Metafor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metafor (av gr. meta, «etter» og pherein, «bære») er i retorikken betegnelsen på en trope som overfører påstått betydning fra ett område til et annet. Når Rolf Jacobsen i En matt rute snakker om «skrivemaskinenes stormvær i rummet», overføres naturkreftenes voldsomhet til kontorlandskapet, og gir dette en tilleggsdimensjon av hektisk travelhet.
I.A. Richards innførte i The Philosophy of Rhetoric (1936) termene tenor og vehicle om de to ledda i metaforen. I eksemplet ovenfor er stormværet vehicle («bildeleddet») som overfører betydning til tenor («saksleddet»), skrivemaskinene. Mellom de to leddene ligger et uuttalt og underforstått ledd, den vedvarende strømmen av lyd. Dette leddet kalles i retorikken for tertium comparationis – «ground» i Richards' terminologi.
Metaforen er nært beslekta med tropen simile, men mangler ordet som åpent tilkjennegir at det dreier seg om en sammenlikning. Grammatisk framstår metaforen på flere måter:
- som subjekt og predikativ: «Han er en uslepen diamant».
- som genitivskonstruksjon: «telefonkablenes nervefibre»
- som sammensetning: «skuggevev»
- som substantivfrase: «den blinde glassveranda»
- som apposisjon: «den stripete, skitne hyenen, skumringen»
- som setning: «Vindene kaster seg rundt og flykter».
Metaforer er svært utbredt i daglig uttrykksmåte i alle språk. En metafor som er så utbredt i dagligspråket at vi ikke lenger oppfatter den som en metafor («tida går») kalles en død metafor.
