Verdensspråk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Verdensspråk er et begrep med to forskjellige betydninger:
- Et språk som er brukt av mange mennesker over hele eller store deler av verden.
- Et planspråk skapt ut fra et håp om at det vil bli tatt i bruk av mange mennesker i hele verden.
Innhold |
[rediger] Virkelige verdensspråk
[rediger] Internasjonale språk i eldre tid
I første betydning er verdensspråk også brukt om språk som blei brukt i en del av verden, spesielt:
- Latin: Det er vanlig å si at latin var antikkens verdensspråk og latin var det viktigste verdensspråket fram til renessansen.
Latin var Romerrikets språk, og blei på det grunnlaget Den katolske kirkes språk. Med den vestlige kristendommen spredde det seg også utafor Romerrikets gamle område, og blei f.eks. administrasjonsspråk i Norge i middelalderen. Det latinske alfabetet, som er det aller mest utbredte i verden, er sammen med de latinske lånordene den aller mest internasjonale arven etter latin.
Ut fra en analogi med det kan man kanskje også si at:
- Gresk var et verdensspråk i Den gamle verden, og det greske og nær beslekta kyrilliske alfabetet og de greske lånordene er den mest internasjonale arven etter gresk
og at:
- Sumerisk var det første kjente verdensspråket i Den gamle verden, som også spredde kileskrift ut over enorme områder.
Begge språk var i bruk som administrasjons- handels- og kommunikasjonsspråk i store områder langt ut over de områdene der de opprinnelig blei snakka, sumerisk tilmed etter at det var blitt et dødt språk.
- Arabisk blei et meget stort internasjonalt språk i løpet av middelalderen, som blei skrevet og snakka fra Sør-Europa til store deler av Afrika og eterhvert Sørøst-Asia, spredde arabiske lånord så langt opp som til Norge og gjorde det arabiske alfabetet til et av verdens største.
- Kinesisk vokste til å bli administrasjonsspråk så langt sør som til Vietnam og så langt vest som til Sentral-Asia, og de kinesiske bokstavene og mange kinesiske ord spredde seg utafor dette området til Korea og Japan.
Mange flere store regionspråk fra eldre tid kan framheves, bl.a. persisk og tyskisk fra Sentral-Asia, quechua fra Sør-Amerika før Columbus, sanskrit fra det gamle India osv.
I nyere tid, fra 1400- og 1500-tallet, har
og særlig
vært i bruk på de fleste kontinenter og i store deler av verden i forbindelse med handel, kolonisering, misjon, osv.
[rediger] Verdensspråk etter den Franske revolusjon
Etter år 1800 med de borgerlige revolusjonenes seire i Europa og Nord-Amerika og kapitalismens og imperialismens gjennombrudd, blei særlig tre europeiske språk de dominerende verdensspråka:
- Fransk blei diplomatiets internasjonale språk og dannelsens språk, snakket av aristokratiet over store deler av verden, og seinere administrasjonsspråk i et stort antall franske kolonier og i mange stater ettersom koloniene blei sjølstendige.
- Tysk blei forskningas og vitenskapens språk i en periode på 1800-tallet og framover.
- Engelsk vokste først fram som et dominerende handelsspråk, og blei så et kolonispråk og etterhvert et administrasjonsspråk for store og små sjølstendige stater på alle kontinenter.
[rediger] Engelsk og dets konkurrentet
Med USAs framvekst til den dominerende verdensmakta og de store teknologiske framskrittene på 1900-tallet tok engelsk over stadig mer av rollene til fransk og tysk, blei det dominerende språket for diplomati og vitenskapelige publikasjoner, og blei dominerende i administrasjonen av flytrafikken, programmering av datamaskiner og på Internett, i underholdningsindustrien, turismen osv.
- Russisk fungerte som fellesspråket både for Sovjetunionen og for en stadig voksende blokk såkalt sosialistiske stater etter den andre verdenskrigen. Men russisk har gått veldig tilbake i betydning internasjonalt etter Sovjets sammenbrudd i 1990.
For omlag 50 år sida var de fleste oversettelser av bøker i verden til og fra de fire språka engelsk, tysk, fransk og russisk.
Seinere har mengden av publikasjoner økt enormt, bl.a. på kinesisk, spansk, japansk og mange mindre språk.
[rediger] Store språk i 2006
Offisielle språk i flest medlemsland i FN:
Offisielt språk i flest stater
Språk som er offisielt, aleine eller sammen med andre, i flest av FNs medlemsstater (fordi mange stater har flere offisielle språk, kan samme stat stå på flere lister:)
- engelsk - 55 stater:
- fransk - 32 stater
- spansk - 21 stater:
- arabisk 19 språk
FNs offisielle språk er
- arabisk
- engelsk
- fransk
- kinesisk
- russisk
- spansk
Engelsk og fransk er sekretariatets arbeidsspråk.
