Gresk språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gresk Ἑλληνικά (ʰEllēniká) |
|
Snakkes i: | Hellas, Kypros, Albania, Sør-Italia |
Region: | Balkan |
Antall brukere: | 12 000 000 |
Slektskap: | Indo-europeisk Gresk |
Offisiell status | |
Offisielt språk i: | Hellas, Kypros (EU) |
Normert av: | Intet organ |
Språkkoder | |
ISO 639-1: | el |
ISO 639-2: | gre (T) / ell (B) |
ISO 639-3: | ell |
Wikipedia på gresk Gresk på Ethnologue.com |
Gresk språk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Språket kan dokumenteres minst 3000 år tilbake i tid, og regnes for å være enda eldre. Gammelgresk var hovedspråk for den klassiske greske sivilisasjon, og et lingua franca for store deler av Lilleasia i romersk tid. Det var også et språk som dannede romere ble forventet å kunne. Siden Renessansen har det vært et viktig akademisk språk, dog under latin i status i de fleste slike sammenhenger. Det nye testamente ble skrevet ned på gresk. Språket har også gitt opphav til en rekke låneord i andre språk, spesielt innen medisin.
Nygresk er på mange måter forskjellig, blant annet gjennom påvirkning fra andre språk gjennom middelalderen, og ved store endringer i grammatikken. Slektskapet er dog meget klart, og en som leser nygresk vil oftest kunne forstå en stor del av en klassisk tekst og det meste av en nytestamentlig tekst.
Innhold |
[rediger] Historie
Gresk har blitt talt på Balkan siden 2. årtusen f.Kr.. Det tidligste beviset er linear B-tavler fra omkring 1500 f.Kr. Senere, i det 8. århundre f.Kr., ble det fønikiske alfabetet modifisert og tatt i bruk.
Man deler gjerne gresk språkhistorie inn i følgende faser:
- Bronsealder, –1100 f.Kr.
- Jernalder, 1100 f.Kr–700 f.Kr. (mykensk)
- Antikken, 700 f.Kr–600 e.Kr.
- Bysantinsk tid, 600 e.Kr–1453 e.Kr.
- Nygresk
[rediger] Nygresk
Hovedartikkel: Nygresk språk
Nygresk er et levende språk, og regnes som et av de mest ordrike, med mer enn 600 000 ord. Siden slutten på middelalderen har det eksistert i to former: Dēmotikḗ (Δημοτική, «det folkelige») og katharévusa (Καθαρεύουσα (Kaŧareúousa), «det rene»). Katharevusa er en klassiserende form, som særlig i 19. og 20. århundre ble brukt i litteratur, juridiske akter, vitenskapelige publikasjoner og på offentlige dokumenter. Demotiki er den vanligste formen for nygresk, som ligger nær talespråket, og det er denne som nå er offisisielt språk i Hellas, selv om man fortsatt ofte kan se katharevusa-former.
[rediger] Alfabet
Hovedartikkel: Gresk alfabet
Det greske alfabetet var opprinnelig en modifisert form av det fønikiske. Det ble tatt i bruk i det 8. århundre f.Kr., og gjennomgikk en rekke forandringer. I arkaisk tid finner man regionale forskjeller, der noen dialekter har ekstra tegn for særegne lyder. I klassisk tid ble det attiske alfabetet det dominerende, og det er dette som brukes i dag.
Majusklene er: ΑΒΓΔΕΖΗΘΙΚΛΜΝΞΟΠΡΣΤΥΦΧΨΩ
[rediger] Litteratur
Hovedartikkel: Gresk litteratur
Gresk litteratur forbindes oftest med den klassiske litteratur, som strekker seg fra Homer og Hesio i arkaisk tid og fram til hellenistisk tid, med et høydepunkt i klassisk tid med tragedie- og komedieforfattere som Aiskhylos, Sofokles og Aristofanes, filosofer som Platon og Aristoteles og historikere som Herodot og Xenofon, for bare å nevne noen.
Moderne gresk litteratur, før skrevet nesten utelukkende på katharevusa, men etterhvert mer og mer på demotiki, er særlig kjent gjennom forfattere som Nikos Kazantzakis og Elias Venezis. Språket og nasjonalfølelsen fikk et kraftig oppsving etter at Hellas fikk sin uavhengiget i det 19. århundre, og frigjøringskampen var lenge et fremtredende tema i litteraturen. Mange greske forfattere i nyere tid har også vært sterkt inspirert av den klassiske greske litteratur, særlig innen lyrikk.