Joseph Goebbels

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Joseph Goebbels

Paul Joseph Goebbels (født 29. oktober 1897 i Rheydt, Mönchengladbach, død 1. mai 1945 i Berlin) var en fremstående nazist, og propagagandaminister i Tyskland fra 1933 til 1945. Goebbels var ellers kjent for sine retoriske evner og sin brennende antisemittisme.

Goebbels' foreldre, bokholderen Fredrich Goebbels og hans kone Marian, var katolikker fra et protestantisk område i Rhinlandet. Goebbels fikk en tung start på livet. Som lite barn var han nær ved å dø av lungebetennelse. Ved århundreskiftet utviklet han osteomyelitt, en lidelse som førte til lammelser i hans høyre fot. Behandlingen pågikk i to år, men den førte ikke frem, og legene måtte slå fast at den lammede foten ikke ville vokse skikkelig, for i stedet å utvikle seg til klumpfot.

Denne tilstanden førte til både fysiske og sosiale problemer for Goebbels. Han følte seg utenfor i samværet med de funksjonsfriske, og begynte å vise seg både bitter og til dels hatefull på skolen. Goebbels oppdaget imidlertid lesingens gleder. Han bestemte seg for å kompensere for sine fysiske begrensninger ved å bli kunnskapsrik og fremdyrke et skarpt intellekt. Etter hvert ble Goebbels en elev som utmerket seg.

Han nådde voksen alder under første verdenskrig, men grunnet sitt handicap måtte han se langt etter muligheten til å verve seg til krigstjeneste. Likevel ble verdenskrigen et nytt vendepunkt for ham, idet han lot seg rive med av de patriotiske strømningene og for første gang følte et fellesskap med det tyske folket.

I 1917 registrerte Goebbels seg ved Universitetet i Bonn. Hans foreldre hadde en anstrengt økonomi, men sørget for å finansiere sønnens studier helt frem til avsluttende eksamen. En mulighet for Goebbels hadde vært å ta Staatsexamen slik at han i en usikker tid kunne gå mot sikrere arbeidsmuligheter i embetsverket. I stedet valgte han å satse på en doktorgrad i teater- og litteraturvitenskap ved universitetet i Heidelberg. Dette kunne han gjøre takket være foreldrenes økonomiske og følelsesmessige støtte. Avhandlingen, som omhandlet den tyske dramatikeren Wilhelm von Schütz, ble fullført i 1921. I henhold til datidens tyske akademiske system kunne Goebbels dermed titulere seg som «doktor». Dette var en tittel som Goebbels både var stolt av og tilla stor betydning: Senere i karrieren skulle han konsekvent insistere på å bli tiltalt som «Herr doktor» og han undertegnet dokumenter med «Dr. G».

Etter endt utdannelsesforløp så han for seg en yrkeskarriere som frilansjournalist og forfatter. Tysklands trange økonomiske kår på denne tiden tilsa imidlertid at han måtte søke etter sikrere inntektskilder, men Goebbels skulle få store problemer med å finne en arbeidsgiver. I stedet måtte han leve i fattigdom. Gjennom sin venninne fikk han i 1923 en lavtlønnet stilling i Dresden Bank, men han ble oppsagt allerede samme år.

Goebbels meldte seg inn i nazipartiet i 1924. Han motsatte seg i starten Hitlers ledelse, men skiftet raskt side og ble en av Hitlers mest lojale støttespillere. Hans dagbøker inneholder mange eksempler på hans uttalte beundring for Hitler.

Goebbels havnet raskt innenfor kretsen rundt Gregor Strasser, som vektla sosialismen og det sosiale spørsmålet i nasjonalsosialismen sterkere enn kretsen rundt Hitler, og var med på å gi ut Strassers Nationalsosialistische Briefe. Etter Bambergkonferansen 14. februar 1926 bestemte Goebbels seg for å slutte seg til Hitler. 28. oktober samme år ble han av Hitler utnevnt til Gauleiter for Berlin-Brandenburg, og året etter startet han partiorganet Der Angriff, hvor han selv var redaktør. Fra og med 1928 ble han medlem av Riksdagen, og etter å ha lagt merke til hans talenter innen propaganda ble han utnevnt til partiets rikspropagandasjef i 1929.

Den 19. desember 1931 ble Goebbels gift med Magda Behrendt og sammen fikk de 6 barn.

Da Hitler kom til makten som Tysklands rikskansler i 1933, ble Goebbels utnevnt til partiets nye minister for propaganda. Senere ble Goebbels også øverste leder for tysk radio, aviser, musikk og film. Han bestemte hvilke filmer som skulle produseres, og hvilke skuespillere som skulle spille i filmene.

I likhet med Hitler var Goebbels ekstremt rasistisk og antisemittisk, og deltok ikke bare aktivt med å angripe den jødiske minoriteten gjennom propaganda: Han hadde også en sentral rolle i boikotten av jødiske forretninger, pogromen mot den jødiske befolkningen under den såkalte Krystallnatten 9-10. november 1938, foruten deportasjonen av Berlins jødiske befolkning fra og med 1941. Han stilte seg helhjertet bak folkemordet på jødene.

Den 18. februar 1943 holdt Goebbels sin mest kjente tale, hvor han erklærte «den totale krig». Her meddelte han sitt ønske om å gjennomføre en full mobilisering av Tysklands befolkning til landets væpnede styrker og industri. Dette var en av hans viktigste taler i tiden som minister, og ble holdt foran et utvalgt og fanatisk publikum. Talen var et ledd i hans bestrebelser, i samarbeid med Albert Speer, på å overbevise Hitler om at Tysklands ressurser måtte utnyttes til fulle i krigsinnsatsen. På dette stadiet var det fremdeles ikke blitt innført krigsøkonomi i Tyskland, i skarp kontrast til landets krigsmotstandere. Goebbels lyktes bare gradvis med denne målsettingen.

I sitt testamente, diktert rett før sitt selvmord, bestemte Hitler at Goebbels skulle etterfølge ham som tysk rikskansler. Storadmiral Karl Dönitz ble utpekt til rikspresident. Fører-tittelen gikk dermed ut av bruk. Goebbels fikk bare bekle sitt embete bare en eneste dag. Han var isolert i Berlin, og hans reelle territorium utgjorde bare noen få kvadratkilometer. Det eneste han rakk å gjennomføre var et forsøk på å forhandle frem en våpenstillstand mellom Tyskland og Sovjetunionen. Da dette mislyktes, valgte han å begå selvmord fremfor å bli tatt til fange av sovjeterne. Magda valgte ikke bare å dø med ham, men bestemte at de også skulle ta livet av deres barn, for på den måten å hindre barna i å vokse opp i en post-nazistisk verden.

Likesom med Hitler, er detaljene omkring Goebbels' families selvmord og død delvis uklare; de var alene i dødsøyeblikket. Den vanlige forklaringen er at Goebbels og hans kone begikk selvmord ved å ta cyanid, men enkelte kilder hevder i stedet at Goebbels skjøt sin kone Magda og deretter seg selv. Like før hadde Magda, assistert av Hitlers personlige lege, dr. Ludwig Stumpfegger, forgiftet barna med cyanid. I henhold til ordre satte personalet i Førerbunkeren fyr på likene til både Joseph og Magda Goebbels. Da sovjeterne senere fant likene av Josef og Magda Goebbels, var de så forbrente at det ikke lot seg gjøre å fastslå den egentlige dødsårsaken med sikkerhet.