Irak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

الجمهورية العراقية Aj-Jumhuriyah Al-'Iraqiyah كۆماری عێراق Komara Iraqê Republikken Irak

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Allahu Akbar (arabisk: Gud er stor)

Offisielle språk:	Arabisk og kurdisk
Hovedstad:	Bagdad
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Jalal Talabani Nouri al-Maliki
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 58 437 072 km² 1,1 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 40 28 807 000 65,91/km²
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 3. oktober 1932
Valuta:	Irakisk dinar `(IQD)`
Tidssone:	UTC +3
Nasjonaldag:	2. desember
Nasjonalsang:	«Ardulfurataini Watan»
Toppnivådomene:	.iq

Republikken Irak er en stat i Midtøsten. Landet grenser mot Saudi-Arabia og Kuwait i syd, Tyrkia i nord, Syria i nordvest, Jordan i vest og Iran i øst. Hovedstaden er Bagdad, og landet har verdens nest største kjente oljereserver. For tiden er landet okkupert av en internasjonal styrke ledet av USA. Det ble avholdt valg til grunnlovgivende forsamling den 30. januar 2005, som i april utpekte en sjiaaraber til statsminister og en kurder til president, og dermed brøt det sunniarabiske mindretallets tidligere maktmonopol.

I desember 2005 ble for første gang i Iraks historie valgt en regulær nasjonalforsamling, med deltakelse også fra sunniaraberne som hadde boikottet valget i januar.

[rediger] Historie

I det fruktbare området Mesopotamia mellom flodene Eufrat og Tigris oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som sumererne, babylonerne og assyrerne. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst. 7 000 år. Området var i lang tid en del av Persia, men i 656 ble det erobret av araberne, og i 762 flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamle Babylon). I 1258 ble området okkupert av mongolene, som plyndret og ødela Bagdad. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet i Det osmanske imperium i 1534.

I 1915 erobret britiske tropper store deler av Mesopotamia fra Osmanerne og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Seinere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggeren var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til 1932 da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme under hasjemittkongen Faisal. Samme år ble Irak medlem av Folkeforbundet. Britene fortsatte likevel å dominere Irak militært og politisk.

En gruppe militære under ledelse av Abd al-Karim Qassim og Abd al-Salam Arif tok makta ved et kupp den 14. juli 1958 avsatte kongen og innførte republikk. Qassim viste seg snart som den sterke mann. Han førte en splitt og hersk politikk, der han bl.a. støttet seg på kommunistpartiet ICP. Han tillot kurderlederen Mustafa Barzani å vende hjem og innrømmet kurderne visse rettigheter. Qassim var imidlertid en autoritær hersker, og såvel kurdere som kommunister vendte seg raskt mot ham. I 1963 tok det arabisk-sosialistiske Ba'athpartiet makta ved et nytt kupp, og henrettet Qassim. Ba'athregimet ble, på sin side, kastet av en gruppe offiserer som insatte Arif som hersker året etter. Ba'ath-partiet tok makta igjen i 1968 og hersket deretter fram til den amerikanskledede invasjonen i 2003.

Ba'ath-partiet gjennomførte et omfattende sosialt reformprogram. Det ble innført en velferdsstat med gratis utdanning og legehjelp. Kvinners rettigheter ble styrket. Dette ble finansiert med inntekter fra oljeindustrien, som var blitt nasjonalisert.

Qassimregimet hadde i 1959 sagt opp Iraks allianse med Vesten gjennom Bagdadpakten Ba'ath-partiet førte en antivestlig utenrikspolitikk og og inngikk en rekke vennskapsavtaler med Sovjetunionen. Landet sendte soldater til Israels naboland, men har aldri vært i direkte kamp med israelske styrker.

[rediger] Saddam Husseins regime

Saddam Hussein ble etterhvert den dominerende skikkelsen i Ba'ath-partiet. Under hans ledelse utviklet Ba'ath-partiet et blodig diktatur for å opprettholde det sunniarabiske mindretallets herredømme overfor det sjia-arabiske flertallet og det store mindretallet av ikke-arabiske kurdere. Saddam støttet seg først og fremst til sine egne slektninger fra Tikrit-området. Hundretusener av irakere flyktet. Under Saddam Hussein ble den kurdiske befolkningen utsatt for systematisk folkemord. Mange tusen landsbyer ble ødelagt, befolkningen drept eller tvangsflyttet. Regimet brukte kjemiske våpen mot den kurdiske minoriteten i nord-Irak. Det mest kjente eksempelet på dette er gassangrepet på Halabja i 1988 der 5000 mennesker ble likvidert av det irakiske flyvåpenet.Så mange som 200 tusen kurdere kan ha blitt drept under Saddams anfal kampanje i 1988.

