Messias
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uencyklopedisk: Denne artikkelen bør enten slettes eller få en grundig opprydning i henhold til våre standarder og retningslinjer.Messias og messianisme i Det gamle testamente
Innhold |
[rediger] Om begrepene
Messias og messianisme er allmenne religionsvitenskapelige begreper. Deres bruk er begrunnet i en frelses- og forløsningslengsel. De fleste messianske bevegelser er oppstått med bakgrunn i politiske befrielsesutopier. Vi møter i faglitteraturen tre forskjellig forståelser av begrepet.
- Definisjon av messias (etter WordNet)
- 1. Messias, Kristus - enhver forventet frelser
- 2. Jesus Kristus, sett på av de kristne som den forventede frelser
- 3. Jødenes forventede konge, jødenes lovede og forventede frelser
Også den bibelske messianisme har sine røtter i politiske konstellasjoner, men har etter en tid mistet kontakten med røttene og blitt brukt om befrielse fra synd og skyld. Begrepene går tilbake til det heb. verbet masjach (םשח). Masjach betegner en handling der det smøres (salves med) olje (misjchah, םשחה). Belegg for dette finnes bl.a. i salvingen av Saul, David og Absalom.
Det er mulig å skjelne mellom pluralistiske formuleringer og andre fortellinger i Samuelsbøkene og Kongebøkene. De pluralistiske formuleringer viser seg sikkert å være den eldste form for kongesalving (2 Sam. 2,4; 5,3). 2 Sam. 5,3 beskriver salvingen som andre del av en kontraktsinngåelse.
I bruken av verbet masach kann det skjelnes mellom fire stadier:
| Pluralistiske formuleringer | Bruk ved bestemte historiske hendelser | Teologisering | Profetisk tradisjon | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2 Sam. 2,4a; 5,3; Dom. 9,8.15 o.a | 1 Kong. 1,32ff | 1 Sam. 16,1ff | 1 Kong. 19,15ff; 2 Kong. 9,3ff | |||
| Av menn / de eldste | Gjennom prestene | JHWH gjennom profetene | Gjennom profetene | |||
| Salving som del av en kontraktshandling | Salving ved Gihon. Folkets akklamasjon | Utvelgelse av JHWH; Åndsformidling | Gjennom profetene | |||
- Subjektet mssch forekommer bare i forbindelse med JHWH. Et unntak er Dan. 9: Der står msjch i status absolutus som terminus technicus for ypperstepresten. Av dette kan vi si grovt at det er en kronologi som ligger bak.
Messianismens historie er dypt forankret i kongedømmet historie. Det begynner kongelig og ender opp prestelig som vi skal se under.
[rediger] Messianismens historie
I de følgende overveielser over messianismen må også belegg der begrepet selv ikke forekommer trekkes inn.
[rediger] David/Salomo overleveringen
Grunntekster innenfor denne overleveringen er 1 Kong. 1 og 1 Sam. 16. I 1 Sam. 16 (ettersalomonsk) finner vi først forestillingen om en guddommelig initiert salving med uttrykket JHWH’s salvede (Herrens Messias). Denne teksten inneholder en salvingsetiologi: «Sannelig, for JHWH står en salvet». Opprinnelsen til begrepet må sees i sammenheng med den judeiske kongeideologi med dens egyptiske bakgrunn. Selve tittelen vant raskt utbredelse i Jerusalem.
Vi kan oppsummere begrepets bruk innenfor denne delen av Det gamle testamentes overlevering som følger:
- Begrepet er et uttrykk for et forhold til JHWH
- Det definerer kongens status ved hjelp av utvelgelsesforestillinger og egyptiske kongeidelologiske tradisjoner.
- Begrepet muliggjør en integrasjon av den judeiske kongeforestilling med fremtidige forestilling om JHWH’s kongerike.
[rediger] Kongesalmene
Kongesalmene må ikke forveksles med JHWH-kongesalmene, der JHWH selv fremstilles som konge, men er i stedet de salmene der det dukker opp kongeideologi. Messiasbegrepet nemlig dukker opp i kongesalmene. Salmene viser en eksplisitt beskeftigelse med den judeiske kongeforståelse. Også om vi regner med en ettereksilsk nedskriving av Salme 89 og 132 er linjen til David tydelig. Tydelig blir forståelsen i Salme 2 (føreksilsk). Kongeforståelsen finner vi i vv. 6-9. Nærmere bestemt så utgjør typene sønneforhold til Gud og verdensherredømme de sentrale tankeføringer i kongeforståelsen her. Likevel ligger aksenten på «embedet» og ikke på herredømmet.
