1982

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1982 MCMLXXXII

◄ | 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre | ► ◄ | 1960-årene | 1970-årene | ◄ 1980-årene ► | 1990-årene | 2000-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 1977 | 1978 | 1979 | 1980 | 1981 | ◄ 1982 ► | 1983 | 1984 | 1985 | 1986 | 1987 | ► | ► ► ►

Begivenheter i 1982
Dødsfall - Fødsler
Filmåret 1982

Innhold 1 Begivenheter 1.1 Utlandet 1.1.1 Januar 1.1.2 Februar 1.1.3 Mars 1.1.4 April 1.1.5 Mai 1.1.6 Juni 1.1.7 Juli 1.1.8 August 1.1.9 September 1.1.10 Oktober 1.1.11 November 1.1.12 Desember 1.2 Norge 1.2.1 Januar 1.2.2 Februar 1.2.3 Mars 1.2.4 April 1.2.5 Mai 1.2.6 Juni 1.2.7 Juli 1.2.8 August 1.2.9 September 1.2.10 Oktober 1.2.11 November 2 Født 2.1 Første kvartal 2.2 Andre kvartal 2.3 Tredje kvartal 2.4 Fjerde kvartal 3 Døde 3.1 Utlandet 3.2 Norge 4 Idrett 5 Musikk 6 Utgivelser 7 Nobelprismottakere 8 Litteratur 8.1 Utlandet 8.2 Norge

[rediger] Begivenheter

[rediger] Utlandet

• ETSI begynner arbeidet med å utvikle mobilstandarden GSM.

[rediger] Januar

• 1. januar – Pave Johannes Paul II gir i sin nyttårstale sterk støtte til de uavhengige polske fagorganisasjonene.
• 12. januar – Storflom i Polen
• 13. januar – Flyulykke krevde 80 menneskeliv i Washington D.C.
• 14. januar – Den britiske statsministerens sønn, Mark Thatcher, funnet etter å ha vært savnet ved et uhell i billøpet Paris-Dakar.
• 16. januar – 40.000 mennesker demonstrerer mot USA's rustningspolitikk i Lisboa.
• 18. januar –
  • Mauno Koivisto vinner presidentvalget i Finland.
  • USA's militærattasje i Paris Charles Ray blir skutt ned og drept utenfor sin bolig.
• 19. januar – Miljøvernaktivister beskyter en fransk atomreaktor med panservern-raketter.
• 28. januar – Den amerikanske generalen James Lee Dozier frigies av italiensk politi, etter å ha vært fanger hos Røde Brigader siden 17. desember 1981.

[rediger] Februar

• 1. februar – Senegal og Gambia kunngjør opprettelsen av unionen Senegambia.
• 2. februar – Honduras får sin første sivile president, dr Roberto Suazo Cordova, på mange år.
• 5. februar – Harde kamper mellom hæren i El Salvador og gerilajen.
• 11. februar – Harde kamper i byen Hama mellom hæren i Syria og det forbudte «Muslimske Brorskapet».
• 15. februar – Boreriggen «Odeco Ocean Rangers» synker under et kraftig uvær utenfor New Foundland-kysten. Alle 84 ombord omkommer.
• 17. februar –
  • 3500 mennesker arresteres i en bølge av razziaer i Polen.
  • Korsikanske separatister gjennomfører 19 bombeattentar mot banker og offentlige bygninger i Paris.
• 23. februar – 12 blir drept av to bilbomber i Beirut.
• 26. februar – FN's sikkerhetsråd vedtar å utvide UNIFIL med 1000 soldater.

[rediger] Mars

• 1. mars – Den sovjetrussiske romsonden Venera 13 lander på Venus.
• 5. mars – Den sovjetrussiske romsonden Venera 14 lander på Venus.
• 6. mars – Fem av mennene bak attentatet mot Egypt's president Anwar Sadat dømmes til døden.
• 9. mars – Amnesty International anklager regjeringen i El Salvador for systematisk tortur og massedrap på sivile.
• 10. mars – Alle planetene i vårt solsystem befinner seg samtidig innenfor samme 90 graders sektor, noe som bare skjer en gang på 500 år.
• 14. mars – ca 200 SWAPO-medlemmer blir drept under et sydafrikansk angrep mot organisasjonens baser inne i nabolandet Angola.
• 17. mars – Fire nederlandske journalister blir skutt og drept i El Salvador.
• 23. mars – Militærkupp i Guatemala.
• 24. mars – PIRA-medlemmer angrep og drepte tre britiske soldater i Belfast.
• 28. mars – Valget på ny nasjoanlforsamling starter i El Salvador, samtidig med harde kamper inne i hovedstaden.
• 30. mars – En demonstrasjon med ukjent omfang mot Argentinas militærregime, slås ned av tusenvis av politifolk med køller og tåregass.

