Moses

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Moses har flere betydninger.

Moses av den spanske maleren José de Ribera

Moses eller Móshe eller Musa, sønn av Amram og hans kone Jochebed. Legendarisk hebraisk frigjører, leder, lovgiver, profet og historiker. Moses er i Bibelen den personen som regnes som israelittenes befrier fra trelldommen i Egypt og som deres leder den tiden de var i ørkenen. Han regnes som en av de viktigste personene både i jødedom, kristendom og islam.

[rediger] Moses i Bibelen

Moses er en av de viktigste personene i Bibelen, siden han mottok instrukser om israelittenes religion og den loven som ble kjent som Moseloven. Ifølge den hebraiske bibelen og Det gamle testamente var Moses den som ledet israelittene ut av fangenskapet i Egypt, og mottok De ti bud fra Gud på Sinaifjellet. Han fikk også åpenbart israelittenes religiøse lover og seremonier. Toraen inneholder livshistorien til Moses og hans folk inntil hans død, 120 år gammel.

Moses' største arv var kanskje å utvikle doktrinen om monoteisme, som ikke var utbredt på den tiden. Dette ble nedskrevet som det første bud. Han regnes som profet i alle de tre monoteistiske religionene: jødedom, kristendom og islam.

Moses ble født på en tid hvor den regjerende egyptiske monarken (farao) hadde kommandert at alle guttebarn som ble født av en israelitt i egyptisk fangenskap skulle la drepes ved å druknes i Nilen. Moses' mor la derimot sønnen i en kurv av sivstrå, som hun lot drive nedover Nilen. Da faraos datter var ute og badet fikk hun se kurven med den lille gutten i, og hun tok ham til seg. Moses vokste så opp ved faraos hoff. Som ung mann så han en dag hvordan en av faraos soldater mishandlet en israelittisk arbeider, og Moses ble sint og slo soldaten ihjel. Han fikk hjelp til å skjule liket, men måtte etter dette flykte ut i ørkenen og leve i skjul der.