Katedral
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Artikkelen er en del av serien Kristendom |
| Treenigheten |
| Bibelen |
| Gudshus |
| Kleresi |
| Hovedretninger |
| Kunst og symboler |
| Andre emner |
En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme. På norsk brukes også ordet domkirke eller bispestol; om slike kirker i Norge brukes nesten utelukkende domkirke. Ordet kommer fra gresk καθεδρα via latin cathedra, som betyr «trone». Den tidligste bruk av ordet er kjent fra Tarragona i 516, der biskopens kirke omtales som ecclesia cathedralis.
Ordet katedral brukes også ofte om store og prestisjefylte kirker, noe som strengt tatt ikke er korrekt. I bispedømmet Roma er det Laterankirken som er pavens katedral, men det pavelige kapellet Peterskirken blir ofte oppfattet som byens hovedkirke.
Opprinnelig ble en katedral betjent av biskopen, men utover i middelalderen vokste de andre oppgavene biskopene måtte ta seg av, og ansvaret måtte overlates til andre. De liturgiske tjenester i katedralen ble derfor mer og mer overlatt til prester. Der det var mange prester involvert ble disse ofte skilt ut i et kapittel (eller domkapittel), med egne plikter og rettigheter.
I Den norske kirke omtales katedraler oftest som «domkirker», selv om også ordet katedral er i bruk. Presten som har hovedansvaret ved en domkirke kalles «domprost».