[rediger] April

• 2. april – Falklandskrigen bryter ut, når en argentinsk styrke på 8.000 mann invaderer de britiske Falklandsøyene uten forvarsel.
• 5. april – Falklandskrigen: En britisk flåtestyrke på 40 skip seiler ut med kurs for Falklandsøyene.
• 12. april – Falklandskrigen: Sovjetiske kommentarer støtter Argentina i konflikten.
• 15. april – President [[Anwar Sadat] sine attentatmenn blir henrettet.
• 16. april – Falklandskrigen: Den amerikanske utenriksministeren Alexander Haig ankommer Buenos Aires for å mekle i konflikten. Han drar videre til London tre dager senere.
• 25. april – Falklandskrigen: Britiske styrker går i land of tar tilbake Syd-Georgia.
• 27. april – En politimann i Sør-Korea går amok og dreper 53 mennesker med rifleskudd og deretter seg selv med en håndgranat.
• 29. april – Nelson Mandela forlater øya Robben Island etter over 18 år i fangenskap
• 30. april –
  • Falklandskrigen: Storbritannia erklærer en 200 mils krigssone rundt sine flåte og Falklandsøyene.
  • Iran–Irak-krigen: Iran innleder en storoffensiv.

[rediger] Mai

• 1. mai – Falklandskrigen: Britiske fly bomber flyplassen ved Port Stanley.
• 2. mai – Falklandskrigen: Den britiske ubåten «HMS Conqueror» skyter to Tigerfish-torpedoer mot den argentinske krysseren General Belgrano, og senker denne. 368 mister livet.
• 4. mai – Falklandskrigen: Argentinske Dassault Super Etendards fly angriper og senker det britiske skipet HMS «Sheffield», som ble truffet midtskips og sank.
• 5. mai – Portforbudet gjeninnføres i Warszawa.
• 9. mai – Israelske fly bomber palestinske geriljabaser i Libanon. 16 blir drept.
• 12. mai –
  • Paven utsettes for et attentat-fosøk i Fatima i Portugal, men skades ikke.
  • Falklandskrigen: Tre argentinske jagerfly skytes ned over øygruppen.
• 13. mai – Polsk politi må bruke makt for å spre demonstranter.
• 21. mai – Falklandskrigen: Det britiske fregatten HMS «Ardent», blir senket av et argentinsk angrep. 2500 britiske soldater går i land på Falklandsøyene. FN gir opp forsøkene på å oppnå en fredelig løsning på konflikten.
• 24. mai –
  • Falklandskrigen: Det britiske fregatten HMS «Antelope», blir senket av et argentinsk angrep.
  • Jurij Andropov utnevnes til sekretær for det sovjetiske kommunistpartis sentralkomite.
  • Iran–Irak-krigen: Iranske styrker gjenerobrer havnebyen Khorramshahr som har vært okkupert av Irak siden krigen brøt ut.
• 25. mai – Falklandskrigen: Argentinske Skyhawk fly angriper det britiske krigsskipet HMS «Coventry», som ble truffet midtskips og velter. 21 soldater omkommer. Det britiske lasteskipet «Atlantic Conveyor» blir også angrepet og senket.
• 30. mai – Spania tas offisielt opp som NATO-medlem.

