Rēzekne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rēzekne er en by i det østlige Latvia, i fylket med samme navn. Byen er grunnlagt på den gamle handelsruten mellom Litauen og Pskov, hvor den snur østover ved elva Rēzekne. En latgalisk borg lå her mellom det 9. og det 13. århundre, men ble ødelagt av tyske korsfarere. Byen nevnes som Rositten i dokumenter fra 1285. Byen har flere ganger vært ødelagt under kriger, og ble sist gjenoppbygget på 1950-tallet.

Byen er i dag en spesiell økonomisk sone og et senter for utdanning og kultur i landsdelen. Den er vennskapsby med Arendal i Norge, Vitebsk i Hviterussland og Czestochowa i Polen.

Innhold 1 Demografi 2 Historie 3 Severdigheter 4 Kultur 5 Undervisning 6 Transport 7 Kilder 8 Eksterne lenker

[rediger] Demografi

I 2000 var 39,6% av innbyggerne latviere, 53,9% russere, 2,5% er polakker og 4,2% er av andre nasjonaliteter.

[rediger] Historie

Den gamle handelsveien mellom Litauen og Pskov snur øst langs elva Rēzekne. Tyske korsfarere ødela den latgaliske borgen som lå her og bygde sin egen på 1200-tallet. Rēzekne ble ødelagt under en livoniske krig og kom under Polen i 1528. Etter den første oppdelingen av Polen i 1772 kom byen under det russiske rike. I 1773 fikk de bystatus.

Kongressen for latgalske rettigheter kom sammen i Rēzekne i april 1917 og vedtok å løsrive Latgale fra Vitebsk og gå inn i union med de andre regionene i Latvia. Rēzekne ble et senter for kultur og økonomi etter den latviske staten ble stiftet.

Under andre verdenskrig ble byen hardt skadet, men i 1950 ble renovasjonsarbeidet ferdigstilt og Rēzekne ble tvangsindustrialisert av de sovjetiske myndighetene.

I senere tid har Rēzekne igjen blitt et sentrum for kultur. Latgalisk TV har sin stasjon her og byen har et vidt spekter av utdanningstilbud.

[rediger] Severdigheter

Den latviske staten har merket av 41 objekter i byen som bevaringsverdige.

Det mest kjente monumentet i Rēzekne er monumentet for latgalisk frigjøring, kjent som «Latgales Mara» eller bare «Mara». Det ble opprinnelig utformet av Leon Tomasickis og støpt i bronse av skulptøren Karlis Jansons og ble avdekket i 1939. Statuen ble revet ned to ganger av de sovjetiske okkupasjonsstyrkene, men ble gjenskapt og avduket igjen i 1992.

Borghaugen midt i byen er det eldste historiske vitnesbyrdet i byen. På den ligger restene av en borg reist av den tyske orden på 1200-tallet.

Den største kirken og også den høyeste bygningen i byen er den katolske katedralen Jesu Hjerte. Den ble i 1995 katedral for det da opprettede katolske bispedømmet Rēzekne-Aglona. Fasaden er pseudo-romansk, men alteret er pseudo-gotisk. Den eldste kirken er den russisk-ortodokse kirken bygget i 1840-1846. Den fikk sitt nåværende utseende etter en gjenoppbygging i 1906.

Latgale-gaten har mursteinsbygninger som er de eldste som fremdeles står i byen. Rundt om i byen kan man også finne minnesmerker til ære for soldater som falt for Latvias uavhengighet i 1920 og frigjøringen fra nazismen i 1944. Det finnes også minnesmerker for de som ble deportert til Sibir i 1941 og 1949 og 30 av innbyggerne i landsbyen Audrini som ble offentlig henrettet i her.

Rēzekne har også et museum bygget rundt latgalisk historie og kultur fra steinalderen og fram til i dag.

[rediger] Kultur

Rēzekne er vert for «Latgales TVs Musikkfestival» og sportsdanskonkurranser. Årlige foreteelser er en sangfestival på St. Hans (24. juni), en kunstmarkedsplass den siste søndagen i september og byfestivalen også i september.

Byen har to kulturhus og fire offentlige biblioteker. To teater finnes i byen, det ene heter «Jorick» og er arvtager etter det russiske nasjonalteateret og det andre heter «Rēzeknes nasjonalteater» og ble stiftet i 1959. Som i alle latviske byer så finnes det flere sangkor.

Flere kjente keramikere bor og jobber i Rēzekne.

[rediger] Undervisning

Rēzekne har åtte større skoler, inkludert den polske skolen, Handelsskolen, Kunsthøyskolen og Musikkhøyskolen. Et institutt for høyere utdanning ble etablert i 1993. Det har fire fakulteter innen økonomi, pedagogikk, tekniske fag og humaniora.

De latviske grensevaktene har også en skole som gjennomgår utvidelser fra 2004.

[rediger] Transport

Rēzekne ligger i krysningen mellom jernbanelinjene Riga-Moskva og Warsawa-St. Petersburg. To jernbanestasjoner er bygget for å betjene disse. En del gods fra Russland mot Østersjøen går gjennom byen, i tillegg til passasjertrafikken.

Riksveien A12 går fra byen og går inn på A6 mot Riga.

Byen har en liten flyplass, men den brukes utelukkende av grensevakter.

[rediger] Kilder

• Mikucs m.fl.: Visi celi ved (All roads lead to), Rēzeknes fylkesting 2000

[rediger] Eksterne lenker

• Offisiell hjemmeside (latvisk, engelsk)