaarin 19. des 2006 kl. 23:58 (CET)

[rediger] Legge til bilder

Jeg jobber med en artikkel om Joe Satriani for tiden, men sliter med å få lagt inn bilder. Jeg henter bildene fra den engelske versjonen av wikipedia, men når jeg skriver inn navnet på bildet kommer det enten ikke noe bilde opp i det hele tatt(infoboks), eller bare en hvit rute (vanlig bilde). Hva skyldes dette? Kan noen ta en titt på redigeringen av artikkelen og fortelle meg hva jeg har gjort feil? Er en del feil i artikkelen som jeg jobber med å rette opp, ikke bry dere med de.:)

Bildene som er lagret lokalt på den engelske wikipediaen er bare tilgjengelige fra den engelske wikpediaen. Bare bildene som ligger på commons er delte mellom wikipediaene, vi har derfor bare tilgang til disse i tillegg til de få som ligger lokalt på den norske. Btd 20. des 2006 kl. 01:52 (CET)

Bildene av platecover som ligger på den engelske wikipediaen http://en.wikipedia.org/wiki/Joe_Satriani har en ikke fri lisens og kan dessverre ikke flyttes til commons og brukes her. --Nina 20. des 2006 kl. 01:58 (CET)

Hva kan jeg da gjøre for å få disse album bildene? --Rbk90 20. des 2006 kl. 02:33 (CET)

Du kan ikke bruke dem dessverre fordi engelsk wp har en lisens på dem som ikke kan brukes noen andre steder. Beklager! --Nina 20. des 2006 kl. 02:52 (CET)

[rediger] Offline wikipedia

Lufter en idé om det hadde vært mulig å lage en slags offline wikipedia. Hvor man kunne laste ned et program som fungerer helt som wikipedia, bare at man ikke trenger internett for å bruke det, og som oppdaterer seg for eksempel hver time, eller når man måtte ønske det, med wikipedia på nett. Bogean 20. des 2006 kl. 17:02 (CET)

Det finnes flere prosjekter for slikt, inkludert muligheten for å lage et lokalt speil på egen maskin som oppateres ukentlig når databasene dumpes. En av de noe mer spesielle prosjektene går på å lage en komprimert utgave som kan lastes opp på en lPod. — Jeblad 20. des 2006 kl. 17:32 (CET)

Det har vel tidvis også vært rykter om muligheten for å putte wikipedia på en dvd-plate. Ble ikke noe lignene gjort på tysk wikipedia? -- Atluxity^wp:ea 20. des 2006 kl. 19:28 (CET)

[rediger] Bokmålswikipedia er wikipedia for bokmål - ikke engelsk eller andre språk

Det er fremdeles en rekke tilfeller av artikler hvor man legger inn andre språk. Hvorfor dette skjer vet jeg ikke, og uansett så bør det opphøre. Bokmålswikipedia er wikipedia for bokmål, ikke engelsk eller andre språk. Bedre med en kort artikkel på to linjer på bokmål enn 20 sider med en blanding av bokmål og andre språk. Så jeg foreslår at vi setter det som en absolutt regel at vi ikke blander inn andre språk her. Hensikten med å ha denne wikien separat fra engelsk (og andre språk) er jo at vi ønsker å lese artikler her på bokmål. Så la oss alle holde oss til det. Ulf Larsen 20. des 2006 kl. 18:26 (CET)

Hvorfor? Latskap tipper jeg. Man er kanskje veldig fan av en eller annen popstjerne og vil at vedkommende skal ha oppslag i bokmålswikipedia, oppretter artikkelen, slenger noe tekst fra engelske Wiki, og overlater til andre å gjøre det forståelig. --Finn Bjørklid 21. des 2006 kl. 01:56 (CET)

[rediger] Årets Hvem

Hvem Hva Hvor har en seksjon Wikipedia:Årets Hvem som lister personer som er vurdert å være viktige det enkelte år. Jeg tror vi burde sette opp disse på en liste over personer som burde ha en biografi. Tidligere har jeg startet på en slik liste, da begrenset til de som manglet ett enkelt år (1998). Siden den gang har to lenker blitt blå. Publikasjonene går relativt langt tilbake i tid og er en fenomenal kilde for essensiell informasjon om disse personene. — Jeblad 20. des 2006 kl. 20:07 (CET)

En til ble blå i kveld. — Jeblad 21. des 2006 kl. 01:54 (CET)

[rediger] Morsom kveldsunderholdning med objektivitet

Satte opp noen søk for en tid siden, og når jeg igjen testet dem fant jeg at de stadig er aktuelle! Andre kan sikkert utvide listen med sine egne erfaringer. — Jeblad 20. des 2006 kl. 21:41 (CET)

• glimrende
• glitrende
• utmerket
• fantastisk
• banebrytende

Banebrytende er faktisk ikke et superlativ. Om man skriver at noe er nyskapende, betyr ikke det nødvendigvis at man ikke er objektiv. -marius 21. des 2006 kl. 00:56 (CET)

Av disse søkeordene er det vel bare glimrende som stort sett utelukkende brukes subjektivt. Glitrende er en fysisk egenskap, utmerket er fortid av verbet utmerke (f.eks. å utmerke seg, dvs. skille seg ut) og fantastisk brukes for å kategorisere for verk og forfattere innen sjangeren fantastisk litteratur. Banebrytende er et ord man bør være forsiktig med, men det er ikke subjektivt å kalle f.eks. forskning som bryter med etablerte prinsipper for banebrytende. Tiny green 21. des 2006 kl. 03:09 (CET)