[rediger] Juni

• 4. juni – Israels invasjon av Libanon starter med flyangrep.
• 7. juni – Borgerkrigen i Tsjad nærmer seg avgjørelsen når opprørslederen Hissen Habre erobrer hovedstaden N'Djamena.
• 8. juni –
  • Falklandskrigen: Argentinske Skyhawks fly angriper det britiske skipet HMS «Sir Galahad», som tar fyr. Minst 50 britiske soldater omkommer.
  • Israelske og syriske styrker i kamper øst for Beirut.
• 9. juni –
  • Iran–Irak-krigen: Irak tilbyr øyenblikkelig våpenhvile og tilbaketrekning fra alt iransk territorium.
  • Israel angriper og ødelegger Syrias batterier av sovjetiske SAM-raketter i Øst-Libanon.
• 11. juni – Premiere på Steven Spielbergs film «E.T.»
• 12 juni –
  • Falklandskrigen: Flere slag raser: Slaget ved Mount Harriet, ved Two Sisters og ved Mount Longdon
  • Over 500.000 mennesker demonstrerer i New York mot atomvåpen og opprustning.
• 14. juni –
  • Falklandskrigen: Slaget ved Mount Tumbledown
  • Falklandskrigen avsluttes når det inngåes våpenhvile mellom Argentina og Storbritannia.
• 15. juni – Israelske styrker omringer Vest-Beirut.
• 17. juni –
  • Argentina's president Leopold Galtieri går av som statsoverhode og øverstkommanderende for de argentinske styrkene.
  • Israelske styrker melder at de har tatt minst 6000 PLO-fanger i Libanon.
• 18. juni – Falklandskrigen: Argentinske styrker overgir seg til britene.
• 21. juni – Prinsesse Diana og prins Charles av Wales får en sønn, prins William.
• 25. juni – Den amerikanske utenriksministeren Alexander Haig går av i protest og retter sterk offentlig kritikk mot president Ronald Reagan, og erstattes av George Schultz.
• 28. juni – USA og Sovjetunionen begynner START-forhandlingene i Geneve.

[rediger] Juli

• 1. juli – Geriljaen i El Salvador angriper flere mål inne i hovedstaden San Salvador.
• 2. juli – Uroligheter i Sør-Afrika der ca 13000 sorte arbeidere ved kullgruvene ved Johannesburg streiker mot lønns- og arbeidsvilkår.
• 9. juli – Et passasjerfly styrter utenfor New Orleans, 156 omkommer.
• 14. juni – Falklandskrigen: Argentina mottar en meddelese fra Storbritannia om at krigshandlingene mellom de to landene er avsluttet de facto.
• 14. juli –
  • Iran–Irak-krigen: Iranske styrker rykker inn i Irak på en 10km bred front.
  • Verdenspremiere i London på Pink Floyds film «The Wall»
• 16. juli –
  • Iran–Irak-krigen: Et stort slag med så mange som 200.000 soldater utkjempes på grensen mellom Irak og Iran.
  • En spionskandale avsløres i Storbritannia, der regjeringens hemmelig kommunikasjonssentral i Cheltenham har vært infiltrert.
• 20. juli –
  • Ti soldater og flere hester i dronning Elisabet's livgarde blir drept av et bombeattentat i Hyde Park i London, iverksatt av IRA.
  • 15 mennesker blir skadde i et bombeattentat mot en kafe i Paris. Armenske undergrunnsorganisasjoner tar ansvaret.
• 21. juli – Iran–Irak-krigen: Irakiske styrker klarer å stoppe den iranske offensiven.
• 23. juli – Den internasjonale hvalfangstkommisjonen vedtar på sitt møte i Brighton at all hvalfangst skal opphøre fra 1985/86. Norge stemmer imot.
• 25. juli –
  • Beirut utsettes for intens artilleribeskyting av israelske styrker for fjerde dag på rad.
  • 200 omkommer og 190 er meldt savnet etter en enorm flomkatastrofe i Japan.
• 27. juli – PLO-lederen Yassir Arafat anmoder om hjelp til sine styrker i Beirut fra Cuba, Sovjetunionen og Saudi-Arabia.
• 29. juli – Iran–Irak-krigen: Ny iransk offensiv starter.

[rediger] August

• 1. august – Et militærkupp i Kenya slås ned.
• 7. august – En gruppe armenske nasjonalister tar gisler på flyplassen i Ankara. I aksjonen som følger, blir et gissel, tre politimenn og en terrorist drept.
• 9. august – Fire terrorister fra terrorgruppen Direct Action skyter med maskingevær i en jødisk restaurant i Paris. & blir drept og 22 såret.
• 10. august –
  • 10.000 deltar i en støttedemonstrasjon for Solidaritet i byen Szczecin.
  • Sør-afrikanske styrker angriper SWAPO-styrker inne i det sørlige Angola.
• 11. august – En bombe detonerer utenfor Irak sin ambassade i Paris. 4 blir skadd.
• 12. august – Israleske styrker beskyter Beirut med artilleri. Svært mange sivile blir drept og dette vekker internasjonal fordømmelse.
• 13. august – Tusenvis av demonstranter marsjerer mot de polske kommunistene sitt hovedkvarter i Gdansk. Det ender med sammenstøt med politet som svarer med gummikuler og tåregass.
• 19. august –
  • Israel godtar planen for å evakuere PLO-styrkene fra Beirut, som en amerikanske utsending har lagt frem.
  • Sovjetiske Svetlana Savitskaja skytes opp med Soyuz T-7 og blir historiens andre kvinnelige romfarer.
• 20. august – Franske soldater fra Fremmedlegionen landsettes i Beirut for å overvåke evakueringen av PLO-soldatene.
• 21. august – Evakueringen av PLO-soldatene starter.
• 24. august – Kamper mellom syriske og israelske styrker øst for Beirut.
• 25. august – 119 geriljasoldater blir drept i kamper med hæren fra El Salvador.
• 31. august –
  • Store demonstrasjoner på toårsdagen for Gdansk-avtalen. Minst to blir drept av politiet i Lublin.
  • Evakueringen av 11.000 PLO-soldater fra Beirut er ferdig.

