Georg Friedrich Händel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Friedrich Händel (engelsk navn: George Frideric Handel), født 23. februar 1685 i Halle, Sachsen, Tyskland, død 14. april 1759 i London, England, Storbritannia, var en tysk-britisk komponist. Händel er en av barokkens største komponister.
Händels mest spilte verk er oratoriet Messias. Øvrige kjente verk er blant annet orkesterstykket Water music.
Innhold |
[rediger] Biografi
Händel begynte å arbeide med musikk allerede som barn, til tross for at hans far var imot det og ville at han skulle skaffe seg en ordentlig utdannelse. Men når en hertug hørte Händel spille orgel og rådet faren til å la sønnen studere musikk, så gav faren seg. Händel studerte hos organisten og komponisten Friedrich Wilhelm Zachau i en kirke i Halle, og allerede som tolvåring ble han organist i kirken. Han lærte seg også å spille og komponere på fiolin. Som syttenåring begynte han å studere rettsvitenskap og jobbe som organist i en annen kirke. Ett år senere både komponerte han og spilte fiolin og cembalo på operaen ved Gänsemarkt i Hamburg. I 1704 fikk Händel stor framgang med sin første opera, Almira, og nå bestemte han seg for å satse på å komponere scenemusikk.
Mellom 1706 og 1709 arbeidet han i Italia, der han skrev sine første store kirke- og teatermusikkverk. Blant annet skrev han operaen Agrippina i 1707. I 1710 ble han kapellmester ved hoffet i Hannover. Det samme året reiste han til London, og to år senere flyttet han dit permanent. I 1719 ble Händel utnevnt til musikksjef for det nylig grunnlagte Royal Academy of Music, som ble anlagt for å administrere operalivet i London. Han reiste rundt til ulike hoff og operaer i Europa for å kunne rekruttere ulike sangere han likte. I 1723 ble han utnevnt til komponist ved Chapel Royal, og i 1727 ble han engelsk statsborger. Under denne tiden var Händel veldig populær i London. Han skrev musikk for statbegivenheter som ble veldig fremgangsrik, for eksempel Birthday Ode for Queen Anne, Te Deum og kroningsstykket Zadok the Priest, som fremdeles anvendes ved engelske kroninger. Han skrev også kammermusikk, øvningsstykker for cembalo og operaer.
I 1728 gikk Royal Academy of Music konkurs. Händel forsøkte, til tross for dette, å holde liv i virksomheten, men forgjeves. Dessuten ble det konkurrerende Opera of the Nobility grunnlagt i 1733. Fire år senere var både Royal Academy of Music og Opera of the Nobility ruinerte, og på toppen av det hele fikk Händel slag. Ettersom operainteressen dalte, begynte Händel isteden å skrive oratorier. Han dramatiserte fortellinger fra Bibelen og tonela dem. Musikken minnet om operaene, og hans kjennetegn var de mektige korsangene, for eksempel Hallelujah-koret fra Messias, som ble skrevet i 1742 for veldedige formål i Dublin.
De siste seks årene av sitt liv var Händel blind, og hans helse var ikke god. Til tross for dette fortsatte han å spille langt inn i 70-årsalderen. Når han døde i 1759 i London ble han ansett som en av Storbritannias største komponister gjennom tidene. Han ligger begravet i Westminster Abbey.
[rediger] Verk
Händel skrev mer enn 40 operaer, 23 oratorier og en stor mengde kirkemusikk. Med dette regnes hans utmerkede instrumentale verk, såsom orgelkonserten Opus 6 Concerti Grossi, the Water Music og Fireworks Music.
Etter Händels død, kom hans italienskspråklige operaer i glemmeboken, foruten små fragmenter. Gjennom hele 1800-tallet og første halvdelen av 1900-tallet var Händels navn godt kjent, spesielt i den engelskspråklige verden, med hans oratorier med tekst på engelsk. Disse har flittig blitt framført ved høytidelige arrangementer, ofte med enorme kor bestående av amatørsangere. Blant disse oratorier finnes Ester, Saulus, Israel i Egypt, Messias, Simson, Judas Maccabaeus, Salomo og Jephtha.
Siden 1960-tallet har interessen for barokkmusikk økt, liksom antallet ensembler som spiller på historiske instrumenter. Dermed har også interessen for Händels italienske operaer økt, og flere av dem har blitt spilt inn på plate og oppført på scenen. De av hans operaer som nå for tiden regelmessig spilles på operahus og i konsertsaler er Alcina, Ariodante, Orlando, Rinaldo, Rodelinda og Xerxes. Også Julius Cæsar har, takket være fremragende orkestrering og dets vokale partier, inngått i det mest kjente av operarepertoarer.
Noe som også har gjenoppstått i de senere årtiene er et antall sekulære kantater, og hva man skulle kunne kalle sekulære oratorier eller konsertoperaer. Blant kantatene, burde spesielt bemerkes Ode for St. Cecilia's Day til tekst av John Dryden, og Ode for the Birthday of Queen Anne. Händel vendte seg mot den klassiske mytologien for motiv til sine operaer, og skrev verk som Acis og Galatea, Herkules og Seleme. I musikalsk stil, skisserer disse verkene mange av hans kirkelige oratorier, spesielt når de er skrevet på det engelske språket. De deler også noen av hans italienske operaers lyriske og dramatiske kvaliteter, og framføres iblant på scener av små kammerensembler.
[rediger] Verker
[rediger] Operaer
Noen av Händels mest kjente operaer
- Almira, 1705
- Rinaldo, 1711
- Julius Caesar, 1724
- Rodelinda, 1725
- Orlando, 1732
- Ariodante, 1735
- Alcina, 1735
- Xerxes, 1738
[rediger] Oratorier
Noen av Händels oratorier (både sakrale og verdslige)
- Acis och Galatea, 1718 eller 1719
- Esther, 1720
- Saul, 1739
- Israel i Egypt, 1739
- Messias, 1742
- Simson, 1743
- Semele 1744
- Herkules, 1745
- Judas Maccabeus, 1745 (jfr. også Gi Jesus æren, frelste menneskelighet)
- Salomo, 1749
- Jephta, 1751
[rediger] Andre verk
- Te Deum, 1713
- Water Music, 1717
- Ode for St. Cecilia's Day, 1739, kantate
- Music for the Royal Fireworks, 1749
[rediger] Filmer med Händels musikk (utvalg)
- 1961 - Viridiana
- 1970 - Love Story
- 1975 - Barry Lyndon
- 1978 - Høstsonaten
- 1981 - Het puls
- 1987 - 84 Charing Cross Road
- 1989 - Dead poets society
- 1994 - Dum & dummere
- 1994 - Fire bryllup og en gravferd
- 1994 - Den gale kong George
- 1997 - Face/Off
- 1998 - Hilary & Jackie
- 1999 - Runaway Bride
- 2001 - Dr. Dolittle 2
- 2002 - 24 Hour Party People