Josefus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flavius Josefus (hebraisk יוֹסֵף בֶּן מַתִּתְיָֽהוּ Yosef ben Matitjahu), født år 37 eller 38, kanskje død kort etter år 100, var en jødisk historiker.
[rediger] Biografi
Josefus oppgav at hans far var av presteslekt og hans mor en ettekommer av hasmoneerne. Som ung undersøkte Josefus de tre religiøse partiene fariseerne, saddukeerne og essenerne. Han oppholdt seg en tid ute i ødemarken sammen med en eremitt. Til sist ble han tilknyttet fariseerne.
Josefus ble med på en skipsreise til Roma for å tale noen fangede judeeres sak. Imidlertid forliste skipet, og av de 600 personene som var med, var han en av bare omkring 80 som overlevde. Han ble fascinert av romernes kultur og makt, og ønsket av judeerne skulle samarbeide med romerne heller enn å kjempe mot dem til sin egen undergang.
Tilbake i Palestina ble han allikevel kommandant over en gruppe av soldater som motstod romerne. De holdt til i en festning i Jotapata. Denne festningen ble med tiden inntatt av noen romere under ledelse av Vespasian. Da han ble tatt til fange, klarte han å innynde seg for Vespasian ved å si at han snart kom til å bli keiser. Siden ble han kjent med Vespasian og hans familie, og han begynte å bruke deres navn, Flavius.
Deretter fungerte han som en megler mellom romerne og judeerne. Under de siste kampene mot romerne forsøkte han å overtale judeerne til å slutte å kjempe. Det førte imidlertid ikke frem. Ikke desto mindre var han selv øyenvitne til mange av de tingene han skrev om.
[rediger] Skrifter
De verkene han skrev som er overlevert frem til i dag, er Ioudaike archaiologia ("Jødisk forhistorie"), Peri tou Ioudaikou polemou ("Den jødiske krig"), Pros Apiona ("Mot Apion"), Iosephou bios ("Josefus’ liv").
Førstnevnte beskriver Bibelens historie fra skapelsen til Josef og deretter Israels historie i de eldste tider frem til Makedonertiden. Skriftene følger i stor grad Bibelens syn, med tillegg som er basert på tradisjoner. Den jødiske krig beskriver deretter tiden fra Antiokos IV Epifanes til Jerusalems ødeleggelse. Her beskrives blant annet Herodes-dynastiet. Mot Apion er et skrift hvor han beskriver judeernes religion og tradisjoner.
Disse gir uvurderlig informasjon om Palestinas historie. Han er den første utenombibelske forfatter som nevner Johannes døperen, Jesus og Jakob, «Herrens bror».
Han sies også å ha vært den første som brukte ordet teokrati.
