Selvmord
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Selvmord, også kalt selvdrap, frivillig død, suicid og suicidium, er det å ta livet av seg selv. Selvmord er en aktiv, villet handling som fører til døden for den som utfører det. Ifølge Verdens Helseorganisasjon skjer det til sammen rundt 870 000 selvmord i verden hvert år. I Norge er tallet rundt 500. De vanligste selvmordsmetodene er medikamenter og hengning. Forskning viser at risikofaktorer for selvmord er tidligere selvmordsforsøk og psykiske lidelser som for eksempel depresjon, men også at det å være enslig, mann og bo i en storby kan øke faren for selvmord.
Temaet er fremdeles sterkt tabubelagt, men god informasjon om hvordan en kan forebygge selvmord, antas å hindre nye tragedier. Det er derfor blitt større åpenhet om selvmord og blitt opprettet flere hjelpetiltak. Siden 2003 har Verdensdagen for selvmordsforebygging blitt markert 10. september hvert år.
I 1990 ble ordet selvdrap notert for første gang på norsk som erstatning for selvmord fordi «drap» oppleves mer nøytralt enn «mord». Selvmord kan også kalles suicid eller suicidium, latinske fremmeord som er avledet av ordene sui, som betyr «seg selv», og caedere, «hogge ned» eller «drepe». Å være suicidal betyr å ha selvmordstanker og å ville ta livet sitt. På tysk brukes for øvrig ofte ordet Freitod og på engelsk språk voluntary death, det vil si «frivillig død», i stedet for selvmord (Selbstmord, Selbsttötung eller suicide).
Innhold |
[rediger] Omfang
Verdens Helseorganisasjon anslår at det blir begått i alt rundt 870 000 selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig og trafikkulykker. Selvmordsforsøkene er trolig over ti ganger flere.
Det er flest mennesker som tar livet sitt, i Øst-Europa og færrest i Latin-Amerika, muslimske land og noen asiatiske land. Bortsett fra på den kinesiske landsbygda, er det flere menn enn kvinner som tar livet sitt. Det er imidlertid flest kvinner som prøver å begå selvmord, men som ikke dør.
[rediger] Selvmord i Norge
Ifølge offisiell norsk statistikk var det i 2002 494 personer som døde av selvmord, fordelt på 362 menn og 132 kvinner. En må helt tilbake til 1979 for å finne lavere tall. Dette er en nedgang på 10 % fra 2001. Mellom 6000 og 8000 mennesker er årlig i kontakt med helsevesenet etter selvmordsforsøk. Tidligere begikk flest eldre selvmord i Norge. I dag er selvmordsstatistikken like høy blant unge mennesker, og rundt 15 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 25-35 år skyldes selvmord.
Hvert år har dobbelt så mange tatt livet av seg som antallet som dør i trafikken i Norge, og selvmord, selvmordsforsøk og villet egenskade er blant landets største folkehelseproblemer.
Henging eller kvelning er vanlig dødsmåte hos begge kjønn, mens selvmord ved skyting er den nest hyppigste dødsmåten hos menn, men meget sjelden blant kvinner. Flest kvinner begår selvmord ved forgiftning. Tidligere var arsenikkforgiftning vanlig, men giftstoffer som alkohol, narkotiske stoffer, sovemedisin og morfin vil også kunne lamme hjernen og ta livet av et menneske. Også enkelte ulykker i trafikken, særlig singel- og møteulykker, kan være forsøk på selvmord.
[rediger] Årsaker
Det er flere årsaker til selvmord. Fattigdom, arbeidsledighet, det å miste en av sine nærmeste, samlivsbrudd og problemer og mobbing i arbeidslivet er faktorer som spiller inn. Tidligere selvmord i familien, alkohol- og narkotikamisbruk, seksuelle overgrep i barndommen, sosial isolasjon og enkelte psykiske lidelser spiller også en stor rolle, i tillegg til fysisk sykdom og invaliditet.