[rediger] September

• 1. september – Etter den israelske invasjonen av sør-Libanon blir det opplyst av libanesiske kilder at krigen hadde kostet 17 825 døde og over 30 000 sårede.
• 4. september – Mexico nasjonaliserer landets banker
• 6. september – PLO-lederen Yassir Arafat ankommer Tunisia etter å ha blitt evakuert fra Beirut.
• 10. september – Poul Schlüter danner en borgerlig regjering av fire partier i Danmark.
• 13. september – Israelske fly bomber flere syriske stillinger i Libanon.
• 14. september –
  • Libanons påtroppende president Bashiel Gemayel blir drept i et bombeattentat.
  • Fyrstinne Grace av Monaco omkommer i en bilulykke.
• 15. september – Israelske styrker rykker inn i Vest-Beirut.
• 16. -18. september – Massakrene i Sabra og Chatila starter: Libanesiske kristen falangist-styrker massakrerer iløpet av to dager mange hundre sivile palestinere i flyktningeleirene Sabra (flyktningeleir) og Chatila i Vest-Beirut, selv om leirene var beskyttet av israelske styrker.
• 28. september – En væpnet gruppe, tilhørende tronpretendenten Leka I, blir nedkjempet like etter landgang i Albania.
• 29. september – Amerikanske styrker i den internasjonale fredsstyrken rykker inn i Vest-Beirut etter at Israel trekker seg ut.

[rediger] Oktober

• 1. oktober – Den svenske marinen starter en omfattende jakt på en fremmed ubåt i skjærgården utenfor den svenske marinebasen ved Muskö. 4 dager senere slippes det flere dypvannsbomber mot ubåten som en tror befinner seg der.
• 9. oktober – 9 terrorister angriper en synagoge i Roma med håndgranater og automatvåpen. En 2 år gammel gutt blir drept og 34 andre såret.
• 11. oktober – Arbeiderene ved Lenin-verftet i Gdansk går til proteststreik mot den polske regjeringens tvangsoppløsning av fagforeningen Solidaritet.

[rediger] November

• 2. november – Iran–Irak-krigen: Irak påstår at de har slått tilbake et iransk angrep i grenseområdene.
• 6. november – Andrej Sakharov advares av sovjetiske myndigheter mot å komme med flere offentlige erklæringer. Han anklaget nemlig noen dager tidligere det hemmelige politiet KGB for å ha bedøvet han og stjelt flere dokumenter fra han.
• 7. november –
  • Statskupp i Øvre Volta. Det sittende militæregimet styrtes.
    • Iran–Irak-krigen: Iran påstår at de har rykket 10 km inn i Irak.
• 9. november – 2700 sovjetiske soldater og afghanske sivile omkommer i en tunellbrann nær Kabul etter at en lastebil eksploderer inne i den.
• 10. november –
  • Leonid Bresjnev dør.
  • Briten Geoffrey Prime dømmes til 38 års fengsel for spionasje for Sovjetunionen.
• 10. november – De israelske styrkenes hovedkvarter i den libanesiske byen Tyr sprenges av en bombe, som dreper 90 soldater.
• 12. november –
  • Jurij Andropov utnevnes til ny generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet.
  • To medlemmer av Baader-Meinhof-banden, Adelheid Schultz og Brigitte Mohnhaupt arresteres nær Frankfurt.
• 14. november –
  • Lech Walesa løslaters og returnerer til Gdansk.
  • Kosmonautene Anatolij Berezvoj og Valentin Lebedev setter ny langtidsrekord med 185 døgn i verdensrommet ombord på romstasjonen Saljut-7
• 30. november –
  • Et kunstig hjerte opererers inn i en 61 år gammel amerikaner.

