Dorothe Engelbretsdotter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dorothe Engelbretsdotter (født 16. januar 1634 i Bergen, død 19. februar 1716 i Bergen), datter av Engelbret Jørgenssøn og Anna Wrangel. Hun var Norges første kjente, kvinnelige forfatter.
Dorothe giftet seg i 1656 med Ambrosius Hardenbeck. Gjennom mannen kom hun i kontakt med det tysk-bergenske musikalske og teologiske miljøet.
Hennes liv var preget av mye sorg. Hun fikk ni barn, men syv av dem døde og to forsvant. Det kommer frem i f.eks. diktet Afften Psalme. Siælens Sang-offer kom ut i 1678. Den hadde et opplag på 24 eksemplarer. Taare-Offer var det andre store verket hennes, og ble trykket for første gang i 1685.
Hun kan også karakteriseres som en av Norges første feminister før feminisme ble et begrep. På den tiden hun levde, på 1600- og 1700-tallet, var hun en av de første kvinnlige forfattere som klarte å livnære seg av skrivingen sin. Det var det mannlige forfattere som ikke klarte. Da hun ble beskyldt for å ikke ha skrevet bøkene selv av mannlige konkurrenter, svarte hun at de burde «settes i karantene på øde øy eller kastreres».
Som dikter sto hun i barokken med svulstige, følelsesladde dikt. Dorothe ville med diktene sine hedre Gud og omvende, trøste, glede og belære folket. Hun ble en pionér for god diktning og bruk av morsmålet.