Selvmord kan utløses av en tilsynelatende umulig og låst livsituasjon eller krise, et voldsomt psykisk press, mobbing eller store, fysiske smerter. Også rusmisbruk og abstinensbegjær, langvarig og dyp depresjon og alvorlig angst kan i ekstreme tilfeller ende med at mennesker tar livet sitt. Blant dem som med vilje skader seg, ville likevel flere ikke fått en psykiatrisk diagnose. Også tap av nære familiemedlemmer, dårligere helse og økonomi samt lavere sosial status øke faren for selvmord. Dette gjelder særlig hos gamle. Blant mennesker med bipolar lidelse er risikoen for selvmord svært stor i den depressive fasen hvis de ikke får hjelp. Ellers begås flere selvmord i beruset tilstand fordi rusen svekker den naturlige hemningen mot å skade seg selv. LSD-rus er særlig farlig. Andre risikofaktorer er tidligere selvmordsforsøk og livssituasjonen. Enslige, eldre menn i store byer er statistisk sett mer utsatt for å ta livet sitt enn andre.
Tilsynelatende uforståelige selvmord kan også ha en eksistensiell eller filosofisk begrunnelse. De er da ytterst sett uttrykk for menneskets frie vilje til selv å styre over sitt eget liv. Andre vil imidlertid hevde at også slike selvmord er styrt av følelser og kriser. Ekspertene er imidlertid uengige om hvor mange av selvmordene som ikke skyldes psykiske lidelser. De fleste mener det er 10 %, andre 20 % eller mer.
Den franske sosiologen Émile Durkheim skrev i sin bok De la division du travail social 1893 om såkalt «anomisk selvmord» i samfunn preget av raske forandringer, normoppløsning og misforhold mellom enkeltmenneskets forventninger og de nye, sosiale rammene mennesket lever i. I Le Suicide fra 1897, en bok om sin bok om selvmordets sosiale årsaker, hevdet han ellers at mennesker som er minst styrt av sosiale forpliktelser og bånd, lettest tar sitt eget liv.
Også flere filosofer har skrevet om selvmord, blant annet Albert Camus i boka Myten om Sisyfos fra 1942. Der skriver han at Det finnes bare ett virkelig filosofisk problem. Det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på filosofiens fundamentale spørsmål. Camus hevder videre at mangelen på en guddommelig mening i vår tid gjør livet mer utfordrende.
[rediger] Straffebud
Planlegging av eller forsøk på selvmord er straffbart i mange land, men ikke lenger i Norge. Å bistå en person med å begå selvmord er straffbart i de fleste land, også i Norge dersom forsøket ender med døden. Straffen for medvirkning til selvmord kan imidlertid settes ned. Det gjelder også for barmhjertighetsdrap, såkalt eutanasi.
I Irland blir ikke selvmord klassifisert som selvmord fordi begravelsen etter lokal katolsk tradisjon da ikke kan skje i vigslet jord. Statistikken blir da vanskelig sammenlignbar.
[rediger] Selvmord og medieomtale
Selvmord er alltid uttrykk for en dyp personlig krise og oppleves som en voldsom ulykke og tragedie for offerets familie. Av respekt for de etterlatte og for å unngå å inspirere andre til å begå selvmord, har derfor selvmord vanligvis ikke blitt omtalt i medier i Norge. Ifølge norsk presses egen selvsensur, uttrykt gjennom den såkalte «Vær Varsom-plakaten» som gir etiske retningslinjer og begrensinger for det journalistiske innholdet, har det følgelig vært nærmest forbudt å nevne denne dødsårsaken direkte.
Synet på psykiske lidelser har imidlertid forandret seg mye de siste årene. Det er i dag vanligere å betrakte selvmord som en psykisk reaksjon på et voldsomt press eller forårsaket av psykisk sykdom. Selvmord er blitt noe som kan forhindres og er ikke lenger bare et abstrakt og unevnelig tabu. Derfor har også Norsk Presseforbund valgt å justere sin Vær varsom-plakat med virkning fra 2006. Tidligere het det at «selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales». Nå skal teksten i stedet lyde: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»
Selvmord omtales ofte i aviser med standardformuleringen «personlig tragedie».
