Sokrates

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Byste av Sokrates.

Sokrates (født 469 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en gresk filosof, og regnes for å være en av de viktigste personene i den vestlige filosofi.

Sokrates skrev ikke noe selv. Det vi vet om hans lære, stammer fra det andre har skrevet om han. I utgangspunktet refererer man til de platonske dialogene, men han blir også henvist til i verker av Xenofon og Aristoteles.

[rediger] Liv

Sokrates var den første filosofen fra Athen. Han levde i den antroposentriske perioden 450 f.Kr. - 400 f.Kr., samtidig med sofistene. Selv kom han ikke fra aristokratiet, hans far var billedhugger og hans mor var jordmor. Han var gift med Xantippe og de hadde tre barn. En av hans elever var Platon. Sokrates var faktisk den første Humanisten.

Sokrates var et svært sosialt menneske. Han hadde godt humør, var glad i å drikke, og fikk etter hvert et godt rykte for sine talegaver. Dette utnyttet han i stor grad. Han pleide å stanse folk midt på gaten eller på torget for å stille dem ubehagelige og nærgående spørsmål. Det var dette som skulle bli hans motstanderes hovedargument. Samfunnsstyret og sofistene mente nemlig at Sokrates påvirket ungdommen på en negativ måte og at han slik sett var en fare for samfunnet.

Da Sokrates ble dømt skyldig i denne forbrytelsen, fikk han valget mellom å bli forvist fra Athen eller få dødsstraff. Han valgte overraskende nok å akseptere sin dødsstraff, og drakk selv et beger gift som ble gitt til ham. Da han nektet å avstå fra sine prinsipielle verdier, ble Sokrates den første intellektuelle martyr. Sokrates døde i en alder av 70 år.

[rediger] Filosofi

Sokrates var en av grunnleggerne av humanistisk filosofi, en filosofi som setter mennesket og dets samfunn og kultur i sentrum. Hans tenkning betraktes som en reaksjon mot sofistenes skeptisisme, erkjennelsesteoretiske relativisme og verdinihilisme. Sokrates mente at det finnes noe allmenngyldig godt og rett. I dialoger skilte han seg også ut fra sofistene ved at man skulle overbevise deltakere i debatter, ikke overtale dem.

Sokrates var en spørrende filosof. Gjennom «sokratisk ironi» fikk han dem han pratet med til å buse ut med sine fordommer. Sokrates tvang sine samtalepartnere til å innse at mange av deres meninger var fordommer. På den måten kunne de kaste fra seg sine fordommer og klatre høyere opp i «erkjennelsens stige». Den nye innsikten måtte komme innenfra. Derfor stilte Sokrates bare spørsmål.

Sokrates prøvde å «vekke» folk, å få dem til ikke bare å akseptere kunnskap, men også å tenke over dette først. Slik ville man oppnå sann innsikt. Denne pedagogiske fremgangsmåten kalles «maievtikk». Måten Sokrates samtalte på for å lede andre til større innsikt, kalles «sokratisk metode» eller «dialektisk metode».

Sokrates var absolutist. Han mente det fantes universelle verdier og normer. Han prøvde å komme frem til allmenngyldige definisjoner av begreper som godhet, sannhet og rettferdighet. Sokrates mente at riktig kunnskap (episteme) førte til riktig handling. Riktig handling førte igjen til lykke. Derfor var begrepsanalyse så viktig. Begrepsanalyse ga kunnskap, som igjen ga kunnskapsbæreren god moral og gjorde ham lykkelig. Dette bidro til å gjøre samfunnet bedre. Sokrates’ tanker og liv har vært en inspirasjonskilde for ettertidens filosofer.