Kors
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et kors er en figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel. Korsformen brukes særlig som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn og som symbol på kristendommen og den kristne kirke.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Gjennom hele historien har korset vært brukt som et symbol i mange kulturer. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er Egypt mest kjent i så måte. Kors av mange slags typer er kjent fra så forskjellige steder som Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika. Dets opprinnelse er omdiskutert. Kors er et ganske enkelt tegn, så det er ikke overraskende at folk mange steder har tegnet det. Korset har de fleste steder hatt en religiøs tilknytning og har mange steder blitt sagt å bringe hell. Dets betydning har blitt forklart på mange måter. Det har for eksempel blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos. I dag er det mest brukt innen kristendommen, og forbindes med Jesu offerdød. Av den grunn brukes det ofte også som et symbol på døden.
[rediger] Former for kors
[rediger] Taukors
Taukorset består av en loddrett strek som på toppen har en kortere vannrett strek, lik bokstaven T. Ifølge den kristne tradisjon skal dette være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite idag. (Bibelen selv, og de eldste maleriske framstillingene på Vatikanmuseet i Roma, indikerer derimot at Jesus ikke døde på et kors i det hele tatt - se avsnittet om Jesu død i artikkelen Jesus Kristus.)
[rediger] Andreaskors
Andreaskorset består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Det har navn etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg.
[rediger] Gresk kors
Et gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.
[rediger] Latinsk kors
Et latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er blitt den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.
[rediger] Solkors (hjulkors)
Solkorset består av et gresk kors (se ovenfor) innenfor en sirkel. Endene på selve korsets armer berører sirkelen. Denne figuren er en gammel grafisk figur som kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Vi har den i norske helleristninger, segl og bumerker. Fra 1930-årene forbindes figuren i Norge først og fremst med Nasjonal Samling og er derfor lite brukt etter 1945. Navnet solkors synes å være tatt i bruk på 1800-tallet og et mer treffende navn er hjulkors. Figuren minner mer om et hjul med eiker enn en solfigur som normalt viser stråler fra en sirkel eller annet midtpunkt. I nazistiske teorier settes figuren i forbindelse med hakekors og varianter av dette, særlig når hakene er buede og de med litt velvillig fortolkning kan minne om et roterende hjul med lyn- eller flammestråler.