[rediger] Historie
Synet på selvmord har variert gjennom historien og i forskjellige kulturer. Mens kristendommen, jødedommen og islam sterkt fordømmer selvmord, var selvmord i antikken mer akseptert, og blir ofte beskrevet som en heltemodig løsning utført av sterke personligheter. Også flere asiatiske religioner har godtatt selvmord under visse omstendigheter, blant annet i Kina og Japan. Ifølge den strenge, japanske morallæren bushido («krigerens vei») er rituelt selvmord, såkalt harakiri («bukskjæring») eller seppuku, bedre enn å leve med vanære. Harakiri er kjent fra 900-tallet. Det er også eksempler på at ofre for enkebrenning og menneskeofringer har gått i døden tilsynelatende frivillig, antakelig etter sterkt sosialt press fra samfunnet rundt.
[rediger] Historiske selvmord (utvalg)
Det er en rekke kjente selvmord gjennom historien. Årsakene kan ha vært personlige, som sykdom og nød, depresjon, overanstrengelse og kjærlighetstap, men flere har også blitt presset til selvmord av ytre omstendigheter, for eksempel etter nederlag i maktkamper. Andre har dødd som følge av overdoser av narkotika eller medikamenter, og det er i flere tilfeller uklart hvorvidt dødsfall er ulykker eller selvmord. Andre påståtte eller angivelige selvmord har vært skjulte mord eller likvideringer. Selvmord har også blitt brukt som politisk protest, for eksempel ved at en har tent på seg selv på et offentlig sted eller sultet seg til døde. Under ekstreme forhold har dessuten kamikazepiloter og selvmordsbombere gått i døden i militære angrep eller terroraksjoner. Det er også historiske eksempler på selvmord avsagt ved dom eller militær ordre, samt såkalte assisterte selvmord.
[rediger] Norske
- Ole Jørgensen Richter 1888, jurist og Venstre-politiker
- Arne Dybfest 1892, forfatter, angivelig selvmord
- Kalle Løchen 1893, maler og skuespiller
- Per Sivle 1904, forfatter, lyriker og journalist
- Hjalmar Johansen 1913, offiser og polfarer
- Carl Gustav Fleischer 1942, general
- Einar Musæus Høigård 1943, lektor og motstandsmann, begikk selvmord for ikke å røpe andre
- Solveig Bergslien 1943, motstandskvinne, begikk selvmord for ikke å røpe hemmeligheter
- Leif Grung 1945, arkitekt
- Kai Holst 1945, motstandsmann, angivelig selvmord, men antakelig likvidering i Stockholm
- Ola Teigen 1969, formann for Arbeidernes Ungdomsfylking
- Jens Bjørneboe 1976, forfatter
- Vebjørn Tandberg 1978, grunnleggeren av Tandbergs Radiofabrikk
- Per Yngve Ohlin 1991, vokalist i black metal-bandet Mayhem
- Tor Ulven 1995, forfatter
- Tore Tønne 2004, politiker og næringslivsleder, begikk selvmord etter mediepress
- Ole Christian Bach 2005, finansmann, begikk selvmord ved å skyte seg etter politijakt i Sverige
I 1932 forsøkte revykongen Ernst Rolf å begå selvmord ved drukning, men pådro seg lungebetennelse og døde seinere samme år.
