Beijing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forkortelse: 京 (pinyin: Jīng) | |
Tiananmenplassen |
|
Opprinnelse til navn | 北 běi - nord 京 jīng - hovedstad «Den nordlige hovedstad» |
Administrasjonsform | Kinesisk region |
KKP, Beijing kommitesekretær | Liu Qi |
Ordfører | Wang Qishan |
Areal | 16,808 km² (29.) |
Befolkning (2002) - Befolkningstetthet |
14,230,000 (26th) 847/km² (2.) |
BNP (2002) - per capita |
321.3 billion ¥ (15.) 22577 ¥ (2.) |
Nasjonaliteter (2000) | Hàn - 96% Manchu - 2% Hui - 2% Mongol - 0.3% |
Offisielt tre | Kinesisk arborvitae (Platycladus orientalis) Pagodetre (Sophora japonica) |
Offisiell blomst | Chrysanthemum (Chrysanthemum morifolium) Kinarose (Rosa chinensis) |
Antall underregioner | 18 |
Postnummer | 100000 - 102600 |
Retningsnummer | 10 |
Registreringsnummer | 京A, C, E, F, H |
京B (Taxier) | |
京G (Drabantbyer) | |
京O (Politi og myndigheter) | |
ISO 3166-2 | CN-11 |
Běijīng (北京, Hanyu Pinyin: Běijīng, Wade-Giles: Pei-ching; Postal System Pinyin: Peking (Uttale av Běijīng ), er hovedstaden i Folkerepublikken Kina. Den er en av Folkerepublikken Kinas fire bykommunener, hvilket vil si at byen er direkte underlagt staten i likhet med provinser (på samme måte som Oslo kommune ligger direkte under staten).
I selve bykjernen bor pr. 1.1.2006 7,6 millioner personer. Běijīngs forvaltningsområde bor 15,2 millioner, av disse er 11,85 millioner registrerte innbyggere, og 3,4 er midlertidig bosatte (liudong rénkou)
Beijing er Kinas politiske og kulturelle sentrum, mens Shànghǎi kan sies å være landets økonomiske sentrum. På grunn av sin lange historie har Beijjing en enestående kulturarv. Mest kjent er Tiānānmén Den himmelske freds plass, og keiserpalasset og templene i Gùgōng Den forbudte by, som siden 1987 har stått på UNESCOs lister over Verdens kulturarv
Běijīng skal arrangere Sommer-OL 2008.
[rediger] Byens navn
Navnet betyr «nordlig hovedstad», mens Nánjīng betyr «sydlig hovedstad» og Dōngjīng (Tōkyō, Japan). I perioder hvor Běijīng ikke har vært rikshovedstad, har den båret navnet Beiping. Den tidligere norske stavemåten, Peking, var basert på transkripsjon fra uttalen i sydkinesiske dialekter. Men i Nordkina og i standardkinesisk er uttalen Běijīng (Tonem-tengene bety henholdsvis fallende - så stigende tonefall på e-en, og høyt vedvarende tonefall på i-en.
[rediger] Bydeler
Byen uten forsteder er inndelt i åtte bydeler
- Chaoyang (朝阳区: Cháoyáng Qū)
- Chongwen (崇文区: Chóngwen Qū)
- Dongcheng (东城区: Dōngchéng Qū)
- Fengtai (丰台区: Fēngtái Qū)
- Haidian (海淀区: Hǎidián Qū)
- Shijingshan (石景山区: Shíjǐngshān Qū)
- Xicheng (西城区: Xīchéng Qū)
- Xuanwu (宣武区: Xuānwǔ Qū).
I Beijings omgivelser finnes ytterligere seks bydeler. Disse ble gjort om fra herredskretser til bydeler mellom 1986 og 2001.
- Mentougou (门头沟区: Méntóugōu Qū)
- Fangshan (房山区: Fángshān Qū) – herredskretsen Fangshan til 1986
- Tongzhou (通州区: Tōngzhōu Qū) – herredskretsen Tongxian til 1997
- Shunyi (顺义区: Shùnyì Qū) – herredskrets Shunyi til 1998
- Changping (昌平区: Chāngpíng Qū) – herredskrets Changping til 1999
- Daxing (大兴区: Dàxīng Qū) – herredskrets Daxing til 2001.
Lenger vekk fra bykjernen finnes ytterligere to drabantbyer som i 2001 ble gjort om fra herredskretser til bydeler, og to herredskretser.
- Pinggu (平谷区: Pínggǔ Qū) – herredskrets Pinggu til 2001
- Huairou (怀柔区: Huáiróu Qū) – herredskrets Huairou til 2001
- herredskretsen Miyun (密云县: Mìyún Xiàn)
- herredskretsen Yanqing (延庆县: Yánqìng Xiàn).
Provinser: Anhui | Fujian | Gansu | Guangdong | Guizhou | Hainan | Hebei | Heilongjiang | Henan | Hubei | Hunan | Jiangsu | Jiangxi | Jilin | Liaoning | Qinghai | Shaanxi | Shandong | Shanxi | Sichuan | Yunnan | Zhejiang
Autonome regioner: Guangxi | Indre Mongolia | Ningxia | Tibet | Xinjiang
Byprovinser: Beijing | Chongqing | Shanghai | Tianjin
Spesielle administrative regioner: Hong Kong | Macao