- I tronbestigningen på Sion åpenbares hemmeligheten at JHWH er kommet inn i verden og at han vil vise seg handlekraftig. Denne handlekraften er formet i en svært krigersk forestilling. Det handler om å slå ned alle makter som truer forestillingen om JHWH-som konge. Krig og vold tilhører her selve kongebegrepets privilegium.
Et innsnitt skjer i 587 (Jerusalems fall): Makt og vold blir ikke sett lenger på som måten JHWH hersker på. Og ut av det vokser forestillingen om det messianske kongerike
[rediger] Eksiltiden
I Jes. 45,1-7 er det eneste belegg for eksiltiden (det store eksil i Babylon). Det er en nyformulering av messiastittelen. Messias tittelen blir
- utvidet ut over de davidiske konger (Kong Kyros som JHWH’s salvede)
- vurdert som en profetisk autoritet
- som konge tildelt rollen som den som skal overta, men som ikke har overtatt.
Anstøtet til Deutero-Jesaja forblir antakelig bare singulært, men viser likevel et forsøk på uttrykke kongeforestillingen på en annerledes måte.
Salme 2 har nok ikke tatt vare på den historiske virkelighet. I Sak. 4 blir en visjon av en messiansk embedsinnsettelse formulert, etter forbilde i 5. Mosebok (Deutronomium) 16,18-18,22. Denne midnattsvisjonen viser at i det største mørke lyser Guds lys. Her står menorahen rett og slett for Guds lysende åpenbaring og fremtoning. Med oliventrærne/ de som er innviet med olje menes det presten (Josva - den religiøse messias) og tempelbyggeren (Serubabel – den politiske messias),
[rediger] Prestelig og apokalyptiske overlevering fra den persiske og hellenistiske tid
På denne tiden, etter byggingen av det andre tempel, er messiastittelen bare brukt om prestene. Slik er det i 3. Mos. 4 (Ps-kilden): Uttrykket hakohen-hamasjīach (הכהן־הםשיח, 3. Mos. 4,3.5.16 ) fremviser ingen tilknytning tilbake til kongeforestillingen. Dermed er kampen i Sak. 4 mellom den politiske og den religiøse messias opphevet. I likhet med 3. Mosebok benytter også Dan. 9 som begrep for ypperstepresten (en «prins», nagīr).
I alle de refererte belegg over finner vi ikke en messias i vår tids forstand. Vi møter en messias som er jordisk og temporal. Hans oppgave er å samle Israel, forsvare de mot fiendene og utøve rettferdighet.
[rediger] De egentlige messianske forestillinger
Jes. 7,9; 11 og Sak. 9 er tekstbelegg for den egentlig messiasforestilling, også når begrepet messias ikke forekommer i tekstene. Oppbygningen av Jesajas minneskrift. Jes. 7,14-17: Immanueloraklet viser seg som en katalysator og blir av enkelte sett på som utgangspunktet for det messianske håp. Det er likevel viktig å skjelne mellom den opprinnelige setting (Sitz im Leben) og settinger senere når teksten reaktualiseres i forskjellige situasjoner. Teksten er muligens oppstått under den syrisk-efraimittiske krig, og har her sin første setting . Ikke Akas’ angst, men tvert imot JHWH’s kongeherredømme kommer til å bli avgjørende i krigen. Immanuel var et tegn for det at JHWH gir assistanse når det oppstod dødelige trusler. Men dette tegn må gripes i tro. Enkelte forskere mener at her ligger messianismens fødsel i Det gamle testamente og det handler om Guds kongeherredømme.
En ny historisk setting: I eksiltiden ble Jes 7 tradert videre og nytolket. Teksten blir nå mottatt som en løfte om et nytt fremtidig kongedømme. Gud vil være den som er med sitt folk. Jes 9,1-6 blir føyd inn i det såkalte Jesajas minneskrift og Jes 11,1-9 blir føyd til på slutten.
| Fredskongens fødsel | Det nye kongedømmets fødsel | Utøvelsen av makten i kongedømmet | ||
|---|---|---|---|---|
| Jes 9 | Jes 7 | Jes 11 | ||
| 1 Det skal ikke lenger være mørke for det land som er i trengsel. Før i tiden førte Herren vanære over Sebulon-landet og Naftali-landet. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan og Galilea, der andre folkeslag bor.
2 Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys;over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram.3 Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. De gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg i kornhøsten, som en jubler når hærfang skiftes. 4 For åket som tynget folket, stangen over nakken på det og staven som driveren brukte, har du brutt i stykker som på Midjans dag. 5 Ja, hver støvel som trampet i stridsgny, og hver kappe som er tilsølt med blod, skal brennes opp og bli til føde for ilden. 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. 7 Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver. |
10 Herren talte igjen til Akas og sa: 11 «Krev deg et tegn fra Herren din Gud! Krev det nede i dødsriket eller oppe i det høye!» 12 Men Akas svarte: «Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve.»