[rediger] Andre
![Nazilederen Hermann Göring begikk selvmord med cyanid i fengselscella si 15. oktober 1946], dagen før han skulle henrettes.](../../../upload/shared/thumb/f/f5/Goersuicide.jpg/180px-Goersuicide.jpg)
[rediger] Før Kristi fødsel
- Kong Midas ca. 690-tallet f. Kr., frygisk konge
- Sokrates 399 f.Kr., gresk filosof, «påtvungent» selvmord ved at han ble dømt til døden ved å drikke gift
- Hannibal 182 f.Kr., karthagisk hærfører
- Antiokhos 9 Kyzikenos 95 f.Kr., konge i Syria
- Quintus Lutatius Catulus 87 f.Kr., romersk konsul
- Mithridates 6 63 f.Kr., konge i Pontus (ved Svartehavet), ble beseiret av romerne og begikk selvmord.
- Cato den yngre 46 f.Kr., romersk politiker
- Brutus 42 f.Kr., romersk senator
- Gaius Cassius Longinus, en av Cæsars drapsmenn, tok livet sitt etter slaget ved Filippi
- Marcus Antonius år 30 f.Kr., romersk feltherre og statsmann, første romerske keiser
- Kleopatra år 30 f.Kr., egyptisk dronning, lot seg bite av en giftslange i fangenskap under Oktavian
- Gaius Cornelius Gallus 26 f.Kr., romersk dikter og politiker
[rediger] år 1-1899
- Agrippina den eldre år 33, innflytelsesrik, romersk hustru
- Judas Iskariot ca. år 30, Jesu disippel, ifølge Matteus 27,3 hengte Judas seg etter å ha gitt tilbake blodpengene
- Pontius Pilatus år 36, romersk landshøvding, selvmord ifølge legendene
- Petronius Arbiter år 66, romersk embetsmann og forfatter
- Nero år 68, romersk keiser, angivelig selvmord
- Marcus Salvius Otho år 69, romersk keiser, angivelig selvmord
- Decebalus år 106, konge av Dacia
- Ermanarik år 375, gotisk hersker, begikk selvmord da hunnerne gikk til angrep
- Arbogast år 394, romersk feltherre og hersker over Gallia
- Chimalpopoca 1427, aztekisk hersker, angivelig selvmord etter maktkamp
- Uriel Acosta 1640, portugisisk filosof,
- Chongzhen 1644, den siste keiseren i det kinesiske Ming-dynastiet, angivelig selvmord
- Thomas Chatterton 1770, engelsk dikter, begikk selvmord før han fylte 18 år
- Robert Clive 1774, britisk kolonisator, grunnla det britiske herredømmet over India, begikk selvmord etter rettsak om maktmisbruk
- Nicolas Sébastien Roch de Chamfort 1794, fransk forfatter og revolusjonsmann
- Theobald Wolfe Tone 1798, irsk nasjonalist, ble dømt til døden, men begikk selvmord i fengselet
- Aleksandr Nikolajevitsj Radisjtsjev 1802, russisk embetsmann og forfatter
- Charles Pichegru 1804, fransk general, begikk selvmord i fengselet
- Claude Chappe 1805, fransk oppfinner og telegrafpioner, begikk selvmord i en brønn
- Karoline von Günderode 1806, tysk, romantisk dikter, tok livet sitt etter en tragisk kjærlighetshistorie
- Louis Alexandre Berthier 1815, fransk krigsminister under Napoleon
- Jevgenij Abramovitsj Baratynskij 1844, russisk lyriker
- Thomas Lovell Beddoes 1849, britisk dikter
- István Széchenyi 1860, ungarsk politiker og forfatter
- Hong Xiuquan 1864, kinesisk bondeopprører
- Theodor 3 (Tewodros 3 eller Lij Kassa) 1868, etiopisk keiser begikk selvmord for å unngå fangenskap da britene inntok hovedstaden Magdala
- Kronprins Rudolf 1889, østerriksk tronfølger
- Nikolaj Vasiljevitsj Uspenskij 1889, russisk forfatter
- Vincent van Gogh 1890, nederlandsk maler, begikk selvmord ved skyting
- Pjotr Tsjajkovskij 1893, russisk komponist, angivelig selvmord
- Barney Barnato 1897, britisk gruvespekulant i Afrika
[rediger] 1900-1949
- Friedrich Alfred Krupp 1902, tysk industrileder, begikk selvmord etter avsløringen av hans homoseksuelle affærerer på Capri
