Historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For andre betydninger, se Historie (litteratur).

Historie er en gren i vitenskapen innen det humanistiske feltet. Ordet historie stammer fra det greske ordet historia som betyr viten. Historie er oppfatninger om fortid, skapt av ettertidens mennesker.

Innhold 1 Klassifikasjoner 2 Historiske kilder 3 Historie og førhistorie 4 Historiografi 5 Historiske metoder 6 Historiens lærdom 7 Se også 8 Litteratur 9 Eksterne lenker

[rediger] Klassifikasjoner

Det er flere forskjellige måter å klassifisere historisk informasjon:

• Kronologisk
• Geografisk
• Nasjonalt
• Etnisk
• Emne

Noen mennesker har kritisert historiske studium og sier at det har en tendens til å bli for fokusert på politiske hendelser, væpnede konflikter og kjente personer og at dypere og mer betydelige forandringer i idéer, teknologi, familieliv og kultur trenger mer fokus. Nylig utvikling i historiefagets praksis har forsøkt å utvide fagets rammer.

[rediger] Historiske kilder

Historikere skaffer seg informasjon om fortiden fra forskjellige kilder som skrevne eller trykte nedtegnelser, mynter eller andre håndverksgjenstander, bygninger, monumenter og intervjuer. For moderne historie inkluderer disse primærkildene også fotografier, film, lyd- og videoopptak. Forskjellige måter å angripe temaet på kan være vanligere i studiet av noen perioder enn i andre, og perspektivet varierer mye.

Historiske nedtegnelser har blitt laget av forskjellige grunner:

• Administrative, som f.eks. folketellinger, skattelister og kommersielle nedtegnelser
• Politiske, glorifisering eller kritikk av ledere og betydelige personer
• Religiøse
• Kunstneriske
• Sportslige, her kan nevnes olympiaden
• Slektsforskning, det å kunne bevise slektsskap med store personer kunne være en viktig vei til makt
• Personlige brev
• Underholdning

[rediger] Historie og førhistorie

Da historiefaget ble profesjonalisert og vitenskapeliggjort på 1800-tallet i Tyskland, begrenset en fagets rammer til kun å bruke skriftlige kilder fra politiske institusjoner. Senere har hvilke kilder som brukes blitt utvidet. Arkeologi, antropologi og andre vitenskaper gav ny informasjon og til og med teorier om menneskelig historie. Noen tradisjonelle historikere stilte spørsmål ved om disse nye studiene virkelig var historie siden de ikke var begrenset til det skrevne ord. Et nytt begrep førhistorie dukket opp for å tilpasse resultatene av disse nye feltene hvor de gav informasjon om tiden før skriftlige kilder.

I det 20. århundre ble det kunstige skillet mellom historie og førhistorie problematisk. Historikere så utenfor tradisjonell politiske historiske beretninger med en ny angrepsvinkel som økonomisk, sosial og kulturell historie, hvor alle støttet seg på forskjellige kilder. I tillegg brukte «førhistorikere» som Vere Gordon Childe arkeologi til å forklare viktige hendelser i områder som tradisjonelt var historiens felt. Skillet ble også kritisert på grunn av sin innebygde ekslusjon av visse sivilisasjoner som de sør for Sahara og Amerika før Columbus. I senere tiår har skillet mellom historie og førhistorie stort sett forsvunnet.

I dag er der ingen generelt akseptert definisjon for når historien begynner. Generelt blir historie i dag sett på som studiet av alt som er kjent om menneskelig fortid, men selv dette skillet blir utfordret av nye felter som storhistorie. Kilder som kan belyse denne fortiden er muntlig historie, lingvistikk og genetikk som alle har blitt akseptert av historikere i hovedstrømmen.

[rediger] Historiografi

Historiografi er studiet av historiefagets egen historie. Siden det ikke finnes én objektiv versjon av historien vil alle historiske fremstillinger være preget av historieskriverens ideologiske og faglige syn. Derfor studiet av historiografi føre til selvrefleksjon. Gjennom å se hvor preget tidligere tiders historieskrvning var av sin samtids ideologi, blir man klar over en ens egne "objektive" historiesyn ikke er objektivt i det hele tatt.

Eksempel 1: Da Snorre beskrev Norge i vikingtiden minnet vikingene oppførsel, språk, livssyn og politiske syn "tilfeldigvis" svært mye på islendinger på 1200-tallet, ikke 900-tallspersoner.

Eksempel 2: Forut for EU-avstemningen i 1994 skrev historikere som var motstandere av norsk medlemskap historiefremstillinger som viste hvor ille den 434-årlige unionen med Danmark var (høye skatter, krig m.m.), mens historikere som var positive til norsk medlemskap påpekte hvor positiv de mente unionen med Danmark var (Økonomisk vekst, tilgang til Europeisk kultur etc.). Begge versjoner av historien kan sies å være riktige, men ideologisk ståsted bestemte hvordan tolkningen av epoken skulle bli.

En form for historisk spekulasjon kjent som kontrafaktisk historie har også blitt adoptert av noen historikere som et verktøy for å vurdere og utforske mulige resultat dersom visse hendelser ikke hadde skjedd eller hadde skjedd annerledes. Dette ligner, men må ikke forveksles med, sjangeren alternativ historie innen skjønnlitteraturen.

