Albrecht Dürer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Albrecht Dürer (født 21. mai 1471 i Nürnberg, død 6. april 1528 samme sted) var en tysk maler, tegner, grafiker, gullsmed og kunstteoretiker. Han regnes som den fremste billedkunstneren i det tyske rike under reformasjonen. Han tilhører de kunstnergenier som har satt sitt preg på og endret den vestlige kunstutviklingen. Det er hovedsakelig som grafiker at han oppnådde denne plassen i kunsthistorien.
Dürer var opprinnelig gullsmed, et yrke han lærte seg av sin far. Mellom 1486 og 1490 gikk han i lære hos maleren Michael Wolgemut, som introduserte ham for Martin Schongauers verker samt det nederlandske maleriet.
Dürer foretok flere reiser i Europa, blant annet til Italia og Nederland. Han fikk under disse utenlandsreisende avgjørende impulser fra den perspektiviske romoppfatningen samt figurmodellering gjennom forkortning. Innflytelsen fra Andrea Mantegna er her tydelig. Dürer formidlet sine opplevelser av kunsten sør i Europa til den tyske kultursfæren og la dermed grunnen for den tyske høyrenessansen.
Fra 1495, da Dürer grunnla sitt eget verksted i Nürnberg, vokste hans framgang og berømmelse. Han stiftet bekjentskap med flere av reformasjonens hovedskikkelser og kom under storfyrsten av Sachsens mecenskap. I 1512 ble han hoffmaler hos keiser Maximilian I og senere hos hans etterfølger Karl V.
Den største tyske renessansekunstneren var Albrecht Dürer. Han var ung i en overgangstid hvor det gamle middelalderske livssyn kjempet mot alt det nye, mot humanisme og reformasjon. Ungdomstiden som var fylt av angst og uro, satte sitt preg på hans kunst. Som 24-åring laget han kobberstikket "Den fortapte sønn", sønnen bærer Dürers egne ansiktstrekk. Det at han fremstilte seg selv som deltaker i bildene, ble et gjennomgangstema i hans kunst. Tre år senere lager han et storverk over Johannes åpenbaring. I fattigmannsboken "Biblia pauperum" illustrerer han gjennom femten blad bibelens tekst. Dürer som var et dypt religiøst menneske skildrer med en gripende kraft og et inntrengende og betvinget alvor det menneskeøyet aldri har sett. Et eksempel er "De akopalyptiske ryttere", et tresnitt fra 1498.
Dürer følte gjennom hele sitt liv en trang til å forstå de nye renessanseprinsippene fra bunnen av, og tilførte dermed den tyske kunsten et nytt innhold. Generasjonene før ham hadde lagt stor vekt på å formidle lidelse og innlevelse i sin kunst, vi finner dette også hos Dürer, men han tilfører en ny vilje til å se klart. Lidelsen i bilder blir til et objekt for et iakttagende subjekt. Dürer rettet ofte denne iakttagelsen mot seg selv. Denne iakttakelsen kan vi se i hans selvportretter.
Den grundige iakttakelsen finner vi også igjen i hans studier av naturen. De uttallige skissene ble til for at han skulle lære seg hvordan elementene sto i forhold til hverandre, og som forstudier til tre- og kobberstikk og malerier. Han studerte også mennesketyper, unge og gamle, for at de skulle fremstå så realistisk som mulig i bildene.
Innhold |
[rediger] Utvalgte malerier
- Selvportrett (1498)
- Kongenes tilbedelse (1504)
- Rosenkransfesten (1506)
- Adam og Eva (1507)
- Tilbedelsen av den hellige Treenigheten (1511)
- Madonnaen med Jesusbarnet (1526)
- De fire apostlene (1526)
[rediger] Grafikk
- Apokalypsen (1498; 15 tresnitt)
- Mikaels kamp med dragen
- Apokalypsens fire ryttere
- Jomfru Marias liv (1500-1511, tresnitt)
- Riddaren, døden og djevelen (1513)
- Melankolia I (1514)
[rediger] Verk (eksempler)
 Adam og Eva, 1507 |
 Melankolia I (1514) |
[rediger] Litteratur
- Bartrum, Giulia, Albrecht Dürer and his legacy: the graphic work of a Renaissance artist. London: British Museum Press 2002.
- Luber, Katherine Crawford, Albrecht Dürer and the Venetian Renaissance. Cambridge: Cambridge University Press 2005.
- Price, David, Albrecht Dürer's Renaissance: humanism, reformation, and the art of faith. Ann Arbor, Mich.: University of Michigan Press 2003.
[rediger] Eksterne lenker
