Johann Sebastian Bach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Johann Sebastian Bach (født 21. mars 1685 i Eisenach, død 28. juli 1750 i Leipzig) var en tysk komponist og organist i den barokke perioden. Han regnes for å være en av de største komponister gjennom tidene. Hans verker, kjennetegnet ved intellektuell dybde, tekniske kvaliteter og kunstnerisk skjønnhet, har gitt inspirasjon til de fleste senere europeiske komponister. Bach overlevde barokken og hans musikk var dermed umoderne ved hans død. Barokkens harmonisk komplekse, polyfone komposisjoner sto i sterk kontrast til wienerklassisismens homofone, formavklarte musikk. Bachs komposisjoner ble dermed sjelden framført. Imidlertid var han hele tiden en svært viktig inspirasjonskilde for mange komponister, klassisismens fullender Beethoven står i dyp gjeld til Bach. (Beethoven kalte ham «harmoniens urfader».) Særlig i Beethovens sene periode er Bach-innflytelsen påtagelig. Beethovens bruk av avansert polyfoni, som kulminerer i Große Fuge (Opus 133), bygger direkte på Bachs høyt oppdrevne polyfone teknikk. Også Mozart og Chopin var blant dem som satte Bach svært høyt.

Bachs musikk ble igjen allment kjent utover på 1800-tallet. Felix Mendelssohn-Bartholdy oppførte Matteuspasjonen i Berlin i 1829, og var ellers sentral i utbredelsen av Bachs musikk. I 1850 ble det opprettet et Bach-selskap, og siden den gang har Bach vært allment betraktet som en av de største komponistene i historien.

Johann Sebastian ble født i Eisenach i Tyskland, inn i en stor slekt av musikere; blant dem hans far, Johann Ambrosius Bach, som hadde stillingen som bymusiker i Eisenach. Også flere av Johann Sebastians tjue barn ble anerkjente musikere og komponister. Den mest kjente av disse er sønnen Carl Philipp Emanuel Bach (1714–1788).

Johann Sebastian Bach døde i Leipzig, 65 år gammel.

Bach-familien