Barokkmusikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barokken regnes fra ca. 1600–1750.
De mest kjente komponistene er:
Ideene i barokkens musikalske former gjenspeiler samfunnets idealer; den er pompøs, ornamentisk og tung.
Innhold |
[rediger] Musikk i barokken
Under (den tidlige) barokken var Italia og Frankrike førende land, som utviklet hver sin musikalske stil.
[rediger] Framvekst av opera
[rediger] Italiensk opera
Renessansens ideer om gjenfødelse av antikken, fikk nå sitt musikalske resultat: det musikalske dramaet, operaen. Den første betydelige opera-komponist var Claudio Monteverdi (1567-1543), og det mest berømte verket hans er Orfeo, bygget på myten om Orfeus og Euridice.
[rediger] Fransk opera
De store franske operakomponistene:
- Jean Baptist Lully (1632-1687)
- Jean-Philippe Rameau (1683-1764).
[rediger] Engelsk opera
Henry Purcell (1659-1695), kjent for operaen Dido and Aeneas.
[rediger] Tysk kirkemusikk
I Tyskland ble ikke operaformen vanlig, men heller kirkemusikalske former som motetten og pasjonen.
Motetten utviklet seg til en form med ulike deler, eller flere satser, der hver del kan være i enten polyfon stil, homofon stil eller solistisk stil. Teksten, gjerne en bibeltekst, er grunnlaget for musikken.
Pasjonenen beskrev Jesu lidelse.
Komponister:
- Heinrich Schütz (1585-1672)
- Johann Hermann Schein (1586-1630)
- Samuel Scheidt (1587-1654)
[rediger] Barokkens instrumentalmusikk
Nytt i barokken var at instrumentalmusikken vokste fram, på lik fot med den vokale. De første instrumental-komponistene bygget imidlertid på vokalmusikken.
Italienske former var Ricercare, Canzona, Capriccio, alle imiterende verk med en eller flere variasjoner.
Tyske former: Toccata, Preludium og Fantasia. Dette var en videreføring av Ricercaren, Canzonaen og Capriccioen. De inneholdt frie improviserende deler, og fuge, en imiterende form.
Viktige komponister:
- Girolamo Frescobaldi (1583-1643)
- Johan Jacob Froberger (1616-1667)
- Jan Pieterszoon Sweelinck (1562-1621)
- Ditriech Buxtehude (1637-1707)
[rediger] Sonate og konsert
Sonaten utvikler seg fra de tidlige instrumentalformene. Den vanlige oppbygningen blir: 1. sats langsom, 2. sats hurtig fuge, 3. sats langsom, 4. sats hurtig, ofte i tredelt takt. Den oppstod i Italia, og bredte seg videre til Tyskland og England.
Den barokke konsert-formen kunne være ensemble-konsert, concerto grosso, og solo-konserten.
Noen viktige komponister:
- Arcangelo Corelli (1653-1713)
- Antonio Vivaldi (1678-1741)
[rediger] Fransk overtyre og suite
I fransk instrumentalmusikk ble suite-formen viktig; samlinger av små dansesatser og karakterstykker.
Viktige komponister:
- Louis Couperin (1626-1661)
- Francois Couperin (1668-1733)
- Jean-Philippe Rameau (1683-1764)
[rediger] Barokkens avslutning
De største barokk-komponistene kom på slutten av epoken; nemlig Johann Sebastian Bach (1685-1750) og Georg Friderich Händel. Særlig Bach var en som oppsummerte og raffinerte de barokke formene. Fra Bach har vi fremragende komposisjoner i alle barokkens former, med unntak av opera. Händel er på sin side særlig kjent for sine operaer og oratorier.
[rediger] Kilder
- Gads Musikhistorie
[rediger] Eksterne lenker
