Potet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Potet | |
---|---|
Vitenskapelig(e) navn: |
Solanum tuberosum |
Norsk(e) navn: | potet |
Hører til: | søtvier, søtvierfamilien, Solanales |
Habitat: | triver best i kjølig klima med mye regn eller vanning |
Utbredelse: | Andesfjellene, dyrkes over hele verden |
Potet er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra et lite område i Andesfjellene, men er så hardfør og matnyttig og den er blitt spredt vidt utover kloden og spiller nå viktig rolle innen matlaging og andre bruksområder i store deler av verden.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Potetplanten har lange, lysegrønne stengler som kan nå en høyde på over en meter, med stengelskudd som kan bli flere meter lange. Bladene er mørkere, hjerteformede og dekket av små hår. Planten har klokkeformede blomster som kan være hvite, lilla, gule eller rosa. Frukten minner om en liten grønn tomat og inneholder rundt tre hundre frø. Alt som vokser over jorden, men særlig frukten, inneholder giftstoffet solanin og er dermed giftig.
Selve potetene er rotknoller som vokser under jorden. En rot har gjerne mellom tre og tyve slike knoller i ulike størrelser. Hver knoll har et tynt skall der mange av næringsstoffene er lagret, og et stivesesrikt indre som lagrer energi.
Poteter bør lagres mørkt for å unngå at de reagerer med lys og blir giftige. Når poteten blir grønn, er det et tegn på høyt solanininnhold, og de grønne områdene må skjæres bort for å unngå solaninforgifting.
Poteten er en flerårig art, men på grunn av klimaet i Norge, fryser den på vinteren og blir aldri mer enn ettårig.
Poteten er blitt foredlet til ulike sorter, og finnes i mange ulike former, farger og konsistenser. Det finnes ovale og runde poteter, typer som blir store og klumpete og andre som er lange og tynne. Man kan få poteter som har brunt, gult, rødt og lilla skall, og samme farge, eller er hvite, inni. Noen potettyper beholder formen sin når de blir kokt eller bakt, mens andre løser seg lett opp. Det er også forskjell på hvor store potetknollene normalt blir, hvor fort de vokser og hvor lang koketid de krever.
Søtpotet er ikke en potetsort. Den tilhører søsterfamilien til potetvekstfamilien, vindelfamilien.
[rediger] Historie
Den ville poteten vokser høyt oppe i de værharde Andesfjellene i Sør-Amerika og finnes i mer enn 225 ulike arter. Urfolket som bodde i området begynte å dyrke og spise grønnsaken, trolig rundt 3 000 år f.Kr. De videreforedlet den til ulike typer, blant annet en som tålte frost. Siden det var den eneste veksten de kunne dyrke så høyt i fjellene, tilba de poteten som en gud.
Da spanjolene invaderte Sør-Amerika, fant de fort ut at poteten kunne gi billig og næringsrik kost, i alle fall for simple sjøfolk. Den kom først til Europa i 1540, men her var folk skeptiske til den nye grønnsaken. Som med tomaten mente man at den var giftig, mens andre forkastet den som smakløs. Andre igjen hevdet at en plante som ikke var nevnt i Bibelen og hovedsakelig vokste under jorden måtte være djevelskapt. Men med ulike middel - en franskmann som dyrket den ved Versailles, «potetprester» som prekte om hvor god den var og betydningen av denne produksjon som et botemiddel mot datidens sultproblemer, eller kongelige påbud til bønder om å dyrke den - spredte den seg, og ble særlig mye brukt i fattige land som Irland og Norge. På den tiden poteten kom hit til lands, var kostholdet C-vitaminfattig og det var mye skjørbuk på bygdene. Med potetens inntog, forsvant skjørbuken uten at man først skjønte hvorfor. Artens enkle dyrkingskrav gav større, rimeligere og mer forutsigbare avlinger enn hva som var tilfellet for korn. Med sitt høye energi- og næringsinnhold ble poteten snart en viktig næringskilde for fattigfolk. Den markant stigende veksten i Norges befolkningsmengde fra og med slutten av 1700-tallet kan i stor grad tilskrives den økende potetbruken i norsk kosthold.