[rediger] Den første gulfkrigen-krigen mot Iran

Den 22 september 1980 gikk Irak til angrep på nabolandet Iran. Krigen ble blodig og langvarig og varte til Iran gjikk med på en våpenhvile 20 august1988.Det fundamentalistiske islamistiske diktaturet Iran under ledelse av Ayatolla Kohmeini ble sett på som en trussel av vesten og mot arabiske land. Saddam fikk under krigen støtte fra andre arabiske land Saudi-arabia,Kuwait,Jordan,Egypt og fra USA under Ronald Reagan,Kina,Tyskland med flere, men først og fremst fra sine tradisjonelle allierte Sovjetunionen og Frankrike som sto for mesteparten av Iraks våpenleveranser.USA forsynte også i hemmlighet Iran med våpen se:Iran-Contras

Operation Opera Den 7 juli 1981, bombet Israel Iraks atomreaktor ved Osiraq for å stoppe Saddam fra å produsere atomvåpen.

Også mot iranske soldater og sivile brukte Irak kjemiske våpen.

1 million mennesker døde som følge av krigen.

[rediger] Den andre gulfkrigen-angrepet på Kuwait

Casus Belli

Den mislykkede krigen mot Iran hadde ødelagt Iraks økonomi, og i 1990 valgte Saddam Hussein å okkupere det oljerike nabolandet Kuwait. Kuwait var av Iraks største kreditorer som hadde lånt Irak 65 milliarder dollar under den første gulfkrigen mot Iran. Irak okkuperte Kuwait og erklærte dette var Iraks 19. provins.

Operation Desert Storm

FN intervenerte i 1991 med en internasjonal styrke bestående av 30 land ledet av USA George Bush senior,og Storbritannia John Major.Dette ble kalt Operation Desert Storm . Krigen varte i 100 dager og irakerne ble drevet ut av Kuwait. Vestmaktene valgte ikke å okkupere Irak og Saddam Hussein beholdt dermed makten. Sjiaarabere i sør og kurdere i nord gjorde opprør mot Saddam men dette ble slått ned med stor brutalitet. USA innførte derfor flyforbudssoner i nord- og sør-irak for å bekytte disse gruppene.[1][2]

Etterspill

FN fornyet den internasjonale blokaden som var innført etter okkupasjonen av Kuwait pga at vilkårene i våpenhvile avtalen ikke ble innfridd. Sanksjonene rammet den irakiske økonomien hardt med mat og medisinmangel som følge. Irakiske mundigheter hevdet at en halv million barn døde som følge av sanksjonene.I 1995 ble FNs "olje for mat" program.[3] innført dette bedret forholdene noe. Programmet var beheftet med korrupsjon både fra FN og Iraks side. Saddam fortsatte å trosse verdenssamfunnet og sanksjonene fortsatte.

[rediger] Den tredje gulfkrigen-Amerikanskledet invasjon

Operasjon Iraqi Freedom Våren 2003 ble Irak invadert av en koalisjon ledet av USA og Storbritannia dette skjedde uten Sikkerhetsrådets godkjennelse, krigen varte i 100 dager og endte med at Saddam Husseins regime ble styrtet og at koallisjonstyrkene okkuperte Irak.

Casus Belli: USAs hovedbegrunnelser for krigen var at Irak skulle besitte masseødeleggelsesvåpen (noe man ikke fant), at Irak støttet terrororganisasjoner (dette er omstridt), og at Saddam Husseins regime var et brutalt diktatur som begjikk overgrep mot sin egen befolkning (dette er ikke omstridt).Man ønsket også å innføre demokrati i Irak i håp om at dette skulle bre seg i resten av Midtøsten.

Det er en utbredt oppfatning at det kan ligge andre politiske og økonomiske grunner bak invasjonen. Dette med tanke på de oljeressursene som Irak besitter og Iraks strategiske posisjon i det oljerike og politisk viktige midtøsten. Polens utenriksminister uttalte etter krigen i 2003 at Polen aldri hadde lagt skjul på at landet hadde som mål at flest mulig polske firmaer skulle få oljekontrakter i Irak Wlodzimierz Cimoszewicz [4].