Språk som snakkes av flest - mest morsmålsbrukere i 2006:
- 1) kinesisk
- 2) hindi/urdu
- 3) spansk
- 4) engelsk
Hvis folk som bruker språket sekundært kommer med, blir engelsk nummer 2.
Størst på Internett - språka som hadde flest nettbrukere i 2005 var:
- 1) engelsk
- 2) kinesisk
- 3) japansk
- 4) tysk
[rediger] 2000-tallets verdensspråk?
Ut fra den nåværende utviklinga er det grunn til å vente at innen 5 år vil kinesisk være størst og spansk nr. 3.
Internasjonale studier av kinesisk vokser nå veldig, ut fra Kinas enorme handel og veksten i kinesisk internasjonal masseturisme, som er anslått til over 100 millioner i året innen 2020.
Ut fra disse tendensene kan det se ut som om engelsk, kinesisk og kanskje spansk blir de viktigste verdensspråk i løpet av 2000-tallet.
Et problem med ethvert verdensspråk som får stor framgang, er at det blir et maktmiddel som gir store land som bruker språket økonomiske og politiske fordeler.
Derfor har framveksten av store verdensspråk alltid ført til motreaksjoner, som vi ser bl.a. mot engelsk i dag.
[rediger] Kunstige verdensspråk
I den andre betydninga av ordet verdensspråk - planspråk skapt for å forhåpentligvis brukes av store menneskemasser over hele verden en gang - har ingen forslag vært i nærheten av å lykkes.
[rediger] Esperanto
Det eneste planspråket som har oppnådd langvarig oppslutning og faktisk også en verdensomspennende utbredelse, bl.a. med brukere i de fleste stater som er i FN i 2005, er Esperanto. Esperanto har tilmed oppnådd enkelte internasjonale rettigheter, det blei i sin tid godkjent som klart språk for telegrafi, og noen ganger har stater foreslått det brukt i internasjonale organisasjoner, riktignok aldri med hell.
Oppslutninga om Esperanto er bare en liten del av sjøl mindre internasjonalt brukte språk som persisk eller malayisk i dag. Nøkternt rekna kan noen millioner ha lært en del Esperanto, men sansynlig antall som virkelig bruker det i dag er noen hundre tusen.
Esperantobrukerne kan likevel peke på at de har en relativt stor og virkelig internasjonal litteratur med flere titusen verdifulle oversatte verker. Og den internasjonale esperantobevegelsen gjør at det går an å reise ved hjelp av Esperanto, få hjelp og bli kjent med andre i land der man ikke kan språket, mange steder bo gratis osv.
Dessuten har de bevist at det går an å skape språk som er mye lettere å lære og bruke enn de store naturlige verdensspråka. Det er dokumentert at en kineser som lærer Esperanto bruker en brøkdel av tida som hun vil bruke hvis hun skal lære engelsk, det samme gjelder hvis hun er amerikaner og har valget mellom Esperanto og kinesisk. I tillegg er språket nøytralt og stiller alle likt, i motsetning til utlendinger og morsmålsbrukere som skal snakke sammen på et av de store naturlige verdensspråka.
Esperantistene vil altså hevde at de har bevist at språket fungerer og ideen er god. Det er bare oppslutninga som ikke er stor nok.
[rediger] Volapük
Bortimot tilsvarende oppslutning som Esperanto har bare et annet planspråk fått; Volapük i en kort periode på slutten av 1889-tallet. Da ble også Volapük diskutert på alvor som et mulig framtidig internasjonalt språk.
Som et kuriosum kan nevnes at Volapük skal ha vært anerkjent som havnespråk i en stor havn i Kina i en periode.
[rediger] Verdensspråkbevegelsen
Når Esperanto og Volapük likevel blir kalt verdensspråk er det ut fra deres hensikt. Volapük betyr verdensspråk, Esperanto blei publisert i 1887 med navnet Internacia Lingvo (internasjonalt språk), det samme navnet har Interlingua (publisert av IALA i 1952), som nok aldri har vært over 10 000 brukere. Og Universalglot, et riktig godt språkforslag fra 1800-tallet, som trolig aldri har blitt snakka i det hele tatt.
Alle disse språkene er skapt av tilhengere av Verdensspråkbevegelsen. Den har eksistert i hvert fall som en ide blant intellektuelle siden 1600-tallet og som en massebevegelse hele tida siden 1880. Den har stilt oppgava å skape et bedre verdensspråk, lettere å lære, nøytralt for alle.
Derfor kalles alle forslag til slike språk verdensspråk (noen ganger: kunstige verdensspråk) sjøl om de fleste av dem ikke har oppnådd å få så mye som en virkelig bruker.
