Bibelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Illuminert håndskrevet latinsk Bibel fra Belgia, 1407

Gutenbergs første Bibel

Bibelen (gjennom latin fra gresk βιβλιος «små bøker») er en samling av kanoniske skrifter innen jødisk og kristen religion. Bibelen er i sin helhet oversatt til 422 språk, Det nye testamentet til 1079 språk og deler av Bibelen til 876 språk. Totalt er altså hele eller deler av Bibelen oversatt til 2377 språk (2004)^[1] (omkring 4 milliarder eksemplarer). Over 90 prosent av jordens befolkning har adgang til i hvert fall en del av Bibelen på sitt eget språk. Ingen andre bøker, verken religiøse eller andre, kommer tilnærmelsesvis opp mot det.^{[trenger referanse]}

Innhold

1 Tilblivelse
- 1.1 Bibeltro syn
- 1.2 Bibelkritisk syn
2 Innhold
- 2.1 Det gamle testamente
- 2.2 Det nye testamente
3 Er Bibelens innhold blitt endret gjennom tiden?
4 Teologi
5 Noen utgaver
6 Se også
7 Referanser
8 Eksterne lenker

[rediger] Tilblivelse

Bibelens tilblivelse er gjenstand for mange debatter mellom bibeltro forskere og liberale eller bibelkritiske forskere. Selv om Bibelen er nedskrevet av mange forskjellige personer over en periode på 1600 år så inneholder den ikke en samling løsrevne stykker jødisk og kristen litteratur, men utgjør et velordnet, sammenhengende og logisk hele. Mens enkelte hevder at Bibelen inneholder selvmotsigelser, hevder andre at det ikke er noen selvmotsigelser i Bibelen, men at enkelte hendelser i beretningene kan forklares på forskjellige måter.

[rediger] Bibeltro syn

Omkring 40 menn har vært med på å skrive ned Bibelens budskap. Selv om det er mennesker som har skrevet ned ordene, så er det en alminnelig oppfatning blant religiøse at det ikke var sine egne oppfatninger de skrev ned, men at de skrev under inspirasjon - at Gud påvirket de til å skrive ned Hans tanker og ord. Bibelen selv hevder akkurat dette. 2. Peter 1:21 sier: «For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.»

Bibelen er blitt til over et lengre tidsrom enn noen annen bok. Moses begynte å skrive de hellige skrifter rundt 1500-tallet f.Kr., og siden da har det blitt føyd til hellige skrifter inntil en tid etter 443 f.Kr. Deretter var det et opphold på nesten 500 år, inntil apostelen Matteus skrev sitt evangelium. Nesten 60 år senere fullførte Johannes den bibelske kanon. Alt i alt er Bibelen blitt til i løpet av en periode på ca. 1600 år. Alle skribentene var hebreere (med unntak av Lukas).

[rediger] Bibelkritisk syn

Siden læren om Bibelen som Guds ord ikke er eksplisitt eller klart formulert i Bibelen, mener mange forskere at Bibelen har blitt til i løpet av lang tid og har gjennomgått utvikling, ikke bare rent litterarært og språklig, men også tematisk og teologisk. En populær tolkning har vært at det gamle testamente bygger på fire kilder som tildels har hatt forskjellige oppfatninger. Denne tanken har gjort seg gjeldende frem til i dag, med visse variasjoner. Andre vil hevde at Bibelen bygger på en sagatradisjon som forteller om Israels folk, uten at det gjør Bibelen mindre viktig som kulturhistorisk og religiøs tekstsamling.

[rediger] Innhold

Bibelen består av to samlinger av skrifter som innen kristen tradisjon oftest kalles Det gamle testamente og Det nye testamente. Disse skriftene utgjør Bibelens kanon.

[rediger] Det gamle testamente

Utdypende artikkel: Det gamle testamente

Det gamle testamente, eller de hebraiske skrifter, er en samling av hebraiske (og arameiske) skrifter som blir ansett for å ha vært endelig fastsatt ved begynnelsen av den moderne tidsregning. Det gamle testamente blir ansett som hellig i jødedommen, kristendommen, islam og bahá'í.

