Aluminium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||
Generelt | |||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Navn, Symbol, Nummer | Aluminium , Al, 13 | ||||||||||||||||||
Chemical series | poor metals | ||||||||||||||||||
Group, Period, Block | 13 (IIIA), 3, p | ||||||||||||||||||
Tetthet, Hardhet | 2700 kg/m3, 2.75 | ||||||||||||||||||
Utseende | sølvgrått![]() |
||||||||||||||||||
Egenskaper | |||||||||||||||||||
Atomvekt | 26.981538 amu | ||||||||||||||||||
Atomradius (calc.) | 125 pm (118 pm) | ||||||||||||||||||
Kovalent radius | 118 pm | ||||||||||||||||||
van der Waals radius | no data | ||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Ne]3s2 3p1 | ||||||||||||||||||
e- 's per energinivå | 2, 8, 3 | ||||||||||||||||||
Oksids (Oxide) | 3 (amphoteric) | ||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert (FCC) | ||||||||||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||||||||||
Tilstand | Fast form (paramagnetic) | ||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 933.47 K | ||||||||||||||||||
Kokepunkt | 2792 K | ||||||||||||||||||
Molart volum | 10.00 ×10-6 m3/mol | ||||||||||||||||||
Energi ved koking | 293.4 kJ/mol | ||||||||||||||||||
Energi ved fusjon | 10.79 kJ/mol | ||||||||||||||||||
Damptrykk | 2.42 E-06 Pa at __ K | ||||||||||||||||||
Lydfart | 5100 m/s at 933 K | ||||||||||||||||||
Annet | |||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 1.61 (Pauling scale) | ||||||||||||||||||
Varmekapasitet | 900 J/(kg*K) | ||||||||||||||||||
Elektrisk ledningsevne | 37.7 106/(m·ohm) | ||||||||||||||||||
Varmeledningsevne | 237 W/(m*K) | ||||||||||||||||||
1st ionization potential | 577.5 kJ/mol | ||||||||||||||||||
2nd ionization potential | 1816.7 kJ/mol | ||||||||||||||||||
3rd ionization potential | 2744.8 kJ/mol | ||||||||||||||||||
4th ionization potential | 11577 kJ/mol | ||||||||||||||||||
5th ionization potential | 14842 kJ/mol | ||||||||||||||||||
6th ionization potential | 18379 kJ/mol | ||||||||||||||||||
7th ionization potential | 23326 kJ/mol | ||||||||||||||||||
8th ionization potential | 27465 kJ/mol | ||||||||||||||||||
9th ionization potential | 31853 kJ/mol | ||||||||||||||||||
10th ionization potential | 38473 kJ/mol | ||||||||||||||||||
Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||
SI units & STP er brukt hvor ikke annet er spesifisert. |
Aluminium er et metallisk grunnstoff med en sølvfarget glans. I kontakt med luft dannes et tynt oksidasjonslag på overflata som forhindrer videre korrosjon. Aluminium veier omtrent en tredel av stål og kobber.
I ren form har aluminium lav styrke. For de fleste anvendelser benyttes derfor aluminiumlegeringer som er smibare og lette å bearbeide i maskiner og ved støpning. Aluminium har utmerket korrosjonsmotstand og holdbarhet. Det er ikke magnetisk.
Fakta:
- Kjemisk betegnelse: Al
- Atomnummer: 13
- Atommasse (u): 26,989
- Densitet (g/cm³): 2,68
- Smeltepunkt (°C): 660,33
- Kokepunkt (°C): 2519
- Krystallstruktur: Flatesentrert kubisk (FCC)
[rediger] Fremstilling
Aluminium fremstilles industrielt gjennom en smelteelektrolyse hvor aluminiumoksid løses i en smelte som hovedsakelig består av kryolitt. I elektrolytten vil aluminiumoksidet reduseres til aluminium som felles ut i bunnen av cella, ved katoden. Oksygenet reagerer med karbon ved anoden og danner CO2- eller CO-gass.
[rediger] Sveising
Ved sveising av aluminium brukes normalt enten Mig eller TIG. Selve grunnmaterialet blir svekket ved siden av sveisen, men sveise strengen kan oppnå like stor styrke som det opprinnelige grunnmaterialet. Andre sammenføynings metoder er ofte å foretrekke, for eksempel nagling eller liming.
[rediger] Helsefare
Aluminiumsstøv kan føre til lungeforandringer i form av økt bindevevsdannelse og emfysem. Akutt kan man få metallfeber og irritasjoni luftveier og i øynene. Ved sveising av Aluminium vil også andre legeringselement forgasses og er forbundet med betydlig helsefare hvis ikke friskluftmaske brukes.
Se også:
![kjemistubb](../../../upload/shared/thumb/2/24/Chemistrylogo.png/20px-Chemistrylogo.png)