Ernest Hemingway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobelprisen i litteratur
1954

Hemingway som soldat under første verdenskrig

Ernest Hemingway, døpt Ernest Miller Hemingway, (født 21. juli 1899 i Oak Park (Illinois), død 2. juli 1961 i Ketchum (Idaho)) var en amerikansk forfatter, som skrev med utgangspunkt fra sine utstrakte erfaringer fra Den første verdenskrig, Den spanske borgerkrigen, og Den andre verdenskrig. Hemingway var like mye kjent som eventyrer, krigskorrespondent og krigshelt, storviltjeger, storfisker, kvinnejeger (med fire ekteskap) og dranker, som forfatter. Likevel inspirerte han unge forfattere verden over med sin «isfjellteknikk»; den knappe, konsise minimalismen og og tilsynelatende nøytrale prosaen med utstrakt bruk av underliggende meninger. Hans fortellinger hadde betydelig innflytelse på utviklingen av skjønnlitteraturen på 1900-tallet og fikk han Nobelprisen i litteratur i 1954.

Hemingways litterære karakterer er ofte sterke mannlige individualister, ofte fortolket som projeksjoner av hans egen personlighet, som må makte eller uttrykke «verdighet under press». Mange av bøkene hans, som Og solen går sin gang (1926), Farvel til våpnene (1929), og Den gamle mannen og havet (1952) er nå ansett som klassikere verden over, og som en ‘kanon’ i den amerikanske litteraturen. Enkelte mener likevel at det er i novellene at han når sitt litterære høydepunkt.

Det ble sagt om Hemingway at han levde ut sine bøker. Mye av handlingen og omgivelsene i Hemingways tekster er basert på hans eget liv og egen livsstil. Alkoholkonsumet er én ting som går igjen i flere av hans romaner og noveller. Hans forfatterskap inkluderer ofte krig, storviltjakt, fiske og kunstnerliv, som var sentrale elementer i hans eget liv. Tyrefekting, som blir beskrevet i Og solen går sin gang, forelsket Hemingway seg i første gang han kom til Pamplona i Nord-Spania, der han fikk oppleve den årlige San Fermín-festivalen.

Hemingway var en del av de kunstnere som på 1920-tallet oppholdt seg i frivillig eksil i Paris, kjent som «Den tapte generasjonen», et navn gitt av Gertrude Stein. Livet i Paris beskriver han i boken En varig fest som kommer ut etter hans død i 1964. I Paris traff han blant annet personer som F. Scott Fitzgerald, mest kjent som forfatteren av Den store Gatsby og dranker, Ezra Pound, en amerikansk dikter, Pablo Picasso og James Joyce. Han beskriver hans forhold til Gertrude Stein, som en slags litterær mentor for ham, og hvordan han kunne vandre rundt fra kafé til kafé i Paris' gater, mens han skrev fortellinger.

Gjennom et turbulent, sosialt liv ble Hemingway gift fire ganger, foruten ulike romantiske forhold underveis, og fikk stor mediaoppmerksomhet. Syv år etter at han fikk Nobelprisen i litteratur, begikk han selvmord i 1961, etter å ha slitt med depresjon og uhyre høyt alkoholkonsum.

[rediger] Verker

[rediger] Romaner

Skrivebordet Hemingway arbeidet ved på Key West

(1925) The Torrents of Spring
(1926) The Sun Also Rises (Norsk overs. 1929: Og solen går sin gang). Filmatisert 1957.
(1929) A Farewell to Arms (Norsk overs. 1930: Farvel til våpnene). Filmatisert 1932 og 1957.
(1937) To Have and Have Not (Norsk overs. 1938: Den ene mot de mange). Filmatisert 1945.
(1940) For Whom the Bell Tolls (Norsk overs. 1946: Klokkene ringer for deg). Filmatisert 1943.
(1950) Across the River and Into the Trees (Norsk overs. 1951: Over floden og inn i skogene).
(1952) The Old Man and the Sea (Norsk overs. 1952: Den gamle mannen og havet). Filmatisert 1958.
(1962) Adventures of a Young Man
(1970) Islands in the Stream (Norsk overs. 1971: Øyer i havstrømmen). Filmatisert 1977.
(1986) The Garden of Eden (Norsk overs. 1987: Edens have)