Det gamle testamente begynner med begynnelsen og forteller først om skapelsen av himmelen og jorden og forteller så i korte trekk om hvordan jorden ble beredt til bolig for menneskene, og hvordan mennesket ble skapt. I beretningen om hvorfor menneskene dør, blir det altoverskyggende temaet som går igjen i hele Bibelen, introdusert – hevdingen og rettferdiggjøringen av Guds overherredømme og den endelige gjennomføringen av hans hensikt med jorden. I forbindelse med Guds dom over det første menneskepar, nevner 1. Mos. 3:15 en «ætt». I flere religioner blir denne «ætten» knyttet til en messias som etter hver skulle stå fram for å gjennomføre Guds hensikt. Denne «ætten» blir nevnt igjen i 1. Mos. 22:18 da Gud sier til Abraham «og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord», og Over 800 år senere fikk Abrahams etterkommer kong David også en forsikring om dette. Over 1000 år etter Davids tid og 4000 år etter at profetien opprinnelig var blitt uttalt i Eden, trådte Jesus Kristus fram. Kristne mener at dette var den lovte messias, mens de som tilhører jødedommen aksepterer ikke Jesus Kristus som messias, de venter fortsatt på at messias skal stå fram. Gjennomføringen av Guds hensikt ved hjelp av Guds rike og messias er en rød tråd som går gjennom hele Bibelen - både det gamle og det nye testamente.

En viktig detalj ved de hebraiske skrifter er at de framhever viktigheten av Guds navn JHWH, da det er tatt med nesten 7000 ganger i teksten. Dette navnet blir i moderne bibeloversettelser som oftest gjengitt med «Jehova», «Jahve», «Herren» eller «Gud» (se: JHVH).

Etter hvert som jødene begynte å bosette seg i andre land, ble det behov for å oversette de hebraiske skriftene til andre språk. De eldste oversettelsene av Det gamle testamente er følgende oversettelser:

Den samaritanske Pentateuken: Denne inneholder bare de fem første bøkene av de hebraiske skrifter. Den er egentlig en translitterasjon (omskrivning) av den hebraiske tekst, fra hebraiske til samaritanske bokstaver (som ble utviklet fra gammelhebraisk skrift, som ble foretatt av samaritanene. Så når samaritanene leste denne teksten høyt, så var det i virkeligheten hebraisk de talte. Samaritanene blandet gudsdyrkelsen i Israel med sin egen gudsdyrkelse, og de aksepterte Pentateuken. Den alminnelige oppfattelsen er at denne omskrivningen er fra det fjerde århundre f.Kr., men enkelte forskere merer at den kan være fra det andre århundre f.Kr. Teksten inneholder ca. 6000 avvik fra den hebraiske teksten, men mange av avvikene er uvesentlige detaljer.
De arameiske targumene: Det arameiske ordet targum betyr «oversettelse». Denne oversettelsen antok ikke sin endelige form før omkring det femte århundre e.Kr. Den regnes ikke som en nøyaktig oversettelse, men som frie omskrivninger av den hebraiske tekst; skjønt de kan gi opplysninger som teksten som kan være en hjelp til å forstå vanskelige passasjer i de hebraiske skrifter.
Den greske Septuaginta: Denne er den første og den viktigste av de gamle oversettelsene av de hebraiske skrifter. Denne ble fullført i løpet av det andre århundre f.Kr. Den var de gresktalende jødenes bibel, og ble mye brukt fram til Jesu og apostlenes tid.
Den latinske Vulgata: Det latinske ordet vulgatus betyr «alminnelig». Vulgata ble oversatt direkte fra de hebraiske og greske grunnspråk, til den tidens alminnelige latin, som lett kunne forstås av alminnelige mennesker i Vest-Romerriket. Denne oversettelsen ble utarbeidet omtrent fra år 390 til 405 e.Kr.
Den syriske Peshitta: Den delen av Peshitta som omfatter De hebraiske skrifter, var i det store og hele en oversettelse fra hebraisk, muligens laget på 100-tallet eller 200-tallet e.Kr.

