Øl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et glass med pilsnerøl

Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdige drikker brygget på korn. Øl er kjent fra oldtiden og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. Også i Norge har øl en lang tradisjon, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som ikke fulgte reglene for ølbrygging. I følge loven kunne en bonde bli fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen.

I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften i det 12. århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging.

Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle.

I Norge har vi tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danske Carlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget pilsnerøl.

Innhold

1 Renhetsloven
2 Overgjæret og undergjæret øl
3 Ølmerker/Bryggerier/Ølguide
- 3.1 Norge
- 3.2 Verden
  - 3.2.1 Europa
  - 3.2.2 Utenfor Europa
4 Se også
5 Eksterne lenker

[rediger] Renhetsloven

I 135 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» fra 1516. Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Malt, humle, vann og gjær. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. I 1987 ble renhetsloven opphevet i Tyskland og i 1994 i Norge, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingredienesene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser som ris, mais eller sukker til erstatning av noe av maltet. Se også norsk øl og norsk bryggerinæring.

[rediger] Overgjæret og undergjæret øl

Det aller meste av ølet som produseres er undergjæret øl. Produksjonsmetoden for undergjæret øl ble funnet opp av Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark i 1840, og gjorde såvel produksjonen som lagringen mye enklere.

[rediger] Undergjæret øl

Undergjæret øl gjærer langsomt (typisk 1-2 uker) ved lav temperatur (5-10 grader) og lagres oftest i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene. Tankene er derfor typisk koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren.

[rediger] Overgjæret øl

Overgjæret øl gjærer hurtig (typisk 3-6 døgn) ved omkring 20 grader. Gjæringen er ikke så enkel å kontrollere. Gjæren samler seg under gjæringen oppå væsken. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en større aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer.

[rediger] Øltyper - undergjærede

Alkoholfritt øl
Norsk lagerøl alkoholsvakt øl av pilsnertype. På folkemunne beskyldt for å være utspedd med vann. 0,75% max. Butikkøl i 1940 -1950- årene, mens sterkere øl var underlagt restriksjoner ( se drikkekultur)
Lager/Pilsner
Münchener/Bayer
Bokkøl