Jesus Kristus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Artikkelen er en del av serien
Kristendom

Treenigheten

Gud Fader
Jesus Kristus
Den hellige Ånd

Bibelen

Gudshus

Kleresi

Hovedretninger

Kunst og symboler

Andre emner

Jesu fødsel fra San.Maria i Trastevere i Roma

Jesus Kristus var en historisk person, en jøde fra Nasaret og Guds sønn ifølge Det nye testamente og trossamfunn innen kristendommen. Han ble dømt til døden og henrettet av romerne i begynnelsen av det første århundre i Jerusalem, og oppstod fra døden ifølge den kristne tro. Han inngår i de aller fleste varianter av kristendommen i Den hellige treenighet sammen med Gud Fader og Den Hellige Ånd. Jesu liv og forkynnelse er grunnlag for Det nye testamente, særlig for de fire evangeliene.

Innhold

1 Historiske kilder
2 Jesus i tiden før sin offentlige virksomhet
3 Jesu offentlige virksomhet
4 Jesu død
5 Jesu oppstandelse
6 Hans misjon
7 Andre religioners syn på Jesus Kristus
8 Referanser
9 Se også
10 Eksterne lenker

[rediger] Historiske kilder

Kristne kilder

De tidligste kilder som omtaler Jesus finner man i Det nye testamente. Paulusbrevene er de eldste, skrevet fra ca år 50. Evangeliet etter Markus er skrevet omkring år 60-90, Evangeliene etter Matteus og Lukas år 80-135 og Evangeliet etter Johannes omkring år 95-120. Apostlenes gjerninger er skrevet omkring år 80-130 og Johannes Åpenbaring ca år 90-95.

Det finnes en rekke mer og mindre fullstendige manuskripter fra de tidligste kirkefedrene, skrevet i perioden ca år 80-250 ^[1].

Romerske og jødiske kilder

Den romerske historikeren Suetonius nevner at det under keiser Claudius i år 49 var uro mellom jødene i Roma fordi noen av dem fulgte en «Chrestos» eller «Chrestus» (Jesus skal ha blitt henrettet mellom år 26 og 36 da Pontius Pilatus var prokurator), noe som kan være en henvisning til uro mellom jøder og kristne^[2].

Den romerske historikeren Tacitus skriver rundt år 115 at en Kristus ble henrettet av Pontius Pilatus, prokurator i Judea^[3].

Plinius den yngre, romersk guvernør i Lille-Asia, skriver ca år 112 et brev til keiser Trajan for å spørre hva han skal gjøre med de kristne som synger lovsanger «til Kristus som til en gud»^[4].

Man finner også Kristus nevnt hos Josefus, en jødisk historiker født ca år 33, som i år 93 gav ut en jødisk verdenshistorie, som av enkelte har blitt brukt som vitne om Jesu oppstandelse. Gjennom et tillegg som kalles «testimonium flavianium» forteller han om henrettelsen av Jesus. Men dette ble tilføyet eller redigert inn omkring år 400, etter alt å dømme av Biskop Eusebius av Cæsarea. Dette er en av mange identifiserte teksttilpasninger som er gjort gjennom den tidlige kirkehistorien. I de originale Josephus-tekstene er blant annet Herodes, Pontius Pilatus og Johannes Døperen nevnt, men altså ikke Jesus Kristus. Josephus omtaler forøvrig også steiningen av Jakob, «bror av Jesus, han de kaller Kristus».

[rediger] Jesus i tiden før sin offentlige virksomhet

Jesus ble ifølge Bibelen født i Betlehem, eksakt tidspunkt er omdiskutert (se Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel). Hans mor var Maria. Ifølge Bibelen skal hun skal ha blitt gravid ved Den Hellige Ånd. Josef, Marias mann, hadde ingen kjødelig forbindelser til Jesus, men virket som en oppdragende farsfigur. Jesus hadde fire brødre og minst to søstre. Hans «far» Josef arbeidet som håndverker, og familien virker å ha anstrengt seg for å bevare de jødiske tradisjonene. For eksempel hadde Jesu brødre alle jødiske navn og familien besøkte Jerusalem hver påske, noe som må ha vært en dyr reise på den tiden.

Det finnes lite informasjon bevart om Jesu liv i tiden før hans offentlige virksomhet. Evangeliene gir oss to korte fortellinger: I Matteus-evangeliet (2. kap.) fortelles det at Maria og Josef måtte flykte med den nyfødte Jesus til Egypt for en tid. Og i Lukas-evangeliet (2. kap.) møter vi Jesus som tolvåring i tempelet i Jerusalem.

Jesus var fortrolig med de hellige jødiske skriftene skrevet på hebraisk og talte folkespråket arameisk og sannsynligvis litt gresk som var verdensspråket på den tiden.