13 Da sa profeten: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, siden dere også tretter min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. 15 Rømme og honning skal han leve av på den tid da han får forstand til å forkaste det onde og velge det gode. 16 Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til begge de kongene du er redd for. 17 Over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært maken til siden Efraim skilte seg fra Juda – Assyrias konge.» |
1 En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter.
2 Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han dømmer ikke bare etter det han ser, og skifter ikke rett etter det han hører. 4 Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom. Men voldsmenn slår han med sin munns ris, ugudelige dreper han med et pust fra sine lepper. 5 Rettferd er beltet han har om livet, troskap er beltet om hoftene. 6 Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. 7 Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen. 8 Spedbarnet leker ved hoggormens hule, og veslebarnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til. 9 Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren, som vannet dekker havets bunn. 10 Den dagen skal folkeslag søke til renningen fra Isais rot. Han skal stå som folkenes samlingsmerke, og hans bolig skal være full av herlighet. |
||
[rediger] Jesaja 9
Jes 9 fremstiller det nye kongedømmet som en gave fra Gud. Kongedømmet fremstilles med en kombinasjon mellom kongeideologi og profetisk teologi på 700-tallet f.Kr.Rett og rettferd er tronens støtter, kongedømmets fundament: Rettferdighet vil igjen være kongedømmets kritiske regel. Samtidig beskrives skikkelsen med fire navn som i en del andre tekster anvendes om Gud, og far-sønn metaforikken er sentral i perikopen.
[rediger] Jesaja 7
Jes 11 vil vise at den frelsesfylte nyansats vil lykkes utover davidsdynastiet. Tekststedet forutsetter den forkynte dommen i Jes 7; 9 og 17 og følgelig davidsdynastiets undergang. Den nye hersker får følgende trekk:
- Han vil ikke la seg blende eller misbruke i sine avgjørelser
- Han skal hjelpe, og er således garantist for livet
- Han slår ned voldsmennene og tar livet av den ugudelige/forbryteren med ord
Her finner vi altså en slags (intern) kritikk av kongebildet som tegnes av Salme 2. I tjenersangene (Jes 40-55) videreutvikles denne kritikken.
[rediger] Jesaja 11 & Sakarja 9
Jes 11,6-9 viser resultatet av Guds herredømme, nemlig forandringen av verden gjennom Guds nærvær. Motivet i Jes 9 og 11 videreføres i Sakarja 9,9f. I denne hymnen hvor JHWH’s tilbakevendelse til Sion blir bejublet blir ”fattigtittelen” (han rir på et esel) overført. Predikatet fattig blir inntil da brukt om de undertrykkede. Kongen blir her fremstilt idet han gir avkall på menneskelige maktmidler. Temaet dom og frelse er her ikledd i temaet JHWH’s eskatologiske tilbakevendelse til Sion. Med Messias’ inntog til Sion blir det eskatologiske gudsherredømmet til virkelighet, som det har vært forkynt siden deuterojesaja (Jes 52).
[rediger] Sakarja 13
Sak 13, 7-9: I denne teksten gjøres det klart at Jahwes kongeherredømme kan bare opprettes i en endetidskamp. Denne forutsetter davidenes død (min Herre), som til tross for dette fører sitt folk på veien til den nye pakt. Det handler i denne teksten altså om endetidens davider.
Her bør man spørre seg om hvordan de forskjellige messianismer skal forstås, og hva messianismene betyr for dialogen mellom kristne og jøder.
[rediger] Presentisk og futuristisk messianisme
Ingen av de føreksilske belegg er messianistiske i dagens forstand. Messias er her samtidig og presentisk (jf. S. Mowinckels klassiske analyse). Eksilstidens krisesituasjon gav kongeideologien nye, vitaliserende, eskatologiserende og futuristiske trekk. Kongen blir i denne endetidens konge. Hjelp til å spore utviklingen kan vi finne hos de profetiske kongeprofetier og drives helt igjennom når den apokalyptiske litteratur ser dagen. Avhengigheten av de respektive aktualiteter, både presentisk og futuristisk, forhindrer en systematisering. Det finnes nemlig bare en tendens som viser inn i fremtiden. I forbindelsen mellom presentisk og futurisk eskatologi står kongesalmene. De har opprinnelig ingen forbindelse med messianisme, men ble om og om igjen tolket messiansk.