Krigens ofre: Under dekke av motstand mot den amerikanske okkupasjonen har irakiske opprørsgrupper gjennomført en lang rekke angrep mot militære og sivile mål. I henhold til tall fra det amerikanske militæret, gjennomførte irakiske opprørsgrupper 34 131 angrep i 2005.

Antall irakere drept siden krigen startet i mars 2003 er omstridt. Ifølge Iraqibodycount.net pr 13 november 2006 har minimum 47 016 blitt drept siden krigen begynte. (Iraq Body Count) Tidsskriftet The Lancet presenterte den 11 oktober 2006 en rapport, basert på spørreundersøkelser av 1850 irakiske husholdninger, som konkluderer med at 654,965 irakere er døde i peridoen fra invasjonen tom. juli 2006, de fleste av disse som ofre for irakiske væpnede grupper. 2006.[5] ^[1] Den irakiske regjering har i november 2006 revidert sitt overslag over dødsofre til 150 000.

Per 12 november 2006 har 3,091 Koalisjonsoldater blitt drept; 2,847 amerikanere, 125 briter, 32 italienere, 18 ukrainere, 17 polakker, 13 bulgarere, 11 spanjoler, 6 dansker, 5 salvadoreanere, 3 slovakere, 2 thailendere, 2 australiere 2 nederlendere, 2 estere, 2 rumenere 1 fijianer, 1 ungarer, ,1 kasakstaner, og 1 latvier. [[6]]

Okkupasjonsstyrkenes krigsforbrytelser: Amerikanske og allierte styrker har utført en lang rekke grove ovegrep mot irakisk sivilbefolkning:

Den 30. april 2004 avslørte magasinet The New Yorker, at amerikanske soldater hadde torturert irakiske fanger i Abu Ghraib-fengslet. Bilder og video som hadde lekket ut av fengselet sirkulerte i tv og aviser over hele verden. 7 amerikanske soldater ble brakt inn for krigsrett og dømt for ugjerningene.[7]

Den 19. november 2005 var det en massakre i den irakiske byen Haditha. En amerikansk styrke ble angrepet i byen og en soldat ble drept. 24 sivile, mange kvinner og barn,ble senere funnet drept. De amerikanske soldatene,er nå under etterforskning. [8]

Den 15. mars 2006 var det en massakre i den irakiske byen Ishaqi 11 mennesker, inkludert 4 barn og 5 kvinner ble drept. Amerikanske soldater ble mistenkt men frikjent av amerikanske etterforskere.De irakiske myndighetene reagerte sterkt på dette og satte igang sin egen etterforskning.[9]

Opprørsgruppenes krigsforbrytelser: Væpnede motstandere av okkupasjonen og av den demokratisk valgte regjeringen har gjennomført en lang rekke bombeangrep rettet mot sivile mål, som har drept og såret hundretusener av sivile irakere. Slike grupper har som mål å hindre oppbygging av politi og sikkerhetsstyrke, å ødelegge infrastrukturen og å spre angst terror. De viktigste væpnede gruppene har sunni-arabisk bakgrunn, og retter sine angrep mot sjia-arabere.

1. februar 2004. To selvmordsbombere drepte 105 mennesker i den kurdiske hovedstaden Arbil. Massakren ble utført av den sunnittiske gruppa Jaish Ansar al-Sunnah til støtte for Ansar al-Islam.

2. mars 2004. 140 personer, hovedsakelig sjiitter, drept av selvmordsbombere i Karbala og Bagdad.

28. februar 2005. 125 mennesker drept i kø utenfor sykehuset i den sjiittiske byen Hilla.

14. september 2005 182 arbeidssøkere drept av selvmordsbombere i Bagdad.

5. januar 2006 110 personer drept av selvmordsbombere. Viktig sjiamoské i Samara demolert.

7. april 2006 Selvmordsbombere dreper 85 personer i en sjiamoské i Bagdad

23. november 2006 Mer enn 200 sjiitter drept av en serie selvmordsbombere i Sadrbyen, Bagdad.

Borgerkrig i Irak ?