[rediger] Desember

• 5. desember – En FN-rapport melder at Sovjetunionen sannsynligvis har brukt kjemiske våpen i Afghanistan.
• 9. desember – Sør-Afrikanske styrker går inn i Lesotho på jakt etter ANC-medlemmer. 37 mennesker, 5 kvinner og 2 barn, blir drept.
• 10. desember –
  • 115 land undertegner i en seremoni på Jamaica FN's havrettskonvensjon.
  • Kosmonautene Anatolij Berezvoj og Valentin Lebedev vender tilbake til Jorden etter historiens lengste opphold i rommet, hele 211 døgn.
  • Alva Myrdal og Alfonso Garcia Robles overrekkes Nobels Fredspris for 1982.
• 24. desember – Forskere ved Princeton-universitetet har gjennomført en kontrollert kjernefysisk fusjon.

---

[rediger] Norge

[rediger] Januar

• 6. januar – Stein Winge ny teatersjef ved Torshovteatret i Oslo.
• 8. januar – Brann på sørlandsekspressen krever fire dødsofre.
• 14. januar – Omfattende ungdomsopptøyer har funnet sted i Tromsø flere kvelder på rad.
• 20. januar – Svalbard Museum innvies.

[rediger] Februar

• 5. februar – 2 diplomater i den sovjetrussiske handelsdelegasjone i Oslo bes forlate landet fordi de har drevet etterretningsvirksomhet, blant annet mot Forsvarets nye F-16-fly.
• 7. februar – 37 unge husokkupanter i Stavanger fjernes og bøtelegges.
• 9. februar – Sjarken "Manito" forliser i Stjernsundet. 2 omkommer.
• 13. februar – Hummeren Hotell og Restaurant i Tananger brenner ned.
• 20. februar – Omfattende ungdomsopptøyer i Tromsø. Butikker plyndres.

[rediger] Mars

• 11. mars – Et Twin-Otter fly fra Widerøe styrter i havet underveis fra Berlevåg til Mehavn, alle 15 ombord omkommer.
• 20. mars – Et forsøk på å sprenge en bro over Tverrelven i Alta mislykkes.

[rediger] April

• 10. april – To 17 år gamle gutter går seg bort på ski i Snøhetta-området og omkommer.
• 17. april – To ungdommer omkommer når et gammelt hus i Stavanger brenner ned.

[rediger] Mai

• 1. mai – Nesten 100 mennesker arresteres og bøtelegges for gateuorden og hærverk i Oslo Sentrum natt til 1. mai.
• 3. mai –
  • Jimmy Carter kommer til Norge under sin rundreise i Europa.
  • Et Cessna sjøfly styrter i Ytre Sogn, tre omkommer.
• 4. mai – Falklandskrigen: Odelstinget vedtar at regjeringen kan vedta økonomiske boikott mot Argentina som reaksjon på invasjonen.
• 6. mai – Et stort dynamitt-lager ved Ammerud i Oslo blir sprengt i luftet midt på natten. Flere tusen vinduer i bydelen knuses.
• 12. mai – Falklandskrigen: To norske journalister blir utvist fra Argentina som «uønskede personer».
• 22. mai – Falklandskrigen: Argentina stanser importen av norske varer.

[rediger] Juni

• 1. juni –
  • Nei til Atomvåpen overleverer Stortinget nesten 400.000 underskrifter med krav om et atomvåpenfritt Norden
  • Tre polske musikere fra Krakow filharmoniske orkester hopper av under Festspillene i Bergen og søker politisk asyl.
• 9. juni – Stortinget vedtar å forlenge den norske deltagelsen i UNIFIL.
• 10. juni – To kvinnelige løytnanter, Grete Kristiansen og Vigdis Fjeldstad, er de første kvinner som uteksamineres fra Krigsskolen.
• 25. juni – Flere hundre homofile og sympatisører fra hele Skandinavia går i demonstrasjonstog i Oslo.

[rediger] Juli

• 2. juli – En bombe eksploderer i en oppbevaringsboks på Oslo Sentralstasjon. En ung kvinne omkommer og 11 andre blir skadd.
• 9. juli – En ueksplodert bombe blir funnet i godsoppbevaringen på Oslo Sentralstasjon og uskadeliggjort.
• 26. juli – Den afghansk-sovjetiske krig: Nordmannen Ståle Gundhus meldes omkommet i Afghanistan der han deltok i kamper på geriljaens side.

