Kleresi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Artikkelen er en del av serien Kristendom |
| Treenigheten |
| Bibelen |
| Gudshus |
| Kleresi |
| Hovedretninger |
| Kunst og symboler |
| Andre emner |
Kleresi, også kalt presteskap eller geistlighet, er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen. Ordet kommer fra gresk κληρος, som i metaforisk forstand betyr «arv». De som tilhører kleresiet kan kalles klerikere eller klerker.
Organiseringen av kleresiet, hvilke oppgaver de utfører og deres status i forhold til andre troende varierer mellom de forskjellige religioner. De er vanligvis ansvarlige for ritualer av spesiell betydning, som for eksempel dåp, omskjæring, konfirmasjon, ektevigsel og begravelse.
I norsk middelalder var klerkene de som forvaltet skriftkulturen. Etter som kongemakten fant det tjenlig å skrive ned lover, eiendomsfortegnelser o.l., ble klerker rekruttert også til annen skriving enn den religiøse. Etter hvert ble ordet klerk (norrønt klerkr) brukt om en skrivefør person i sin allminnelighet.
[rediger] Kristendom
Tradisjonelt finnes det tre grader innenfor det kristne kleresiet: Diakon, prest og biskop. Innenfor disse gradene kan det også finnes flere nivåer, som for eksempel erkebiskoper.
Ikke alle kirkesamfunn har alle de tre gradene, og kleresiets status varierer sterkt fra å ha en svært sentral rolle innenfor all offentlig gudsdyrkelse til å være de fremste blant likemenn. Noen kirker har ikke noe kleresi, men i stedet utvalgte personer som leder menigheten, uten at disse har noen varig spesiell status.
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
