Det nye testamente
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Under utvikling: Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.
 Artikkelen er en del av serien Kristendom |
| Treenigheten |
Bibelen
|
| Gudshus |
| Kleresi |
| Hovedretninger |
| Kunst og symboler |
| Andre emner |
Det nye testamente er den andre delen av den kristne Bibel og består av 27 greske skrifter forfattet av de eldste kristne. Skriftene omhandler Jesus Kristus og den tidligste kristne lære og forkynnelse, og utgjør den spesifikt kristne del av den bibelske kanon (normativ skriftsamling).
Disse skriftene kommer i tillegg til den del av den bibelske kanon som også godtas innen jødedommen, og som kristne ofte omtaler som Det gamle testamente.
Innledning
Innhold |
[rediger] Oversikt over skriftene
[rediger] Evangeliene
De fire evangeliene forteller historien om Jesus Kristus. Evangeliene dateres til mellom år 65 og år 100 e.kr. [1]. De som tradisjonen holder som forfattere av hvert av evangeliene er nevnt bak bøkene i oversikten. Disse forfatterene er i større og mindre grad omdiskutert i nyere forskning.
- Evangeliet etter Matteus, skrevet av disippelen Matteus
- Evangeliet etter Markus, skrevet av Markus, disippelens Peters tolk.
- Evangeliet etter Lukas, skrevet av Legen Lukas, en av Paulus' følgesvenner
- Evangeliet etter Johannes skrevet av disippelen Johannes
Det synoptiske problem omhandler de store likhetene man finner mellom de tre første evangeliene, hvor Markus kun har 35 vers som ikke finnes i Matteus og/eller Lukas. I tillegg har Lukas og Matteus mye felles stoff.
[rediger] Apostlenes gjerninger
Apostlenes gjerninger forteller den videre historien om disipplene etter at Jesus forlot Jorden. Boka er en fortsettelse til Evangeliet etter Lukas, og har samme forfatter, tradisjonelt legen Lukas. Lukas skrev evangeliet og Apostlenes Gjerninger til en mann ved navn Teofilus.
[rediger] Paulus' brev
Disse brevene har tradisjonelt samme forfatter, Paulus, men moderne bibelforskning har skapt tvil omkring noen av brevene [2] 7 av brevene er det almen enighet om at er forfattet av Paulus selv, Romerbrevet, første og andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, første Tessalonikerbrev og Filemonbrevet. De andre 6 brevene har ett mer omdiskutert opphav, særlig gjelder dette første og andre Timoteusbrev og Titusbrevet. Når det gjelder opphavet til disse brevene går den ledene teorien ut på at disse er skrevet av Paulus dissipler, altså personer som stod Paulus nær og som etter hans død ønsket å føre hans teologi og lære videre. Brevene har nemlig et klart preg av Paulinsk teologi.
- Paulus' brev til romerne
- Paulus' første brev til korinterne
- Paulus' andre brev til korinterne
- Paulus' brev til galaterne
- Paulus' brev til efeserne
- Paulus' brev til filipperne
- Paulus' brev til kolosserne
- Paulus' første brev til tessalonikerne
- Paulus' andre brev til tessalonikerne
- Paulus' første brev til Timoteus
- Paulus' andre brev til Timoteus
- Paulus' brev til Titus
- Paulus' brev til Filemon
[rediger] Andre Brev
- Brevet til hebreerne
- Jakobs brev
- Peters første brev
- Peters andre brev
- Johannes' første brev
- Johannes' andre brev
- Johannes' tredje brev
- Judas' brev
[rediger] Åpenbaringen
[rediger] Tilblivelsehistorie
[rediger] Oversettelser
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Hvalvik, Reidar/Stordalen, Terje, «Den store fortellingen», 1999, ISBN 8254105456