Det finnes ingen messianisme uten messiasforestillingen. Det gamle testamente kommer uten en messiasskikkelse, men gir gjennom å tegne opp en ideell skikkelse basis for frelsesforventinger. Som for eksempel i 1 Mos 3, 15 (Protoevangelium), 12,2f og 2 Mos 34,37. Tekster som i ettertid ble omtolket til å være messianske tekster
[rediger] Messias og messianisme som bindeledd mellom GT og NT?
Messianismens betydning har lenge vært omdiskutert. Kanskje først og fremst dens stilling som mulig bindeledd mellom Det gamle og Det nye testamente. Mens enkelte ikke ser messiasforventingen som bindeledd (Fohrer), andre i liten grad forbindelse mellom de messianske profetier og Kristus (Westermann), så vil andre betone Jesus som den lovede Messias.
Hvis man så gir Käsemanns tese rett, at Jesus ikke forsto seg selv som den lovede Messias, hvordan skal det da forklares at Jesu disipler kalte ham Messias? Har de prosjektert denne tittel på ham, eller inneholder denne tittel en dimensjon ved Jesu virke som ikke kan beskrives på noen annen måte? Også kergymaet (det forkynte budskap) må ha en saklig forbindelse til livet. Messianismen er kanskje ikke selve bindeleddet mellom GT og NT, men forholdet består ikke enkelt av en stor grøft mellom disse to.
Til spørsmålsstillingen må to trekk vurderes:
- Det må regnes med at messianismen fremstiller en gruinnleggende dimensjon ved Jesu virke, uten at Jesus med det har fremstilt seg selv som Messias (se dog Dunn). Ogs Det gamle testamente kjenner ikke til noen messianisme uten en Messias.
- Hvordan lar messiasproblemet seg metodiske bearbeide, uten teologisk og faktisk å la jødisk tankegods dominere? Bør man begynne i Det gamle testamentes tekster eller i Det nye testamentes tekster? Hvilken blikkretning skal man ha (jf. Sæbø)?
[rediger] Aktuell litteratur
- Albertz, Rainer A History of Israelite Religion in the Old Testament period [Vol I/II] (Oversatt av John Bowden), London: SCM Press, 1994 (1992)
- Becker, J. Messianic Expectation in the Old Testament. Translated by Green, D. E. Philadelphia: Fortress Press, 1980
- Day, J., red. King and Messiah in Israel and the Ancient near East, Procedings of the Oxford Old Testament Seminar, Journal for the Study of Old Testament Supplement Series 270. Sheffield: Sheffield Academic Press, 1998.
- Gressmann, H. Der Messias, Forschungen Zur Religion Und Literatur Des Alten Und Neuen Testaments ; 43. Gøttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1929
- Hess, R. S., G. J. Wenham og P. E. Satterthwaite. The Lord's Anointed : Interpretation of Old Testament Messianic Texts, Tyndale House Studies. Carlisle: Paternoster, 1995
- Laato, A. A Star Is Rising : The Historical Development of the Old Testament Royal Ideology and the Rise of the Jewish Messianic Expectations, University of South Florida International Studies in Formative Christianity and Judaism ; V. 5. Atlanta, Ga.: Scholars Press, 1998
- Lundager Jensen, Hans.J.: Gammel Testamentlig Religion – En Indføring, Fredriksberg C: Anis, 1998
- Miller, J.M. and Hayes, J.H., A History of Ancient Israel and Judah, London: SCM Press, 1986, s.307-39
- Mowinckel, S. Han Som Kommer : Messiasforventningen i Det Gamle Testamente og på Jesu Tid. København: G.E.C. Gads forlag, 1951
- Preuss, Horst D. Old Testament Theology [I/II] (Oversatt av Leo G.Perdue), Edinburgh: T&T Clark, 1996 (1992) i utvalg
- Sæbø, M., Zum Verhältnis von Messianismus und Eschatologie im AT, i: Jahrbuch für biblische Theologie 1993
- Thompson, T. L. The Messiah Epithet in the Hebrew Bible. Scandinavian Journal of the Old Testament 15, no. 1 (2001): 57-82.
- Waschke, E.-J. Der Gesalbte : Studien Zur Alttestamentlichen Theologie, Beiheft Zur Zeitschrift Für Die Alttestamentliche Wissenschaft ; Bd. 306. Berlin: de Gruyter, 2001
- Westermann, Claus Elements of Old Testament theology (Oversatt av Douglas W.Stott), Atlanta: John Knox Press, 1982 (1979)
- Zimmerli, Walther Old Testament Theology in Outline, Edinburgh: John Knox Press, 1978
