Abraham
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abraham er en av av de viktigste personlighetene i Det gamle testamente. Han var sønn av Tarah og etterkommer av Noahs sønn Sem. Hans opprinnelige navn var Abram, men ble siden kjent som Abraham. Han var gift med sin halvsøster Sara. Han dro ut fra byen Ur i Kaldea (i det nåværende Sør-Irak), en hendelse som har blitt tidfestet til ca 1800 f.Kr. Etter lengre tids barnløshet tok Abraham hushjelpen Hagar som medhustru og fikk sønnen Ismael som regnes som arabernes forfar. Senere da Sara var nitti år gammel fikk hun også en sønn: Isak.
En av Bibelens mest dramatiske scener er da Gud setter Abraham på prøve og ber ham om å ofre sin egen sønn Isak. Da Abraham er i ferd med å drepe sin sønn blir han stoppet av en engel som sier til ham at han allerede har bevist sin lydighet.
Etter Saras død fikk han ytterligere seks sønner med medhustruen Ketura: Simran, Joksjan, Medan, Midian, Jisjbak og Sjuah.
Abraham regnes som stamfar til både israelitter, edomitter og midianitter.
Han er en sentral person i alle de tre monoteistiske religioner: Jødedom, kristendom og islam. Innen islam regnes han som en profet, og er kjent under navnet Ibrahim.
[rediger] Eksterne lenker
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