- Otto Weininger 1903, østerriksk filosof, hovedverket utkom samme år som han tok livet sitt
- Eugen Valdemar Schauman 1904, finsk frihetsforkjemper, begikk selvmord etter politisk drap
- Rudolf Diesel 1913, tysk ingeniør og oppfinner, angivelig selvmord ved fall fra båt
- Julius Janonis 1917, litauisk, marxistisk dikter
- Sergej Aleksandrovitsj Jesenin 1925, russisk lyriker
- Ryunosuke Akutagawa 1927, japansk forfatter
- Adolf Abramovitsj Joffe 1927, sovjetisk politiker og diplomat, begikk selvmord da Stalin ekskluderte Trotskij fra partiet
- Vladimir Majakovskij 1930, sovjetrussisk forfatter
- George Eastman 1932, amerikansk oppfinner og grunnleggeren av Kodak-selskapet,
- Ivar Kreuger 1932, svensk finans- og industrimann, angivelig selvmord
- Nadjesjda Sergejevna Allilujeva 1932, Stalins andre kone, begikk selvmord ved å skyte seg
- Mykola Skrypnyk 1933, ukrainsk bolsjevikleder
- Kurt Tucholsky 1935, tysk forfatter
- Jean-Joseph Rabéarivelo 1937, madagassisk dikter
- Grigorij Ordsjonikidse 1937, sovjetisk visestatsminister m.m.
- Horacio Quiroga 1937, uruguayansk forfatter, begikk selvmord med cyanid 19. februar
- Attila József 1937, ungarsk, kommunistisk dikter
- Leopoldo Lugones 1938, argentinsk forfatter, begikk selvmord med cyanid 18. februar
- Emil Fey 1938, østerriksk offiser og politiker, begikk selvmord da tyskerne invaderte landet
- Alfonsina Storni 1938, sveitsisk-argentinsk poet, begikk selvmord ved drukning 25. oktober etter å ha skrevet avskjedsbrev til en avis
- Stanisław Witkiewicz 1939, polsk forfatter begikk selvmord ved krigsutbruddet
- Walter Benjamin 1940, tysk filosof og kunstteoretiker, begikk selvmord for å unngå Gestapo
- Virginia Woolf 1941, britisk forfatter, begikk selvmord ved drukning
- Karin Boye 1941, svensk forfatter, begikk selvmord med søvntabletter
- Marina Ivanovna Tsvetajeva 1941, russisk lyriker, begikk selvmord etter mannens henrettelse og barnets deportasjon
- Ernst Udet 1941, tysk generaloberst, begikk selvmord etter Tysklands nederlag i Slaget om Storbritannia
- Pál Teleki 1941, ungarsk geograf og politiker, begikk selvmord i protest mot nazistiske krav
- Frank E. Churchill 1942, amerikansk pianist og komponist i flere Disney-filmer
- Stefan Zweig 1942, østerriksk forfatter, begikk selvmord sammen med kona Lotte i fortvilelse over den europeiske kulturens undergang
- Jochen Klepper 1942, tysk, kristen forfatter, begikk selvmord i protest mot nazismen
- Ugo Cavallero 1943, italiensk generalstabssjef og marskalk, begikk angivelig selvmord etter Mussolinis fall
- Erwin Rommel 1944, tysk feltmarskalk og krigshelt, ble tvunget til selvmord for å skåne familien etter mistanker om kupplaner
- Günther von Kluge 1944, tysk generalfeltmarskalk, begikk selvmord etter attentatforsøk mot Hitler
- Adolf Hitler 1945, tysk nazistisk fører, begikk selvmord ved skyting i bunkeren sin i Berlin 30. april
- Eva Braun 1945, Hitlers kjæreste og hustru, tok gift 30. april
- Joseph Goebbels 1945, tysk propagandaminister, begikk selvmord med kona si etter at de hadde drept barna
- Walter Model 1945, tysk generalfeltmarskalk, begikk selvmord 21. april 1945 for å unngå fangenskap mot slutten av andre verdenskrig
- Josef Terboven 1945, tysk rikskommisær i Norge, begikk selvmord på Skaugum 8. mai
- Wilhelm Rediess 1945, øverste sjef for det tyske politi i Norge, begikk selvmord samtidig med Terboven