Det er spekulert rundt hvorvidt evangeliene plasserte fødselen i Betlehem for å korrespondere med profetier i Det gamle testamente. [1]

[rediger] Jesu offentlige virksomhet

Jesu siste timer på korset, malt av Albrecht Altdorfer

Jesu offentlige virksomhet begynte med at han lot seg døpe av Johannes Døperen. Etter dette trakk han seg for en kort stund tilbake for å faste i ørkenen (der Jesu fristelse fant sted), før han begynte sin virksomhet. Han samlet en del tilhengere rundt seg, blant annet tolv disipler.

Hans liv og lære stod i offerets tegn, og han brukte lignelser, paradokser og undergjerninger for å forklare og understreke sitt budskap. På grunn av sin store medynk med folket, begynte han å helbrede syke og trøste fattige. Han rettet krasse angrep mot de rike, de lettvinte, de umoralske og de selvtilfredse fariseerne. Hans lære, som enkelte mener blir oppsummert i Fadervår, forteller om en barmhjertig Gud.

Jesu offentlige virke regnes vanligvis for å ha vart i ca. 3 år, og pågikk for det meste i Galilea med Kapernaum som hovedplass, men Jesus reiste også til Judea og Jerusalem.

Jesus begynte sin forkynnelse da han var rundt 30 år gammel, og fortsatte til han ble henrettet, 33 år gammel.

[rediger] Jesu død

Jesus døde om våren, på påskedagen den 14. nisan (abib) ifølge den jødiske kalender. (Mat. 26:2; Joh. 13:1–3; 2.Mos. 12:1–6; 13:4) Dette året falt påsken på den sjette dagen i uken (fra solnedgang torsdag til solnedgang fredag, etter jødenes måte å regne døgnet på). Dette framgår av Johannes 19: 31, som sier at «denne sabbaten var en stor høytidsdag». Dagen etter påskedagen var alltid en sabbatsdag, uansett hvilken ukedag den falt på. (3.Mos. 23: 5–7) Men når denne spesielle sabbaten falt sammen med den vanlige sabbaten (ukens sjuende dag), ble den kalt en «stor» sabbat/høytidsdag. Jesus døde således fredag den 14. nisan, omkring kl. 15. (Lu 23:44–46)

Ifølge den kristne tradisjon ble Jesus naglet til et kors (to bjelker som krysser hverandre). Men Bibelen bruker imidlertid det greske ordet «staurós» når det skriver om Jesu henrettelsesredskap. Mange bibler oversetter dette ordet med «kors». Men den opprinnelige betydningen av ordet «staurós» er lik det gammelnorske ordet «staurr», altså en påle eller pæl.

Dette blir bekreftet av oppslagsverket Vine's Expository Dictionary: «Stauros: Betyr først og fremst "en oppreist pæl eller stake". En slik forbrytere ble naglet til ved henrettelse. Både substantivet og verbet stauroo, "å feste til en stake eller pæl", er opprinnelig atskilt fra den kirkelige formen - to bjelker som utgjør et "kors". Formen til sistnevnte har sin opprinnelse i gamle Kaldea, og ble brukt som et symbol på guden Tammuz.»

I Galaterne 3:13 skriver Paulus følgende: «Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» Her siterer Paulus fra 5. Mosebok 21:22,23, hvor det klart er tale om en pæl/tre, ikke et kors.

Dette er noe som også kan ses i Vatikanmuseet i Roma. Tidlig kunst skildrer Jesus henrettet på en pæl, mens de litt nyere bildene bruker korset.

Mange kristne retninger velger å holde på den kristne tradisjonen, og bruker korset som symbol for Jesu død; mens andre retninger, som f.eks. Jehovas vitner, avviser bruken av kors i tilbedelsen.

[rediger] Jesu oppstandelse

Ifølge Bibelen (Det nye testamente) stod Jesus opp fra de døde tredje dag etter korsfestelsen. Seieren over døden er ifølge de kristne et avgjørende tegn på hans guddommelige natur.

[rediger] Hans misjon

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Énbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» - Johannes 3,16-17

"For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden.." Johannes 18:37

[rediger] Andre religioners syn på Jesus Kristus

De kristne holder Jesus for å være Guds sønn. muslimer har Jesus som en av de 25 Islams profeter. Andre religioner hvor Jesus har en sentral plass er bahá'í, mandaenaisme, manikeisme og en del retninger av New age. I den rabbinske (fariseiske) jødedommen regnes ikke Jesus som en profet.

Sunni -og shia muslimer tror ikke at Jesus ble korsfestet, men at han ble tatt opptil himmelen av Gud og vil bli sendt av Gud for å bringe fred og orden i verden.

I motsetning til sunni -og shia muslimer tror qadianibevegelsen at Jesus ble korsfestet men ikke døde. Senere ble han tatt ned og ble holdt i skjul for å ikke bli angrepet, og reiste til India for å forkynne de ti stammene fra Israel.