[rediger] Det nye testamente

Utdypende artikkel: Det nye testamente

Det nye testamente (også kjent som De kristne greske skrifter) ble skrevet på den senantikke greske språkformen koiné, unntatt Matteus evangelium som opprinnelig ble skrevet på hebraisk. Det nye testamente er ansett som hellig i kristendommen, islam og bahá'í. Jødedommen anser ikke Jesus for å være Messias, og anerkjenner ikke Det nye testamente som kanonisk.

De fire første bøkene i Det nye testamente er evangelier, som er fire uavhengige historiske beretninger om Jesu liv og virksomhet. Den neste boken heter «Apostlenes gjerninger», og inneholder den kristne menighets historie fra den ble opprettet og videre framover i tiden til nesten 30 år etter Jesu død. De neste 21 bøkene er egentlig brev som skildrer menighetenes problemer, privilegier, forkynnelsesarbeidet, og deres håp. Til sist er boken «Johannes’ åpenbaring», som regnes som en forhåndsskildring av store framtidige begivenheter.

[rediger] Er Bibelens innhold blitt endret gjennom tiden?

Gjennom historien er det blitt laget nøyaktige avskrifter av Bibelen av profesjonelle avskrivere som gjorde seg usedvanlige anstrengelser for at avskriftene skulle bli nøyaktige. De første avskriverne ble kalt soferim, og de var pinlig nøyaktige. De talte hvert ord og hver bokstav som de skrev av. Hvis en eneste feil ble oppdaget så erstattet de hele avsnittet med et nytt, feilfritt avsnitt. Soferim gjorde enkelte endringer i teksten i beste hensikt, på grunn av overtro, men disse endringene ble påpekt av den gruppen avskrivere som etterfulgte soferim, nemlig masoretene. Masoretene var enda mer nøyaktige - de til og med utviklet et meget avansert system som skulle hindre skrivefeil. Den største synd for disse avskriverne var å endre teksten, eller enda verre, endre budskapet i de hellige skrifter, så de var ytterst nøyaktige i sitt arbeid. (Se Soferim og Masoretene)

Dette ble bekreftet da arkeologene fant de såkalte Dødehavsrullene. Før var de eldste bibelhåndskriftene man hadde, fra omkring 800- og 900-tallet e.Kr. Så fant de noen bokruller med bibeltekst i Qumran, i nærheten av Dødehavet, deriblant en skriftrull som inneholdt Jesajas bok. Eksperter på gamle skriftarter daterte skriftrullen til mellom 125 og 100 f.Kr. I 1990 ble det så foretatt en analyse av skriftrullen ved hjelp av karbon-14-metoden, som daterte den til mellom 202 og 107 f.Kr. Den var altså omkring 1000 år eldre enn da kjente bibelhåndskrifter. Mange ventet seg store endringer i bibelteksten, og at enkelte bøker i Bibelen måtte oversettes på nytt.

Men professor Julio Trebolle Barrera, som er med i den internasjonale gruppen som utgir Dødehavsrullene, sier: «Jesaja-rullen utgjør et ugjendrivelig bevis for at jødiske avskrivere gjennom en periode på mer enn tusen år har sørget for en svært nøyaktig og grundig overlevering av bibelteksten.» Andre som har arbeidet med Dødehavsrullene bemerker at de eneste forskjellene er stavemåte, grammatikk, og enkelte skrivefeil, mens at betydningen i budskapet er i all vesentlighet ikke noe annerledes.

Mange religiøse hevder at hvis Gud har evnen til å få mennesker til å skrive ned hans tanker, så har Han også evnen til å passe på at budskapet ikke blir endret med tiden. Det at budskapet i Bibelen er blitt så lite endret gjennom historien blir blant enkelte framholdt som bevis for at nettopp det har skjedd.

[rediger] Teologi

Tradisjonelt er forskningsfeltet inndelt i isagogikk eller innledningsvitenskap, som angår skriftenes litterære art, tilblivelse og forfatterskap, tekst- og kanonhistorie, som er utforskningen av de eldste bibelhåndskriftene og utviklingen mot en skriftsamling som av kirken ble ansett som kanon, eksegese eller fortolkning, som er utleggelsen av tekstene og hvor metodene kan variere, og bibelteologi som er den systematiske, tematiske fremstilling av tekstenes teologiske posisjoner.

Se også teologi