Latvias historie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Latvias historie er preget av okkupasjon fra nabolandene, grunnet landets strategiske posisjon, både da det gjelder handel og militær tilgang til Østersjøen.
Innhold |
[rediger] Tidlig historie
Mennesker har bodd i området siden omtrent 3 000 år f.Kr.
De baltiske forfedrene til dagens latviere besto av finsk-ugriske stammer som slo seg ned i området for nåværende Estland og nordre Latvia. Rundt år 2000 f.Kr. innvandret en rekke folk som fram til 900-tallet langsomt vokste frem til de baltiske stammer, blant annet kurlendere, latgalere, selenere og semgalere. De bodde langs viktige handelsruter, både nord-sør og øst-vest.
Handel, blant annet med rav, foregikk med romerriket, Tyskland og Russland. Handelsruten fra Skandinavia til Konstantinopel gikk også gjennom Kurland .
Latvia var historisk oppdelt i Livland og Kurland, rike områder som også var interessante for andre å kontrollere.
[rediger] Tysk dominans
Etter at den tyske biskop Albert gikk i land i 1201 og grunnla Riga så ble området dominert av Den tyske Orden fram til 1500-tallet. Den tyske Orden var en tysk ridder- og presteorden som hadde Østeuropa som sitt virkefelt. De hadde tatt opp seg en lokal orden, Sverdbroderordenen, i 1237. Tyskerne konverterte de hedenske stammene til kristendommen, og satte inn en tysk overklasse i landet med latvierne som livegne. Den befestede byen Riga ble brukt som base for ordenens virkshomhet.
På 1200-tallet ble konføderasjonen Livland satt opp under tysk styre. Riga ble også en by i den mektige Hansaen, og handelen tok seg opp. Mot slutten av 1300-tallet ble innflytelsen til Hansen svekket som følge av hard konkurranse.
På 1500-tallet, etter reformasjonen, ble de vestlige delene av landet protestantiske. Øst i landet har de beholdt katolisismen fram til moderne tid.
[rediger] Polsk og svensk dominans
Etter en krig i 1558-1583 kom Livland under Den polsk-litauiske realunion.
I 1621 ble Livland erobret av den svenske kongen Gustav II Adolf, og det ble svensk i 1629.
På slutten av 1600-tallet hadde Kurland en økonomisk vekstperiode. De drev blant annet gruvene på Eidsvoll og Kongsberg og forpaktet Flekkerøya ved Kristiansand. Hertugdømmet Kurland forble selvstendig.
På slutten av 1600-tallet vokste også Latvia fram som en nasjon med felles språk og felles kultur.
[rediger] Russisk dominans
Etter slaget ved Poltava i 1709 så ble Livland russisk, og Kurland fulgte etter i 1795. Latvia ble etter hvert en av de mer utviklede provinsene i det russiske tsardømmet. På 1800-tallet vokste en sterk nasjonal bevegelse fram her som andre steder i Europa.
Mot slutten av perioden vokste det fram en en løs men bred vensteorientert bevegelse, influert av økende urbanisering, fattige kår på landsbygden og marxistiske og sosialistiske idéer i Europa.
[rediger] Selvstendighet
18. november 1918 erklærte Latvia seg selvstendig fra Russland og fikk sin frihet 11. august 1920. Kaoset etter første verdenskrig hadde gjort det mulig å rive seg løs fra et Russland i oppløsning, samtidig som latviske væpnede styrker ble etablert på bakgrunn av latvieres deltagelse i krigen.
En republikk ble etablert, og Latvia hadde en økonomisk og kulturell vekstperiode. Politisk var det dog turbulent, og president Karlis Ulmanis gjennomførte et statskupp 15. mai 1934.
[rediger] Andre verdenskrig og sovjettiden
17. juni 1940 ble landet okkupert av sovjetiske styrker og ble en sovjetrepublikk. Dette var en direkte følge av hemmelige tillegg til Molotov-Ribbentrop-pakten, som delte Østeuropa opp i sovjetiske og tyske interessesfærer. 58 000 latviere ble massedeportert til Sibir i 1941 og 1949.
Latvia var også offer for tung russifisering, hvor russisk-ættede arbeidere med familier ble flyttet inn i landet, både med tvang og med lokkemidler. Landet hadde fra før en russisk minoritet, men under sovjettiden vokste denne til over 30%.
[rediger] Selvstendighet igjen
6. september 1991 ble Latvia selvstendig fra Sovjetunionen. En frigjøringsbevegelse hadde vært i drift allerede fra 1980-tallet, og etter hvert som Sovjetunionen gikk i oppløsningen fikk Latvia flere og flere innrømmelser fra sovjetmyndighetene. Den endelige selvstendigheten gikk relativt fredelig for seg, men det sovjetisk innenriksministeriet slo hardt ned på demonstrasjoner i hovedstaden Riga, og et antall mennesker ble drept.
I 2004 så gikk Latvia inn i både EU og NATO.