Poteten er nå en av de viktigste grønnsakene i både Europa og Amerika.
[rediger] Sykdommer
Som alle andre storavlinger er potetplanten utsatt for skadedyr og sykdom. Særlig kjent er potetpesten, en tørråte som spredte seg gjennom Europa i 1840-årene. Den ødela avlingene i flere land, men slo verst ut i Irland, der en stort sett dyrket en potettype som var hovedmaten for folket der. Pesten førte til hungersnød i landet. Nesten en million irer døde, og flere millioner emigrerte til Amerika.
[rediger] Bruk av potet
Potet er mest brukt til mat for mennesker, men kan også bli til dyrefôr, potetmel, stivelse, dextrin eller alkohol.
Ukokt potet er for stivelsesrik til å være næringsrik, men dersom den varmes opp blir mye av stivelsen brudt ned til sukker.
Poteter kan stekest, bakes og kokes, med eller uten skallet. Velkjente potetretter er potetstappe, raspeballer, frityrstekte potetstrimler (pommes frites) og flak (chips). Man kan også bruke den i potetpannekaker,fløregratinerte-poteter og potetsalat. Ettersom den har en svært mild smak kan en tilsette de fleste typer urter og krydder til potetretter.
[rediger] Næringsinnhold
Størstedelen av potetene er karbohydrater, men de inneholder også protein og mineral, som jern, kalsium og kalium. Det meste av disse nyttige næringsstoffene sitter i skallet. Rotfrukten har også flere vitaminer, som B- og C-vitamin. Nyhøstede poteter inneholder mer C-vitamin enn de som er blitt lagret.
Potetene inneholder også giftige glykoalkaloider, særleg solanin og chakonin. Det er mer av disse om poteten er gammel eller har vært utsatt for lys. Poteter som har vært i lys blir også grønne, noe som blir brukt som rettesnor for å unngå å spise for mye gift. Høy temperatur (over 170° C) bryter ned mye av giftstoffene.
[rediger] Næringsverdi
Per 100 gram:
- Energi 306 kJ (73 kcal)
- Vann 80 g
- Protein 1,8 g
- Karbohydrater 16 g
- Fett 4,5 g
- Kostfiber 1,3 g
- Kalium 468 mg
- C-vitamin 11 mg
[rediger] Potetsorter
Som beskrevet over, er poteten blir foredlet til en lang rekke sorter. Noen av disse er Ostara, som er den vanligste nypotet-sorten, Laila som er en halvtidlig potet. Beate er vår største sort, og en høst- og vinterpotet, Mandelpotet har en avlang og mandelformet fasong med hvitt skall og gul kjøttfarge og regnes som delikatesse-poteten, mens Ottar er spesielt egnet for nordnorsk klima og jordsmonn. Andre mindre kjente potetsorter er:
- Kerrs Pink (en høst- og vinterpotet, velegnet til potetstappe)
- Folva
- Asterix
- Ringerikspotet
- Troll
- Cherie
- Blå Kongo
[rediger] Om navnet
Ordet potet kom til norsk via det engelske potato, fra spansk patata, som igjen fikk ordet fra taino batata. Ordet skildret opprinnelig søtpotet, som likner poteten i utseende, selv om smaken er forskjellig og de to ikke er i slekt.
Grønnsaken blir av og til kalt jordeple eller bare eple i Norge, som i det franske pomme de terre, og kalles jordpäron (jordpærer) i Sverige. Det danske ordet kartoffel kommer fra italiensk tartufolo som betyr trøffel. Dette skal ha kommet fra misforståelsen til en tunghørt pave som smakte potet for første gang.
[rediger] Galleri
Lilla poteter fra Peru |