[rediger] Historiske metoder

Betydelige historikere som har drevet frem historiske studiemetoder inkluderer Leopold von Ranke, Lewis Bernstein Namier, Geoffrey Rudolph Elton, G.M. Trevelyan og A.J.P. Taylor. I løpet av 1960-årene forandret historikerne seg fra å være episke fortellere som hadde en tendens til å glorifisere nasjonen eller individene til mer reflekterte fremstillinger. Franske historikere intoduserte kvantitativ historie, brukte bred informasjon for å følge livet til typiske individer og var viktige i etableringen av kulturell historie. Amerikanske historikere, motivert av borgerrettighetenes periode, fokuserte på tidligere oversette etniske, rase og sosioøkonomiske grupper. I nyligere år har postmodernismen utfordret verifiseringen og behovet for studier av historien på grunnlag av at all historie er basert på personlig tolkning av kilder. I hans bok In Defense of History forsvarte Richard J. Evans, en professor i moderne historie ved universitetet i Cambridge, verdien av historie.

[rediger] Historiens lærdom

I tillegg til å være et interessant studieemne i seg selv, hevder historikere ofte at historiestudiet gir oss verdifull lærdom med tanke på tidligere suksess og nederlag til ledere, økonomiske system, styreformer og andre temaer som gjentar seg i historien. Fra historie kan vi lære faktorene som fører til veksten og fallet av nasjonalstater eller sivilisasjoner, motivasjoner for politiske handlinger, effekten av samfunnsfilosofi og perspektiver på kultur og teknologi.

Et av de mest kjente sitatene om historie og verdien av å studere historie er av den spanske filosofen George Santayana og sier: «De som ikke kan huske fortiden er dømt til å gjenta den.» Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel bemerket i sin historiefilosofi at: «Hva historie og erfaring lærer oss er dette: at folk og regjering aldri har lært noe av historien eller handlet på prinsipper trukket ut av den.» Dette ble omskrevet av den britiske statsministeren Winston Churchill til: «Det eneste vi har lært av historien er at vi ikke har lært av historien.»

Winston Churchill spilte på en annen historiefilosofi da han sa at «historien vil snill med meg for jeg akter å skrive den.» Churchill hadde vært journalist og var en svært innflytelsesrik skribent av memoarer, men det er trolig at hans spøkefulle kommentar ikke henviste til sitt eget litære forfatterskap, men var en variant av den berømte «historie er skrevet av seierherrene». I dette synet, får seierherrene i menneskelige konflikter fremstille sin egen versjon av historiske hendelser.

Et alternativt syn er at historiens krefter er for store til å bli forandret bevisst av mennesker, eller at selv om folk forandrer historiens gang, er de som flytter og rister denne verden vanligvis for selvopptatt til å stoppe opp og se på det store bildet.

Enda et syn er at historie ikke gjentar seg på grunn av unikheten i hver enkelt historisk hendelse. I dette synet kan spesifikke kombinasjoner av faktorer på ethvert øyeblikk i tiden ikke gjentas, derfor kan ikke kunnskap om hendelser i fortiden direkte og med fordel overføres på nåtiden. Dette synet blir utfordret i mindre metahistorisk terminologi med oppstyret om at historisk lærdom kan og skulle bli trukket ut av hendelser, og at nøye generalisering av unike hendelser er brukbare. For eksempel kan responsen på naturkatastrofer bli forbedret, selv om hver enkel katastrofe i seg selv er helt unik.

[rediger] Se også

Spesifikke studier og felt

• arkeologi
• kunsthistorie
• kronologi
• kulturhistorie
• diplomatisk historie
• økonomihistorie
• fremtidsstudie
• religionshistorie
• militærhistorie
• paleografi
• politisk historie
• vitenskapshistorie
• samfunnshistorie

[rediger] Litteratur

• Dahl,Ottar Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre Standardverket om historiefagets utvikling i Norge siste 200 år.
• Kaldal, Ingar: Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie Kort (110s) bok om fremveksten av kulturhistorie
• Kjelstadli, Knut Fortida er ikke hva den en gang var : en innføring i historiefaget 1990. Den mest brukte innføringboken i historiefaget
• Lunden, Kåre Biletet av fortida - innhogg i historisk fagteori
• Tretvik, Aud Mikkelsen Lokal og regional historie

[rediger] Eksterne lenker

• World History Timeline på Google Maps - Lag hendelser på en tidslinje og plott inn deres plassering på Google Maps
• History Forum Simaqian Studio - Online-samfunn for diskusjoner om verdenshistorien
• History Forum - Et samfunn for diskusjon om verdenshistorie
• Et omfattende blikk på populærhistorie fra 1950-årene til i dag - uke for uke.
• History Forum - Et historieforum for ungdom som fokuserer på moderne historie i tillegg til debatt.
• History Forums - History is Happening - Diskuter alle historiske emner, i tillegg til dagens hendelser i en akademisk setting.
• "Timelines of History" - En samling tidslinjer organisert i tid, steder og emner
• Internet History Sourcebooks Project Samling av historiske tekster som enten er frigitt eller kan kopieres fritt som presentert uten reklame for skolebruk.
• History Artikkel fra 1911 Encyclopedia Britannica.
• History of Nations - Tilbyr historie for hver enkel nasjon i verden.
• World History Web Resources: An Annotated Guide - Bibliotekaren Michael Lorenzen gir råd om leting etter historie på nettet.
• Historicalstatistics.org - Lenker til historiske økonomiske statistikker for forskjellige land og regioner
• Free History - En søkemotor som tar for seg sider som handler om historie
• Et eksempel på familiehistorie
• Wikibooks:History
• World History - en svært stor database av artikler som dekker de fleste tidsperioder, med en eneste tidslinje av historiske hendelser på verdensbasis.
• World History Blog - Blog som tar for seg forskjellige aspekter ved verdenshistorien
• WWW-VL: History Central Catalogue, European University Institute