- Heinrich Fehlis 1945, tysk politimann, sjef for Sicherheitsdienst og Gestapo i Norge, begikk selvmord 11. mai
- Heinrich Himmler 1945, tysk, nazistisk politiker, riksfører for SS, begikks elvmord da han ble tatt til fange 23. mai
- Robert Ley, 1945, tysk, nazistisk politiker og organisasjonsmann, begikk selvmord under Nürnberg-prosessen
- Konrad Henlein 1945, tysktsjekkisk, nazistisk politiker
- Hermann Göring 1946, tysk nazist, riksfeltmarskalk, sjef for Luftwaffe, begikk selvmord i fengselet dagen før henrettelsen
- Franz Böhme 1947, tysk offiser, øverstkommanderende for de tyske troppene i Norge mot slutten av krigen
- Hatazo Adachi 1947, japansk generalløytnant, begikk harakiri for å reddde æren etter krigsnederlaget
- Emil Haussmann 1947, tysk offiser i SS
- Jan Masaryk 1948, tsjekkoslovakisk diplomat og politiker, angivelig «tvungent» selvmord
- James Vincent Forrestal 1949, USAs første forsvarsminister, angivelig selvmord etter nervøst sammenbrudd
[rediger] 1950-
- Cesare Pavese 1950, italiensk forfatter, begikk selvmord på et hotell 27. august
- Frida Kahlo 1954, meksikansk maler, begikk angivelig selvmord ved overdose 13. juli
- Getúlio Vargas 1954, brasiliansk president, begikk selvmord da hæren krevde at han skulle gi fra seg makten
- Stig Dagerman 1954, svensk forfatter og journalist, begikk selvmord med gass
- Alan Mathison Turing 1954, britisk matematiker og datapioner, angivelig selvmord etter å ha spist cyanidforgiftet eple
- Aleksandr Aleksandrovitsj Fadejev 1956, russisk forfatter og stalinistisk kulturbyråkrat
- George Reeves 1959, amerikansk skuespiller, spilte blant annet Supermann
- Ingrid Vang Nyman 1959, dansk Pippi-tegner
- Ernest Hemingway 1961, amerikansk forfatter, begikk selvmord ved skyting
- Marilyn Monore 1962, død etter overdose medisiner, antagelig selvmord
- Thich Quang Duc 1963, vietnamesisk buddhistmunk, brant seg selv til døde 11. juni i protest mot de sørvietnamesiske myndighetenes behandling av buddhismen
- Sylvia Plath 1963, amerikansk forfatter, begikk selvmord med gassovnen på kjøkkenet
- Lao She 1966, kinesisk forfatter, angivelig selvmord
- Brian Epstein 1967, britisk Beatles-manager, angivelig selvmord
- Violeta Parra 1967, chilensk folkesanger og billedkunstner
- Rezsô Seress 1968, ungarsk musiker som skrev «selvmordssangen» Gloomy Sunday
- Jan Palach 1969, tsjekkisk kunststudent, begikk selvmord ved offentlig brenning i protest mot Sovjetunionens invasjon i Tsjekkoslovakia
- Yukio Mishima i 1970, japansk forfatter som begikk rituelt harakiri
- Mark Rothko 1970, amerikansk maler
- George Sanders 1972, britisk skuespiller
- Yasunari Kawabata 1972, japansk forfatter og nobelprisvinner, begikk selvmord ved gassing
- George Sanders 1972, britisk skuespiller, selvmord ved overdose 25. april
- Guido Morselli 1973, italiensk forfatter, utgitt først etter sin død
- Salvador Allende 1973, chilensk president, begikk selvmord eller ble drept under Augusto Pinochets militærkupp
- Vilhelm Moberg 1973, svensk forfatter, begikk selvmord ved drukning
- Nick Drake 1974, engelsk låtskriver og sanger, begikk selvmord med søvntabletter
- Phil Ochs 1976, amerikansk protestsanger
- Ulrike Meinhof 1976, tysk journalist og terrorist, begikk angivelig selvmord i fengselet
- Andreas Baader 1977, medlem av den tyske venstre-radikale terroristgruppen Rote Armee Fraktion, begikk selvmord i fengselet
- Gudrun Ensslin 1977, medlem av den tyske venstre-radikale terroristgruppen Rote Armee Fraktion, begikk selvmord i fengselet