[rediger] August

• 3. august – 34,2 grader måles på Blindern, det er det varmeste siden 1936.
• 7. august – Kong Olav V innleder sin jubileumsreise langs kysten ombord i kongeskipet «Norge».
• 14. august – Hundrevis av ungdommer beleirer politistasjonen i Hønefoss under omfattende ungdomsbråk på en lørdagsnatt.
• 16. august – Svært langvarig tørke fører til at Gudbrandsdalen, Valdres, Etnedal, Søndre Land og Nordre Land erklæres som katastrofeområder.
• 31. august – 11 personer må til sykehus etter en ammoniakk-lekkasje ved en bedrift på Ulven i Oslo.

[rediger] September

• 23. september – Harde og store sammenstøt mellom demonstranter og politi utenfor Israels ambassade i Oslo.

[rediger] Oktober

• 4. oktober – Reketråleren "Langtind" kantrer ved Silda i Finnmark etter å ha kjørt trålen fast i et vrak. 2 omkommer.
• 9. oktober – En 18-år gammel skolegutt tilstår at det var han som stod bak bombeattentatet på Oslo S.
• 11. oktober –
  • Sameaktivisten Nils A. Somby som er tiltalt for å ha forsøkt å sprenge bruen over Tverrelven i Alta 20 .mars, har flyktet til Canada der han ber om politisk asyl.
  • 8 malerier til en antatt verdi på 25 millioner kr blir stjålet fra Nasjonalgalleriet i Oslo.
• 18. oktober – Straffesaken mot Arnfinn Nesset, som står tiltalt for 25 drap på pasienter ved Orkdal syke- og aldershjem starter.

[rediger] November

• 5. november –
  • Sjarken "Heidi-Beate" kantrer i sterk vind. 2 omkommer.
  • Den nyplantede Kongebjørken i Molde blir ødelagt av ukjente gjerningsmenn.
• 15. november – 11.000 deltar i en antiatomvåpen-demonstrasjon i Oslo.
• 17. november – 3 ungdommer omkommer når skolebuss på vei til Flekkfjord kjører av veien.
• 22. november – Mistilltsforslagene fra Arbeiderpartiet og SV mot forsvarsminister Anders Sjaastad faller i Stortinget.

[rediger] Født

[rediger] Første kvartal

• 5. januar – Kjersti Buaas, norsk snøbrettkjører
• 5. januar – Janica Kostelić, kroatisk alpinist
• 7. januar – Camilo Villegas, colombiansk golfspiller
• 12. januar – Madiou Konate, senegalesisk fotballspiller
• 16. januar – Martin Høyem, norsk fotballspiller
• 19. januar – Maria Solheim, norsk musiker
• 20. januar – Fredrik Strømstad, norsk fotballspiller
• 22. januar – Martin Koch, østerriksk skihopper
• 22. januar – Fabricio Coloccini, argentinsk fotballspiller
• 1. februar – Dag Frode Hornseth, norsk fotballspiller
• 2. februar – Sofie Cappelen, norsk skuespillerinne
• 10. februar – Justin Gatlin, amerikansk friidrettsutøver
• 15. februar – Helge Haugen, norsk fotballspiller
• 18. februar – Kristian Ystaas, norsk fotballspiller
• 19. februar – Yssouf Kone, burkinsk fotballspiller
• 6. mars – Inga Abitova, russisk friidrettsutøver
• 11. mars – Vidar Martinsen, norsk fotballspiller

