Barokken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600 og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma, og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i ulike land fant ulike lokale uttrykksformer.
Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysommelig askese i renessansen. Flertydighet og mystisisme ble uvesentliggjort, og man vektla følelser og patos heller enn intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.
Innhold |
[rediger] Byggekunst
Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere. Fremfor rette linjer var ornamenter foretrukket, det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og fresker prydet utsmykningen integrert i byggene. Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alléer som utgikk fra et senter og et torg der folk møttes. Barokk arkitektur var den sentrale stilarten helt frem til omkring midten av 1700-tallet, da nyklassisismen ble den dominerende byggestilen.
Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet i Ludwigsburg og Zwinger i Dresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.
Eksempler på barokke bygg er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul's Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. Interiøret i Kongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen.
[rediger] Visuell kunst
Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse, muskelstyrke og patos. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og inadvendte uttrykk finnes, særlig i den nordeuropeiske barokken. Eksempler på fremstående barokke malerier kan være Caravaggios De Syv Nådegjerninger (1607), Rembrandts Nattevakten (1642), Velázquez' Las Meninas (1656), eller Frans Hals' og Johannes Vermeers mange sjangerscener.
[rediger] Litteratur
I den barokke litteraturen forsøkte man å bevege leseren med voldsomme virkemidler og overlessede ord. Allegorier og metaforer ble flittig brukt, og formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet. Forfatterne fremstilte de saligste undre i tilværelsen og fremla ofte religiøse emner.
[rediger] Utøvende kunst
Den barokke musikken kom senere enn resten av barokken, men den kom med brask og bram. Komponister som Bach og Händel skrev verker som det fremdeles lyttes til. Et av de viktigste trekkene ved musikken fra denne perioden er ornamenteringen med mange triller og løp, og improvisasjon. Virtuosene, de usedvanlig begavede musikkutøverne, ble dyrket.
Opera var en meget populær kunstform under barokken, der musikk, dans og teater ble samlet til et overveldende hele. Eksempler på operakomponister under denne tiden var Claudio Monteverdi og Christoph Willibald von Gluck.
Under barokken ble det også fremført mange oratorium, kantater og virtuos orgelmusikk som toccataer og fuger, som Bachs Toccata og Fuge i D-moll.
[rediger] Etymologi
Det var først på 1800-tallet at ordet barokk ble brukt som navn på kunstretningen. Det er usikkert hva opphavet til ordet betyr. Ofte nevnes barrocco, som betyr ujevn, ruglet perle eller falsk edelsten på portugisisk, men det italienske ordet baroco, brukt om en veik slutning i logisk Scholastica, har også et mulig opphav.
Opprinnelig bruktes ordet nedsettende om den overflødige detaljrikdommen i barokken, sammenlignet med den strenge, klare renessansen. Ordet kan bety noe slikt som forvridd og absurd eller grotesk. Senere har den tyske kunsthistorikeren Heinrich Wölfflin beskrevet barokken som en høyst verdig kunstform, og siden har barokken oftest blitt vurdert slik.
[rediger] Viktige navn
[rediger] Litteratur
- John Donne
- Torquato Tasso
- Emanuele Tesauro
- Baltasar Gracián
- Baltasar Gracián y Morales
- Thomas Kingo
[rediger] Nordmenn
[rediger] Musikk
- Claudio Monteverdi (1567-1643)
- Johann Sebastian Bach (1685-1750)
- Antonio Vivaldi (1678-1741)
- Domenico Scarlatti (1685-1757)
- Georg Friedrich Händel (1685-1759)
- Georg Philipp Telemann (1681-1767)
[rediger] Maleri
- Caravaggio
- Annibale Carracci
- Guercino
- Frans Hals
- Pietro da Cortona
- Nicolas Poussin
- Rembrandt
- Guido Reni
- Peter Paul Rubens
- Diego Velázquez
- Johannes Vermeer
- Francisco Zurbarán
[rediger] Arkitektur
- Giovanni Lorenzo Bernini (arkitektur og skulptur)
- Francesco Borromini
- Sir Christopher Wren
- Sir John Vanbrugh
- Nicholas Hawksmoor
- Giacomo della Porta
- Giacomo Barozzi da Vignola