- Jan Carl Raspe 1977, medlem av den tyske venstre-radikale terroristgruppen Rote Armee Fraktion, begikk selvmord i fengselet
- Charles Boyer 1978, fransk-amerikansk skuespiller, tok livet sitt med sovepiller to dager etter at kona hans døde
- Harry Martinson 1978, svensk forfatter og nobelprisvinner, tok livet sitt med en saks
- Sid Vicious 1979, britisk musiker, bassist i punkrockbandet Sex Pistols, overdose av narkotika
- Bronius Radzevičius, 1980, litauisk forfatter
- Mehmet Shehu 1981, albansk statsminister, begikk angivelig selvmord, men sannsynligvis offer for utrenskninger
- Jean Eustache 1981, fransk filmregissør, begikk selvmord etter en skyteulykke
- Rainer Werner Fassbinder 1982, tysk filmskaper, døde av en overdose narkotika, antakelig selvmord
- Arthur Koestler 1983, ungarsk-britisk forfatter og journalist, begikk selvmord med en overdose medikamenter sammen med kona Cynthia 3. mars da han hadde Parkinsons sykdom og leukemi
- Nikolaj Anisimovitsj Stsjolokov 1984, sovjetisk politiker og general, begikk selvmord etter anklager om korrupsjon
- Richard Manuel 1986, rockemusiker, medlem i The Band
- Michael Strunge 1986, dansk forfatter, angivelig selvmord
- Primo Levi 1987, italiensk forfatter og kjemiker, begikk angivelig selvmord 11. april, mulig fallulykke
- Rudolf Hess 1987, tysk, nazistisk politiker, begikk angivelig selvmord i Spandau-fengselet i Berlin
- Dalida 1987, egyptiskfødt italiensk sanger, begikk selvmord med sovepiller 3. mai
- Jiang Qing (Chiang Ching) 1991, kinesisk skuespiller og politiker, Mao Zedongs enke og medlem av firerbanden, begikk selvmord i fengselet
- Pierre Bérégovoy 1993, fransk, sosialistisk politiker
- Kurt Cobain 1994, amerikansk musiker i bandet Nirvana, begikk selvmord ved skyting
- Wang Baosen 1995, Beijings borgermester som angivelig begikk selvmord etter underslag
- Gilles Deleuze 1995, fransk filosof og forfatter
- Michael Hutchence 1997, australsk sanger og frontfigur i rockebandet INXS, angivelig selvmord kan ha vært ulykke
- Ted Gärdestad 1997, svensk sanger og låtskriver, kastet seg foran et tog 22. juni
- Sarah Kane 1999, britisk dramatiker, begikk selvmord 20. februar bare 28 år gammel
- Dipendra Bir Bikram Shah Dev 2001, nepalesisk prins, døde etter selvmordsforsøk og drap på kongefamilien
- Mohammed Atta 2001, angivelig islamistisk terrorist og lederen for flykaprerne som styrtet to fly i World Trade Center i New York 11. september 2001
- David Kelly 2003, britisk mikrobiolog og våpenekspert
- Elliott Smith 2003, amerikansk musiker og filmkomponist, angivelig selvmord
- Harold Shipman 2004, britisk lege og massemorder
- Hunter S. Thompson 2005, amerikansk journalist, opphavsmann til gonzojournalistikken, begikk selvmord ved skyting
[rediger] Kollektive selvmord
Gjennom historien er det flere eksempler på kollektive selvmord, først og fremst blant religiøse grupper, såkalte dommedagssekter, men også andre grupper som har vært utsatt for ideologisk hjernevasking eller hensynsløse ledere. Frivilligheten kan imidlertid diskuteres da det har blitt funnet tegn på tvang og mord etter slike dramatiske hendelser. I kriger og konflikter har det også vært flere selvmordsoppdrag. Det har vært handlinger og kamper der krigerne bevisst har ofret livet i selvmordsaksjoner eller farefulle oppdrag som umulig kunne vinnes, men som måtte gjennomføres for å unngå dødsstraff for ordrenekt.