[rediger] Andre kvartal

• 1. april – Andreas Thorkildsen, norsk spydkaster
• 5. april – John André Fredriksen, norsk fotballspiller
• 5. april – Thomas Hitzlsperger, tysk fotballspiller
• 14. april – Samuel Isaksen, norsk fotballspiller
• 19. april – Ola Vigen Hattestad, norsk langrennsløper
• 24. april – Kelly Clarkson, amerikansk sangerinne
• 25. april – Tommy Runar, norsk fotballspiller
• 26. april – Joanne Gobure, naurisk poet
• 26. april – John B. Holmes, amerikansk golfspiller
• 30. april – Kirsten Dunst, amerikansk skuespillerinne
• 15. mai – Veronica Campbell, jamaicansk fridrettsutøver
• 15. mai – Stefan Ishizaki, svensk fotballspiller
• 17. mai – Dylan Macallister, australsk fotballspiller
• 18. mai – Eric West, amerikansk sanger
• 20. mai – Petr Čech, tsjekkisk fotballspiller
• 23. mai – Eirik Tage Johansen, norsk golfspiller
• 25. mai – Daniel Braaten, norsk fotballspiller
• 25. mai – Ezekiel Kemboi, kenyansk friidrettsutøver
• 1. juni – Justine Henin-Hardenne, belgisk tennisspiller
• 3. juni – Jelena Isinbajeva, russisk stavhopper
• 10. juni – Madeleine av Sverige, svensk prinsesse
• 11. juni – Håkon Opdal, norsk fotballspiller
• 11. juni – Eldar Rønning, norsk langrennsløper
• 13. juni – Kenenisa Bekele, etiopisk friidrettsutøver
• 19. juni – Ragnar Bergheim, norsk friidrettsutøver
• 21. juni – William av Wales, britisk tronarving
• 22. juni – Trond Fredrik Ludvigsen, norsk fotballspiller

[rediger] Tredje kvartal

• 8. juli – Jonas Krogstad, norsk fotballspiller
• 10. juli – Tom Richard Tokle, norsk tegneserieskaper
• 28. juli – Silvía Nótt, islandsk sangerinne
• 29. juli – Olaf Solstrand, norsk tegneserieforfatter og låtskriver
• 10. august – Devon Aoki, amerikansk supermodell og skuespillerinne
• 10. august – Olof Hvidén-Watson, svensk fotballspiller
• 10. august – Dag Ole Teigen, norsk politiker
• 12. august – Even Wetten, norsk skøyteløper
• 13. august – Shani Davis, amerikansk skøyteløper
• 15. august – Johnnie Jackson, engelsk fotballspiller
• 28. august – Anders Bardal, norsk skihopper
• 28. august – Elin Gunnarsdotter Sandvik, norsk skuespiller
• 31. august – José Reina, spansk fotballspiller
• 5. september – Sondre Lerche, norsk musiker
• 15. september – Per Nilsson, svensk fotballspiller
• 18. september – Mikael Flygind Larsen, norsk skøyteløper
• 22. september – Linn Githmark, norsk curlingspiller

[rediger] Fjerde kvartal

• 6. oktober – Levon Aronian, armensk sjakkspiller
• 6. oktober – Michael Frater, jamaicansk friidrettsutøver
• 6. oktober – Alexander Lund Hansen, norsk fotballspiller
• 7. oktober – Jermain Defoe, engelsk fotballspiller
• 13. oktober – Ian Thorpe, australsk svømmer
• 15. oktober – Saif Saaeed Shaheen, kenyansk friidrettsutøver
• 21. oktober – Jeremiah Rutherford, naurisk vektløfter
• 2. november – Johan Wissman, svensk friidrettsutøver
• 3. november – Jevgenij Pljusjtsjenko, russisk kunstløper
• 4. november – Christian A. Olasveengen, norsk ishockeyspiller
• 4. november – Neil Mellor, engelsk fotballspiller
• 8. november – Lynndie England, amerikansk soldat og krigsforbryter
• 11. november – Asafa Powell, jamaicansk sprinter
• 12. november – Maksim Tsjudov, russisk skiskytter
• 23. november – Jokke Netland, norsk politisk aktivist
• 26. november – Magnus Børmark, norsk musiker
• 29. november – Marthe Valle, norsk sanger og låtskriver
• 2. desember – Siren Sundby, norsk seiler
• 6. desember – Alberto Contador, spansk syklist
• 15. desember – Shahzad Tanweer, britisk terrormistenkt (antatt d. 2005)
• 19. desember – Tero Pitkämäki, finsk friidrettsutøver
• 23. desember – Nikolaj Pankratov, russisk fotballspiller
• 25. desember – Janez Zavrl, slovensk fotballspiller
• 26. desember – Aksel Lund Svindal, norsk alpinist
• 26. desember – Aleksander Hetland, norsk svømmer
• 30. desember – Kristin Kreuk, kanadisk modell og skuespillerinne

