Egg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egg er den kvinnelige kjønnscellen ved tokjønnet forplantning. I vanlig dagligtale tenker en på et egg fra høns (se fugleegg).
Innhold |
[rediger] Forplantning
Hos alle høyere former for dyr skjer forplantningen ved at egget blir befruktet, ved en hannlig kjønnscelle, spermien.
Det finnes tvekjønnete dyr, men de kan ikke befrukte seg selv. Som hos snegler, der individene er tvekjønnet, mens formering kan bare skje dersom to individer overfører spermier til hverandre.
Noen arter har jomfrufødsel (partenogenese), der hannkjønn er ukjent.
[rediger] Lavere dyregrupper
Hos lavere dyregrupper, som hos de mest primitive leddyrene, skjer ikke befruktning ved direkte sammenkobling mellom de to kjønnene. Hos lavere former for dyr er det vanlig med store antall egg som blir befruktes samtidig.
Fisker legger ubefruktede egg enten i reir hunnen lager eller mer fritt i vannet. Hannens spermier sprøytes over eggene.
Hos flere leddyr finnes indirekte befruktning. Som blant annet hos spretthaler, der hannen avsetter en «pakke» med spermier (spermatofor) på bakken, eller plasserer den i hunnenes kjønnsåpning. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen.
[rediger] Høyere dyregrupper
Hos høyere dyregrupper, som de hos fleste insekter, pattedyr og fugler skjer befruktningen ved sammenkobling mellom de to kjønnene, der spermier overføres fra hannen til hunnen.
De mest primitive dyregruppene som hos insekter, bærer hunnen med seg store mengder med egg, som befruktes på en gang. Hos pattedyr har hunnen bare noen få egg. Mennesket har normalt bare ett egg som kan befruktes.
[rediger] Utvikling
Straks etter befruktningen, begynner egget å utvikle seg til et nytt individ.
Brunsneler legger omtrent 400 egg i gangen. Fisk ofte flere, kanskje flere tusen egg. Hos lavere former for dyr, som insekter, legger hunnen de befruktede eggene på et egnet sted. Ofte legges egg rett i «matfatet».
Kakerlakker bærer med seg en eggkapsel.
Fugler og krypdyr utvikler få, men store egg, med hardt skall, inne i kroppen. Disse legges i reir for videre ruging.
Hos høyere former for dyr skjer utviklingen inne i kroppen til hunnen. Som hos pattedyr og mennesker. De legger ikke egg men føder levende individer. Også noen fisker «føder» levende unger.
[rediger] Matlaging
Egg fra fugler, spesielt høner, utgjør et nyttig næringsmiddel. Egg som brukes i matlaging er ubefruktede, og det er altså bare den kvinnelige kjønnscellen som spises. Eksempler på egg i matlaging er særlig speilegg, eggerøre, eggedosis og omelett. Egg er en av hovedinngrediensene i kaker og pannekaker/vafler.