Død

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Døden som motiv i kunsten er utbredt i de fleste kulturer. I Hans Baldungs Død og kvinne fra ca. 1519 er Døden framstilt som en skikkelse.

Død kan beskrives som enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til den organismen etterpå. Døden kan inntreffe for en hel organisme, eller bare deler av organismen. Det er f.eks. mulig å leve selv om et eller flere organer i kroppen dør. Det kan også hende at deler av kroppen til et individ som nylig har dødd fortsetter å være viksomme en tid. Dessuten er det slik at individuelle celler oppstår og dør hele tiden, og i løpet av et langt liv vil de aller fleste av cellene ha blitt erstattet av nye.

[rediger] Definisjon

I Norge er den juridiske definisjonen på død hos mennesker at ved foreligger irreversibel totalt opphør av alle hjernens funksjoner. Dette kan man fastslå på flere måter, enten indirekte ved å måle hjernens elektriske aktivitet (elektroencefalogram) eller ved å fastslå opphørt blodsirkulasjon i hjernen. At det ikke lenger går blod gjennom hjernen kan man vise med ultralyd eller røntgenkontrast (angiografi).

At hjernen ikke fungerer er ikke til hinder for at andre organer kan leve videre en stund, dersom vitale funksjoner som respirasjon blir opprettholdt kunstig. Dette er bakgrunnen for organdonasjon.

[rediger] Forestillinger

Døden rammer både dem med og uten krone på et fransk tarotkort. Ljåen symboliserer innhøsting og død.

Ugjenkallelighet brukes ofte som et av nøkkelpunktene for å beskrive døden. Hvis noen har dødd vil det ikke være mulig å bringe vedkommende tilbake til livet igjen ved medisinsk behandling. Når det gjelder døden og de spørsmål som oppstår i forbindelse med den, vil folks livssyn ha mye å si. Noen har en tro på åndelig eller fysisk oppstandelse, og noen tror på reinkarnasjon eller at man på en eller annen måte fortsetter å eksistere i en annen dimensjon. Dette er et av de viktigste spørsmålene innen religion. Andre tror at vitenskapen i fremtiden vil kunne vekke døde mennesker til live.

[rediger] Symboler

I kunsten er det helt fra antikken blitt brukt mange symboler for døden, særlig menneskers skjeletter og deler av disse. Iallfall fra middelalderen er dødningehode - også kalt hodeskalle - et vanlig symbol i både malerkunst og dekorasjoner. Dødningehodet kan være lagt på to krysslagte knokkelbein, eller disse kan være plassert nedenfor dødningehodet. I mange framstillinger, blant annet i norske segl og våpenskjold fra 1600-tallet, kan det vokse tre blomster opp fra issen på dødningehodet, som et symbol for liv etter døden.

En ljå kan symbolisere døden, men det er uvanlig når ljåen er brukt alene i kunsten.

Timeglass er i kunst, dekorasjoner, merker og emblemer brukt som symbol på at døden kommer og ikke kan unngås.

[rediger] Se også

• Liv
• Dødsstraff
• Dødsulykke - Selvmord
• Begravelse - Mumier
• Dødsrike - Gjenfødelse
• Dødsdansen
• Gravøl
• Eutanasi
• Biologisk død
• Klinisk død

[rediger] Eksterne lenker

Commons har mer multimedieinnhold relatert til Død