Egypt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jumhuriyat Misr al-Arabiyah جمهوريّة مصر العربيّة Den arabiske republikken Egypt

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	Arabisk
Hovedstad:	Kairo
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Hosni Mubarak Ahmed Nazif
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 29 1 001 450 km² 0,6 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 15 77 505 756 77,39/km²
HDI:	0,659 (rangert som nr. 119)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 18. juni 1953
Valuta:	Pund `(EGP)`
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	23. juli
Nasjonalsang:	«Bilady, Bilady, Bilady»
Toppnivådomene:	.eg
Kart over Egypt:

Den arabiske republikken Egypt er et land i nordøst-Afrika, og grenser mot Libya, Sudan og Israel. I nord har landet kyststripe mot Middelhavet og i øst mot Rødehavet. I 1922 fikk landet delvis uavhengighet fra Storbritannia, som hadde styrt siden 1882. Først etter andre verdenskrig fikk landet full uavhengihet. I dag har landet en hurtig voksende populasjon, som er den største i den arabiske verden.

De viktigste byene i landet er hovedstaden Kairo, Alexandria, Luxor, Port Said, Suez og Sharm el-Sheikh.

[rediger] Stat og styresett

Egypt er en republikk. Styret fortsetter å gjennomgå forandringer, og først nylig har man holdt egentlige valg. Presidenten er statoverhodet og øverste leder for landets militære styrker. Han utnevner visepresidenten, statsministeren, regjeringen, og ti medlemmer av nasjonalforsamlingen, som i alt har 454 medlemmer og er et ett-kammers parlament.

[rediger] Historie

Kheops-pyramiden

Hovedartikkel: Egypts historie

Den årlige næringsrike flommen til Nilen i kombinasjon med at området er delvis isolert av ørkener i øst og vest, la grunnlaget for fremveksten til en av verdens største sivilisasjoner. Et forent kongedømme ble grunnlagt rundt år 3200 f.Kr. av kong Narmer og en serie dynastier hersket i Egypt i de neste tre milleniumene. Det siste innfødte dynastiet, kjent som det 31. dynastiet, falt til Persia i 343 f.Kr. som grov ut forgjengeren til Suezkanalen og forbandt Rødehavet med Middelhavet. Senere falt Egypt til grekere, romere, bysantinere og perserne igjen.

Det var muslimske arabere som introduserte islam og det arabiske språket i det 7. århundre til egypterne som gradvis adopterte begge deler. Muslimske herskere som ble utpekt av det islamske kalifatet hadde kontrollen over Egypt i de neste seks århundrene. En lokal militær kaste, mamelukkene, tok kontroll rundt år 1250 og fortsatte å styre selv etter at Egypt ble erobret av ottomanerne i 1517.

Etter at Suezkanalen ble fullført i 1869, ble Egypt en viktig mellomstasjon for verdenshandelen. Men landet hadde også blitt svært gjeldstynget. For å beskytte sine investeringer, tok Storbritannia kontroll over Egypt styre i 1882, men nominell underordning til ottomanerne fortsatte til 1914.

Det egyptiske parlamentet hadde vært nesten helt uavhengig fra Storbritannia siden 1922 og iverksatte en ny grunnlov i 1923 under lederskapet til den populære revolusjonære Saad Zaghlul. Mellom 1924 og 1936 eksisterte der et kortlivet, men vellykket forsøk på å modellere Egypts konstitusjonelle styresett etter europeisk stil, kjent som Egypts liberale eksperiment. Britene beholdt riktignok en viss grad av kontroll som førte til fortsatt ustabilitet i styret. I 1952 tvang et militært coup d'état kong Farouk I, en konstituell monark, til å abdisere til fordel for sin sønn, kong Ahmed Fouad II.

Egypts hovedstad Cairo er den største byen i Afrika og Midtøsten

Den egyptiske republikken ble erklært 18. juni 1953 med general Muhammed Naguib som den første presidenten. Etter at Naguib også ble tvunget til å trekke seg i 1954 av Gamal Abdel Nasser, den virkelige arkitekten bak bevegelsen i 1952, tok sistnevnte makten som president og nasjonaliserte Suezkanalen som igjen førte til Suezkrisen i 1956. Nasser steg ut av krigen som en arabisk helt, og nasserisme fikk utstrakt innflytelse i regionen selv om den ble møtt av blandede følelser av egypterne selv, mange av dem hadde vært likegyldige ovenfor arabisk nasjonalisme.

Mellom 1958 og 1961 satte Nasser i gang med å danne en union mellom Egypt og Syria, kjent som Forente Arabiske Republikk. Dette forsøket ble også møtt med blandede følelser, og det var klart at mange egyptere ikke likte at navnet på deres land som hadde vedvart i tusenvis av år, plutselig var borte. Tre år etter seksdagerskrigen i 1967, hvor Egypt tapte Sinai til Israel, døde Nasser og ble etterfulgt av Anwar Sadat som presenterte sin maktovertagelse som en korrektiv revolusjon. Sadat endret Egypts lojalitet i den kalde krigen fra Sovjetunionen til USA, utviste sovjetiske rådgivere i 1972 og satte i gang den økonomiske reformen, intifah, mens han slo voldelig ned på religiøs og sekulær opposisjon. Egypts navn ble også gjeninnsatt.

Egypt satte sammen med Syria i gang et overraskelsesangrep på Israel i Yom Kippur-krigen i 1973. Selv om den ikke var en fullstendig militær suksess, var den etter de flestes syn en politisk seier. Både USA og Sovjetunionen intervenerte og en våpenhvile ble inngått mellom Egypt og Israel. Sadat inngikk fred med Israel i bytte mot Sinai i 1979, et trekk som var svært kontroversielt i den arabiske verdenen og som førte til at Egypt ble utvist fra den arabiske liga (de ble tatt inn igjen i 1989). Sadat ble myrdet av en religiøs fundamentalist i 1981 og etterfulgt av Hosni Mubarak.

[rediger] Regioner

Administrativt er landet del i 26 regioner:

Egypts provinser

[rediger] Demografi

Egypt er, med sine nesten 79 millioner innbyggere, Afrikas nest største land målt etter befolkning. Omtrent hele befolkningen bor langs Nilen eller i Nildeltaet. 90% av Egypts befolkning hører til Islam, resten er kristne (fortrinnsvis koptiske kristne). Ved siden av religiøst skille kan befolkningen i Egypt skilles mellom de som bor i byer og fellahin som bor på landsbygda.

Minoritene i Egypt er en liten gruppe beduiner, de berberspråklige siwaene (fra området rundt Siwaoasen) samt 90 000 flyktninger (70 000 palestinere og 20 000 sudanesere). Den tidligere så store jødiske minoriteten har i stor grad flyttet ut.

[rediger] Kultur

Egypts hovedstad Kairo er Afrikas største by og har i århundrer vært kjent som et senter for læring, kultur og handel. Det arabiske språkakademiet er ansvarlig for normering av det arabiske språket rundt i verden.

Egypt har et aktivt media- og kunstmiljø, og har hatt det siden sent på 1800-tallet. I dag er det mer enn 30 egyptiske satelittkanaler og over 100 spillefilmer produseres hvert år. Kairo har også blitt kalt «Østens Hollywood». For å styrke medieindustrien, spesielt mot konkurranse fra landene rundt Den persiske gulf, har det blitt bygget et stort mediesenter. Egypt er også det eneste arabiske landet med et operahus.

Noen kjente egyptiske kulturpersonligheter inkluderer forfatteren og nobelprisvinneren Naguib Mahfouz, sangeren Umm Kulthum og skuespilleren Omar Sharif.