[rediger] Døde

[rediger] Utlandet

• 2. mars – Philip K. Dick, amerikansk forfatter (f. 1928)
• 3. mars – Georges Perec, fransk forfatter (f. 1936)
• 5. mars – John Belushi, amerikansk skuespiller og komiker (f. 1949)
• 15. mars – Elis Wiklund, svensk langrennsløper (f. 1909)
• 29. mars – Carl Orff, tysk komponist (f. 1895)
• 25. april – William Riley Burnett, amerikansk forfatter og filmprodusent (f. 1899)
• 8. mai – Gilles Villeneuve, kanadisk F1-fører
• 10. juni – Rainer Werner Fassbinder, vest-tysk filmregissør og skuespiller (f. 1945)
• 29. august – Ingrid Bergman, svensk skuespillerinne (f. 1915)
• 2. september – Tom Baker, amerikansk skuespiller (f. 1940)
• 14. september
  • Bashir Gemayel, libanesisk president
  • Grace av Monaco, fyrstinne i Monaco (f. 1929)
• 4. oktober – Glenn Gould, canadisk musiker (f. 1932)
• 10. desember – Leonid Bresjnev, sovjetisk president

[rediger] Norge

• 26. juli – Ståle Gundhus, journalist (f. 1957?)
• 14. oktober – Otto von Porat, bokser (f. 1903)
• 21. oktober – Radka Toneff, jazzmusiker og komponist (f. 1952)
• 19. desember – Karen Grønn-Hagen, politiker (f. 1903)

[rediger] Idrett

• Phil Mahre, USA, vinner verdenscupen i alpint.
• Liverpool FC blir engelsk seriemester og vinner den engelske Ligacupen.
• Italia blir verdensmester i fotball, de vinner finalen med 3-1 over Vest-Tyskland under fotball-VM i Spania
• Brann blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Molde 3-2 i finalen.
• Viking blir seriemester i fotball for menn foran Bryne og Lillestrøm.
• BUL blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Sprint/Jeløy 2-1 i finalen.
• 18. – 28. februar: Ski-VM 1982
  • Oddvar Brå brekker staven på oppløpet under VM på ski i Holmenkollen
• Curling-VM for herrer arrangeres i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland, og Canada vinner foran Sveits.
• Curling-VM for damer arrangeres i Genève i Sveits, og Danmark vinner foran Sverige.
• 12. juni: Larry Holmes slår utfordreren Jerry Cooney og beholder verdensmestertittelen i tungvektsboksing.
• 4. juli: Jimmy Connors slår John McEnroe i Wimbledon-finalen.
• 29. august: De norske roerne Alf Hansen og Rolf Thorsen (dobbeltsculler) og Magnus Grepperud og Sverre Løken (styrmannløs toer) vinner to gullmedaljer under VM i roing i Luzern.
• 23. oktober: Første V6-løp avholdes på Bjerkebanen.
• 24. oktober: Grete Waitz vinner sitt fjerde New York-maraton.

[rediger] Musikk

[rediger] Utgivelser

• Supertramp – Famous Last Words
• 20. mars – Jahn Teigen og Anita Skorgan vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen Adieu.
• 6. mai – Camel gir ut The Single Factor
• Beranek gir ut årets mest omtalte singel, Dra til Hælvete som blir totalforbudt i NRK.
• Iron Maiden gir ut The Number Of The Beast som topper de fleste lister.
• Peter Gabriel – Peter Gabriel (Fjerde album med samme navn)
• Genesis – Three Sides Live
• Stevie Wonder og Paul McCartney – singelen Ebony and Ivory
• Paul McCartney – platen Tug of War
• Mike Oldfield – Five Miles Out
• Iron Maiden – The Number Of The Beast
• Gjenforening av Paul Simon og Art Garfunkel i en konsert i New York med 500.000 tilskuere

[rediger] Nobelprismottakere

• Fysikk – Kenneth G Wilson
• Kjemi – Aaron Klug
• Medisin – Sune K Bergström, Bengt I Samuelsson, John R Vane
• Litteratur – Gabriel García Márquez
• Fred – Alva Myrdal og Alfonso Garcia Robles
• Økonomi – George Stigler

[rediger] Litteratur

[rediger] Utlandet

• Doris Lessing – Sirkus-eksperimentene
• Elie Wiesel – Testamentet

[rediger] Norge

• Lars Saabye Christensen – Paraply
• Tove Nilsen – Skyskraperengler
• Dag Solstad – Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land

Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre

Tiår: 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene

År: 1977 – 1978 – 1979 – 1980 – 1981 – 1982 – 1983 – 1984 – 1985 – 1986 – 1987