Antonio Vivaldi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antonio Vivaldi (født 4. mars 1678, død 28. juli 1741) var en italiensk komponist. Han ble født og vokste opp i Venezia, der han lærte å spille fiolin av faren sin, Giovanni.

Vivaldi ble prest og ble kalt for «Den røde prest» på grunn av alt det røde håret som han lot vokse. Det hadde han arvet etter faren. Men Vivaldi var egentlig lidenskapelig interessert i musikken sin, så etter et år som prest, nektet han å holde messe lenger, etter eget utsagn på grunn av dårlig helse. Astma gjorde det vanskelig for ham å messe hver dag og dette brukte han som en unnskyldning for å slippe å bedrive en aktivitet han egentlig avskydde.

Da han var 25 år gammel begynte han som musikklærer på et barnehjem for kun jenter. Han lærte dem musikk, og skrev to operaer hver måned som de kunne framføre.

Vivaldi var barokkmusiker. Barokken regnes fra circa 1600 til 1750-tallet. Eksempler på andre kjente barokkmusikere er Bach og Händel.

Den mest berømte komposisjonen til Vivaldi er De fire årstidene som ble utgitt i Amsterdam i 1725. Idag eksisterer over 500 av Vivaldis konserter, i tillegg til 40 kantater, 70 sonater, cirka 40 operaer og over 60 religiøse verk.

Vivaldi døde i Wien i 1741. Han ble begravd i en fattigmannsgrav på samme måte som Mozart. Vivaldis musikk ble glemt i nesten 200 år, før den ble populær igjen.