Konfliktene mellom de tidligere dominerende sunniaraberene og det sjia-arabiske flertallet eskalerte etter ødeleggelsen av den sjiitiske moskeen i Samarra i februar 2006. Sunniarabiske og sjiarabiske militser gjør livet stadig mer utrygt, spesielt i de sentrale områdene av Irak. Det kurdiske området er stort sett rolig, men det er sekterisk vold i grensebyer mellom kurdiske og arabisk områder, særlig i de oljerike byene Kirkuk og Mosul. [10]

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Iraks politikk

Den 30. januar 2005 ble det avholdt valg på ny nasjonalforsamling. Få sunniaraberne deltok i valget, derfor ble det sjia-arabere og kurdere som fikk flest mandater, men begge parter bestrebet seg på å trekke sunniarabere inn i grunnlovsforhandlingene.En ny grunnlov ble vedtatt med stort flertall ved folkeavstemning i oktober. En ny nasjonalforsamling ble valgt i desember 2005. Sunniaraberne deltok denne gangen også i den demokratiske prosessen, og fikk dermed økt representasjon i den nye nasjonalforsamlingen. Internasjonale observatører rapporterte [11]) i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, men ikke i en slik grad at det påvirket valgresultateter.

Resultatene av valget i Irak den 15. desember 2005, som ble offentliggjort 20. januar 2006 viser at «Den forente irakiske sjia-allianse» vant 128 av 275 plasser i parlamentet, melder Reuters. «Den kurdiske alliansen» fikk 53 plasser, mens Kurdistans Islamske Union fikk 5. Tidligere statsminster Iyad Allawi og hans sekulære parti «Den nasjonale listen» fikk 25 plasser, mens de to viktigte sunni-arabiske gruppene «Sunnialliansen» fikk 44 og «Fronten for nasjonal dialog» fikk 11 seter hver.

Store områder i Nordøstirak, som er befolket av kurdere, har siden 1991 vært kontrollert av kurdiske militsstyrker. Disse områdene ble sterkt utvidet etter den amerikanske invasjonen i 2003, som de fleste kurdere ønsket velkommen. Irakisk Kurdistan har unngått de urolighetene som har preget de arabiske delene av Irak. Kurderne har egne folkevalgte forsamlinger, eget språk og eget flagg og ønsker ikke å gi fra seg noe av sitt dyrt tilkjempede selvstyre.

[rediger] Geografi

Satellittfoto av Irak i august 2003

Utdypende artikkel: Iraks geografi

Store deler av Irak består av ørken, men området mellom de to elvene Eufrat og Tigris er fruktbart. Den nordlige kurdiske delen av landet er hovedsakelig fjellrikt, med Haji Ibrahim på 3.600 meter høyeste punkt. Irak har en kort kystlinje mot den Persiske Gulf. Innenfor kysten og langsmed Shatt al-Arab var det tidligere store sumpområder. Hovedparten av disse ble drenert i løpet av 1990-tallet, som ledd i Saddamregimets forfølgelse av de opposisjonelle sumparaberne.

Klimaet preges av ørkenen med milde til kalde vintre og varme og tørre somre. Den nordlige fjellrike regionen kan ha vintre med snø, ofte med store oversvømmelser når snøen smelter. Hovedstaden Bagdad er plassert i sentrum av landet, ved Tigris' bredder. Andre vesentlige byer er Basra i sør og Mosul i nord. Den historiske byen Arbil (kurdisk: Hawler) er sete for administrasjonen i den kurdiske autonome regionen.

[rediger] Provinser

Utdypende artikkel: Iraks provinser

Irak er oppdelt i 18 provinser (muhafazat, ental - muhafazah):.

Al Anbar
Al Basrah
Al Muthanna
Al Qadisiyah
An Najaf
Arbil
As Sulaymaniyah
At Ta'mim
Babil
Bagdad
Dahuk
Dhi Qar
Diyala
Karbala
Maysan
Ninawa
Salah ad Din
Wasit

[rediger] Demografi

Religion: Irak er et muslimsk land, med 65% sjiamuslimer(arabere), 32% sunnimuslimer(arabere og kurdere) og 3% kristne (assyrere og armenere) andre mindre religiøse grupper er jazider og mandeere

Etnisitet: Arabere 75% , kurdere 20% , assyrere 3%, turkmenere 2%, andre mindre etniske grupper er armenere og shabakere.