Isbre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En isbre er en stor mengde av snø og is som ligger på land, men også er i bevegelse. Denne definisjonen kommer fra den svenske glasiologen Hans Wilhelmsson Ahlmann. En fordel med denne definisjonen er at den skiller isbreer fra snøfonner som mer eller mindre tilfeldig har blitt liggende igjen fra året før.
Den største isbreen i Norge (og på det europeiske kontinent) er Jostedalsbreen.
I verden er det ca. 80 000 isbreer, men antallet synker på grunn av den globale oppvarming. En isbre blir dannet ved at det faller mer snø på et sted en det smelter flere år på rad. I Norge er det per i dag ca 1600 isbreer. De ble dannet under bronsealderen for 2500 år siden.
En bre er delt opp i to soner. Den ene sonen er næringsområdet. Her faller det mer snø enn det smelter, den andre sonene er avsmeltingsområdet. Her smelter det mer snø enn det faller. Skille der det smelter like mye som det faller kalles likevektslinja. Forholdet mellom mengden snø som faller og mengden snø som smelter kalles massebalansen. Smeltevannet renner ofte ut gjennom en tunnel nederst på breen. Utgangen til tunnelen kalles breporten.
De 4 viktigste bretypene er:
- Botnbre
- Platåbre
- Dalbre
- Innlandsis
En botnbre ligger i en skålformet forsenkning i en fjellside. Det er breen selv som har erodert ut skålen den ligger i. Dette er den vanligste bretypen.
En platåbre er en stor bre som ligger oppå et fjellplatå. En platåbre består ofte av mange mindre breer som har smeltet sammen. Den har ofte også utløpere som er dalbreer. Et eksempel på en platåbre er Jostedalsbreen.
En dalbre er ofte en utløper fra en platåbre. Denne slynger seg nedover en dal som ligger under platåbreen. Et eksempel på en dalbre er Nigardsbreen. Den er en utløper fra Jostedalsbreen.
Innlandsis er den største typen bre. I lengre perioder med mye kulde kan en platåbre vokse seg stor, og dekke et helt kontinent. Eksempler på innlandsis i dag er Antarktis og Grønnland.
En isbre er i bevegelse og kan bevege seg på følgende måter:
- Plastisk strømning
- Sklidning på et lag av vannmettet sediment.
Når breer eroderer kan de skape alpine landformer.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Verdt å vite spesial (mp3-fil for nedlasting) Verdens isbreer smelter. Det setter Vannforsyningen til millioner av mennesker i fare, isbresjøer truer med å utløse flodbølger over landsbyer, ja - selv jordskjelv blir det flere av når breene krymper. Mange tar bresmeltingen som et synlig bevis på den globale oppvarmingen, men sammenhengen er mer komplisert enn som så.
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