- Seloterne år 73, jødisk opposisjonsgruppe, noen hundre begikk kollektiv selvmord da romerske soldater stormet ørkenfestningen Masada
- Indianerne på Grenada i Det karibiske hav 1671, de siste indianerne skal angivelig ha begått kollektivt selvmord
- Jim Jones og Folkets Tempel 1978, 900 medlemmer av en amerikansk sekt begikk kollektivt selvmord i Jonestown i Guyanas jungel
- Familien Goebbels 1945, Hitlers propagandaminister og hans kone tok livet av sine barn før de selv begikk selvmord da krigen var tapt
- Branch Davidians 1993, 86 sektmedlemmer omkom i en selvmordsbrann da hovedkvarteret i Waco i Texas i USA ble stormet av politiet
- Soltemplets Orden år 1994, nyreligiøs sekt der 52 av medlemmene begikk selvmord i Sveits og Canada i 1994 og flere har gjort det siden
- Himmelporten (Heaven's Gate) 1997, 39 medlemmer i en amerikansk UFO-sekt begikk masseselvmord for å bli med et romskip
- Nord-koreansk ubåtmannskap 1999, begikk selvmord etter å bli tatt til fange av Sør-Korea
[rediger] Selvmord i myter og sagn
[rediger] I gresk mytologi
- Aigev, konge, Thesevs' far, har gitt navn til til Egeerhavet
- Antiklea, Odyssevs' mor
- Stheneboia eller Anteia, elsket den korintiske kongesønnen Bellerofon
- Faidra, Minos' datter og Thesevs' hustru
- Kheiron, en vis kentaur som frivillig gikk i døden
- Ajax, helt i Trojanerkrigen og den nestbeste krigeren etter Akilles
- Amfion, konge av Theben, Niobes mann
- Megareus, fra Theben
[rediger] I kinesisk mytologi
- Ehuang og Nüying, to elvegudinner som i fortvilelse over mannens død tok livet sitt ved elva Xiangjiang
[rediger] Se også
- Eutanasi
- Selvskading
- Selvmordsbomber
- Harakiri (Seppuku)
- Kamikaze
- Drap
- Martyr
- Depresjon
- Skam
- Apoptose
- Den unge Werthers lidelser
- Enkebrenning
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Nettsteder med artikler og lenker
- Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging (SSFF) ved Universitetet i Oslo
- LEVE Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
- Center for selvmordsforsning (på dansk)
- International Association for Suicide Prevention (på engelsk)
- Artikler om selvmord i Tidsskrift for Den norske lægeforening
[rediger] Statistikk o.a.
- Folkehelseinstituttets faktaark om selvmord
- Statistikk over selvmord i Norge1826-1995 (etter kjønn)
- Statistikk over selvmord i Norge 1951-2004 (etter alder og kjønn)
